bilindustrien

(Dagbladet): Grunnen til at Norge ikke har villet gå inn i krigen i Syria er at det ikke foreligger et FN-vedtak eller en invitasjon fra Assad-regimet. I går startet Tyrkia å bombe mål i Syria uten et slikt vedtak.

Det har gjort at forholdet mellom Iran og Tyrkia har surnet ytterligere.

- Enhver kampanje mot terrorisme må respektere de grunnleggende prinsippene i det internasjonale lovverket, spesielt når det kommer til nasjoners suverenitet. Og enhver handling som undergraver lands suverenitet kan uten tvil oppmuntre terroristgrupper som utfører bestialske forbrytelser, sier talskvinne Marzieh Afkham i det iranske utenriksdepartementet.

Deres ulike interesser

Luftangrepene mot kurdiske PKK innebærer at to år med våpenhvile mellom PKK og Tyrkia er over. Men Tyrkia har også startet angrep mot terrorgruppa Den islamske stat (IS), som Iran selvsagt også er motstandere av og kjemper mot.

Men Iran ønsker likevel ikke en tyrkisk innblanding i Syria. Grunnen er at de står på vidt forskjellige sider i Syria-krigen.

En stedfortrederkrig

I saken «Dette er partene i Syria-krigen» har Dagbladet tidligere forklart hvorfor forholdet mellom Iran og Tyrkia nå er så spent.

Sjiamuslimske Iran kjemper om større innflytelse i Midtøsten, i blant annet Syria og Jemen, og er en av Assad-regimets sterkeste støttespillere. Hizbollah-soldater som støttes av Iran, har stått i front i noen av de hardeste kampene for Assad-regimet.

Tyrkia støtter derimot en annen side i konflikten, nemlig noen av opprørsgruppene som vil velte Assad. Tyrkia har blant annet bånd til brorskapsbevegelsen, som er en del av Den frie syriske hær.

- Tyrkia har tre hovedinteresser. Den første er å fremme brorskapsbevegelsen, for Erdogans parti er jo en europeisert brorskapsbevegelse. Den andre er å kontrollere kurderne, for å unngå en kurdisk stat i Tyrkia. Det tredje er den sekteriske dimensjonen. Tyrkia har jo et konglomerat av muslimer, og hvis ideen om at det pågår en større religionskrig sprer seg, så kan det bli veldig ukontrollerbart. Selv for en sterk stat som Tyrkia, sa forsker Cecilie Hellestveit ved International Law and Policy Institute til Dagbladet.

Kan gi større terrorfare

At Norge ble med i den USA-ledede kampen mot terrorgruppa IS i Irak, har ifølge norske myndigheter ført til større terrorfare i Norge. At Tyrkia nå velger å gå inn i Syria, kan på samme måte øke faren for angrep der.

Tyrkias inntog i Syria kom som et svar på terrorangrepet mot en ungdomsgruppe i Suruc denne uka, hvor over 30 mennesker mistet livet. Gruppa var på vei til den syriske grensebyen Kobani, som i fjor ble lagt i ruiner under et angrep fra IS.

Presset mot president Recep Tayyip Erdogan har lenge vært stort på grunn av de store grenseproblemene i Tyrkias sørlige deler. På enkelte steder er grensa mellom Syria og Tyrkia, og Syria og Irak, vidåpen. Det gjør det lett for terrorister som opererer i Syria å ta seg inn i Tyrkia.

Etter angrepet i Suruc anklaget opposisjonen Erdogan for å ha gjort for lite for å bli kvitt det store antallet fremmedkrigere inn i Tyrkia.

Så kom angrepene. Nå kriger også Tyrkia, sammen med en rekke andre stormakter, inne i Syria.

Seks svar: Hva må til for å stoppe krigen i Syria?