bilindustrien

I 2013 fikk litteraturviteren Helle Mellingen godkjent doktoravhandlingen «Fra smertespråk til lykkenormativitet. Kjønn, seksualitet og religiøs identitet i et performativitetsperspektiv», som drøftet kristne argument mot ekteskapsloven. Spesielt kritisk var hun til Nina Karin Monsens bok «Kampen om ekeskapet og barnet», som hun mener kan «gjøre skade fordi de innprenter et svært krenkende språk som interpellerer homofile og lesbiske som uønskede og i noen tilfeller kriminelle borgere».

- Jeg føler meg utrolig såret og krenket, og vil i løpet av et par uker overveie å sende inn en klage til Kunnskapsdepartementet. Jeg tror Mellingen mener at alle som ikke er enig med hennes syn driver med hatretorikk, sier Monsen til Dagbladet.

- Aktivist, ingen forsker

Det er Universitas som først skrev om saken, etter at de leste et brev som Monsen har sendt til Kunnskapsdepartementet. Her skriver hun at «jeg har aldri vært borti noe tilsvarende som dette», og lurer på mulighetene for å klage avhandlingen inn for departementet. Departementet viser til universitetetens akademiske frihet, og ber MOnsen ta kontakt med Universitetet i Agder. 

- Jeg måte lese Mellingen i forbindelse med en bok jeg skriver. Hun er en aktivist og ingen forsker, og oppgaven er uten forskningsmessig betydning. Hun fordreier og forvrenger det meste, og dette er et smedeskrift som setter meg og Espen Ottosen i vanry. Jeg jobber nå med en klage til Agder-universitetet, og dette kan bli en interessant sak, sier hun, og fortsetter:

- Mellingen har jobbet i fem år og ikke brydd seg om å ta kontakt med meg, som er vanlig blant forskere. Avhandlingen er full av påviselige feil, det gjelder både data og grove mistolkninger. Hun sier selv at hun ikke forstår meg, men hvordan kan man forske på det man selv mener man ikke forstår? Spør Monsen.

Sjøl er Mellingen overrasket over Nina Karin Monsen nå har tenkt å klage på doktoravhandlingen hennes fra 2013. Mellingen fikk mail fra Monsen for rundt en måned siden.

Akademia = kritikk

- Kritikk er en del av akademia. Jeg har gått inn og analysert Monsens bok. Jeg har tatt den på alvor, og synes kritikken er underlig. Hun mener at jeg kritiserer henne som person. Jeg kommer med kritikk mot boka, absolutt, men det er en analyse av teksten og ikke personen, sier Mellingen.

Hun tar kritikken med knusende ro, og viser til at avhandlingen er vurdert og godkjent, og at innholdet er uproblematisk.

Fædrelandsvennen har tatt kontakt med Ernst Håkon Jahr, dekan ved Agder-universitetet. Han sier følgende til avisa:

-?Hun har ingen mulighet til å klage på dette. Monsen har skrevet en bok som på helt vanlig måte er blitt diskutert i en akademisk avhandling. Avhandlingen har til og med blitt prisbelønnet av Agder vitenskapsakademi. Jeg forstår ikke hvilken posisjon hun tror hun er i som skal gi henne mulighet til å klage på dette. Da måtte det i tilfelle ha forekommet ulovligheter. Men Monsen står selvsagt helt fritt til å skrive noe om dette slik det er vanlig i en faglig debatt i akademia, sier Jahr.

- Ikke usaklig overtramp

Espen Ottosen i Norsk Luthersk Misjonssamband høster også kritikk i Mellingens avhandling.

- Mitt perspektiv slipper nok litt lettere fra kritikken enn Monsens. Jeg er ganske uenig i den kjønnsteorien som Mellingen presenterer, men er ikke så opptatt om den holder akademisk mål eller ikke. Jeg opplever heller ikke at det var et usaklig overtramp mot meg, selv om jeg ikke kjente meg helt igjen, sier Ottosen til Dagbladet.