bilindustrien

(Dagbladet): Først ti måneder etter at Dagbladet kom med de første avsløringene rundt «Nigeria-båtene», lar forsvarsminister Ine Eriksen Søreide seg intervjue om saken.

• Les mer fra dette intervjuet i dagens papirutgave og i denne saken.

I mellomtiden er det avdekket at minst ti norske marinefartøy er solgt til paramilitære selskaper i Vest-Afrika. Sju av dem kontrolleres av den nigerianske krigsherren Government «Tompolo» Ekpemupolo.

Granskere har avdekket en salgsavdeling i Forsvaret helt ute av kontroll, og en rekke mulige lovbrudd. Marinefartøy og utstyr for flere hundre millioner kroner er avhendet og solgt uten kontrakter, dokumentasjon eller sporbarhet. Økokrim og britisk politi etterforsker saken, og to briter og en norsk offiser er siktet for grov korrupsjon.

- For det første synes jeg det Dagbladet har bidratt til å avdekke er viktig. Det har gitt oss innblikk i manglende rutiner, manglende oppfølging av rutiner og manglende dokumentasjon. Det er systemfeil som vi fra vår side nå forsøker å rette, åpner Søreide.

Helt taust

Fra forsvarsledelsen har det vært helt taust i nesten ti måneder. Verken Søreide, forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen eller direktør Petter Jansen i Forsvarets logistikkorganisasjon har latt seg intervjue. Ingen i departements- eller forsvarsledelsen har kunnet kommentere saken. Båtskandalen nevnes ikke med et ord i Forsvarets årsrapport, som ble lagt fram i begynnelsen av denne måneden.

Dagbladet har gjentatte ganger fått høre at Forsvarsdepartementet, med forsvarsminister Søreide i spissen, har nedlagt totalforbud i organisasjonen om å uttale seg til media om saken. Samtidig har Søreide både i brev til Stortinget og i pressemeldinger gjentatt hvor opptatt hun er av åpenhet generelt, og i denne saken spesielt.

- Ingen debatt!

Etter det Dagbladet kjenner til, har signalene vært stikk motsatt internt. Enkelte beskriver situasjonen som om at forsvarsledelsen, og spesielt Forsvarets logistikkorganisasjon, nærmest er satt under administrasjon av Forsvarsdepartementet og ilagt munnkurv.

Etter det Dagbladet kjenner til skal det allerede i fjor sommer ha gått ut følgende beskjed fra Søreides kontor: «Ingen skal uttale seg, og det skal ikke være noen debatt i media om denne saken».

- Stemmer det?

- Nei, det stemmer nok ikke, men det jeg var opptatt av på det tidspunktet var at vi måtte få samlet sammen informasjon. Vi satt på minimalt med informasjon her da dere kom med deres avdekning — som jeg har ment har vært veldig viktig for at vi nå kan rydde opp i de forholdene som har vært avdekt. Men det var viktig for oss å kunne ha informasjon for å kunne danne oss et bilde av hva det var som hadde skjedd, svarer forsvarsminister Søreide i sitt første intervju om saken.

- Alle henviser til at de har fått munnkurv av departementet. Hvor kommer dette da i fra?

- Nei, munnkurv opererer vi ikke med. Men vi har et behov for å kunne få verifisert informasjonen før man for eksempel gir intervjuer om saken. Det er helt nødvendig i alle sånne type saker. Og for oss å gå videre uten at vi hadde fått verifisert informasjon er som sagt veldig vanskelig.

- Men dette er ditt første intervju i denne saken, over ti måneder etter vår første avsløring, 14. juni i fjor. Syns du åpenheten har vært god nok?

- Jeg har vært opptatt av at vi må ha et grunnlag i informasjon og finne ut hva som har skjedd før vi kan uttale oss i dybden om det. Og det har i tillegg kommet inn det elementet at saken er under etterforskning av Økokrim, og det gjør bildet enda mer komplisert, svarer Søreide.

Mer hemmelighold

Etterforskningen hun viser til, slo ned som en bombe i departementet da Økokrim og britisk anti-korrupsjonspoliti gikk til felles aksjon 20. januar i år.

Da hadde både Forsvaret, Forsvarsdepartementet og Utenriksdepartementet forholdt seg tause om saken i sju måneder uten å foreta noen rettslige skritt til tross for interne og eksterne granskninger som alle pekte på mulige lovbrudd og stor fare for korrupsjon.

Det var til slutt Tollvesenet som kontaktet Økokrim, og ba de se nærmere på saken. Først i slutten av mars, ni måneder etter avsløringene og to måneder etter at Økokrim gjennomførte sin rassia hos Forsvaret, valgte Forsvarsdepartementet å anmelde saken.

Nå brukes anmeldelsen og etterforskningen som ytterligere argumentasjon for å holde opplysninger om saken hemmelig.

Skjuler mulige lovbrudd

Henvisningene til de mulige lovbruddene er nå strøket i de publiserte utgavene av den eksterne granskningen som revisjonsselskapet PwC har gjennomført. Dette i følge departementet av hensyn til de som er mistenkt for å ha begått dem. Men også disse personene og deres sjefer – selv i anonymisert form – er strøket fra rapportene. Ifølge departementet av hensyn til lovbruddene de er mistenkt for å ha begått – selv om nettopp disse også er strøket bort.

«I denne saken er det på nåværende tidspunkt ikke snakk om lovbrudd som en eller flere personer har gjort seg skyldig i, men mistanke om lovbrudd», skriver departementet som begrunnelse for hvorfor de hemmeligholder både mistanken og de mistenkte.

- Er du fornøyd med egen håndtering av saken?

- Man kan alltids diskutere håndteringer, men jeg har gjort det jeg kan for å sørge for gode systemer og rutiner for å hindre at denne typen systemsvikt skal skje igjen, sier Søreide til Dagbladet.