bilindustrien

Hvis du er flyktning og har fått oppholdstillatelse, har barna eller ektefellen din i dag ett år på seg for å søke om familiegjenforening. KrF og Venstre har nå måttet gå med på å halvere det til seks måneder.
 
- Det vil vise seg om det å endre fristen til seks måneder, vil være akseptabelt innenfor bestemmelsene om retten til et familieliv. Jeg vil ikke sitte og si at dette ikke går gjennom, men det ligger noen vilkår her, og Frp vet veldig godt at de står der, sier Toskedal til Dagbladet.

I avtalen mellom partiene, skriver de dette: «Det forutsettes at denne endringen er i tråd med Norges internasjonale forpliktelser. Det tas sikte på at endringen trer i kraft i løpet av 2015». Det står altså tas sikte på, ikke skal tre i kraft.

- Det er et juridisk stykke arbeid som må gjøres her. Saken må nå gjennom den vanlige saksbehandlingen. Det er regjeringen som vil ta fatt på den, og da vil justisdepartementet se på om dette er i tråd med internasjonale regler, sier Toskedal til Dagbladet.

- Vet ikke om de blir gjennomført

Venstre er også usikre.

- Er det sikkert at Frp’s endringer her vil la seg gjennomføre?

- Nei, det vet vi ikke. Punktet med å redusere fristen fra tolv til seks måneder må det avklares juridisk før det kan iverksettes, og der vet vi ikke 100 prosent, sier  Venstres André Skjelstad til Dagbladet.

SEIF sier at avtalen kan få dramatiske og triste konsekvenser for langt flere asylbarn enn det KrF og Venstre nå hjelper. De hevder dette på lang sikt kan ramme tusener av barn og få dramatiske konsekvenser. Hvis det blir slik i praksis, mener jusprofessor Mads Andenæs at det kan stride med EMK.

- Bundet av EMK

Han får støtte fra den erfarne asyladvokaten Fridtjof Feydt.

- Jeg er litt i tvil om dette går. Blir det for problematisk med familiegjenforening, og det er mange som rammes, så kommer det lett i strid med EMKs bestemmelser om retten til familieliv, sier Feydt til Dagbladet.

Han påpeker at Norge er bundet av EMK og at bestemmelsen også er tatt inn i norsk lov.

- Vi er helt bundet på det. Hvis vi ikke følger det og innfører noe som strider med EMK, så må det gjøres om. Og vi må betale erstatning, sier Feydt til Dagbladet.

Organisasjonen SEIF, som jobber med familiegjenforeningssaker, gikk i dag ut med stor bekymring for den nye asylavtalen. Jusprofessor Mads Andenæs deler deres bekymring.

- Det virker som dette er en innskrenking som kan få store konsekvenser og store skadevirkninger for mange mennesker. Min bekymring er at i vanlig norsk forvaltningspraksis, så vurderer man konsekvensene av politiske vedtak nøye før de treffes. Det ser ikke ut til å være ivaretatt her, sier Andenæs til Dagbladet.

Universitetslektor Eirik Bjørge ved University of Oxford sier det er langt fra klart at dette går klar av EMK artikkel 8.

- Dersom en halvtårsregel gjelder uten unntak, vil det lett kunne slå så galt ut i enkelttilfeller, at det blir et uforholdsmessig inngrep i retten til privatliv. Politiske hestehandler og pakkeløsninger står i en slik sammenheng særlig svakt, så det er for regjeringens del å håpe at grensen til EMK har vært nøye utredet, sier Bjørge, som jobber ved University of Oxford, til Dagbladet.

Han er en av Norges fremste eksperter på menneskerettigheter.

- Domstolen i Strasbourg har siden Abdulaziz mot Storbritannia i 1980-årene strammet mer og mer inn i denne sammenheng, slik at det nå er svært strenge krav til hvor nøye en har vurdert menneskerettsspørsmålene som en generelle og unntaksfri halvtårsregel reiser, påpeker han.

Dagbladet rettet i ettermiddag en henvendelse til justisdepartementet om saken.