bilindustrien

- Vi liker ikke slike karikaturtegninger og ønsker naturlig nok ikke at de trykkes. Men vi bør løse disse problemene ved dialog og det er vårt felles ansvar for at vi kan leve i harmoni, sier han.

- Er ikke det publisere slike tegninger en del av ytringsfriheten?

- Ytringsfriheten oppfattes på forskjellige måter i forskjellige deler av verden. Med ytringsfrihet følger det et stort ansvar. Jeg respekterer din tro, og du bør respektere min tro. Men meningsløse og rasistiske karikaturer oppfattes som mobbing av mange muslimer, sier Farooq. 

- Ytringsansvar

Generalsekretær i Islam Norge, Mehtab Afsar, fordømmer også terroraksjonen på det sterkeste. Han sier det ikke er rom for vold og terror i islam, at ytringer må besvares med ytringer.

Når det gjelder karikaturtegningene i Charlie Hebdo og republisering av disse, viser Afsar til at det ifølge islam ikke er tillatt å tegne eller karikere profeter og Gud. 

- Når man først velger å gjøre det, så framstiller man en person som er sentral i islam og muslimsk tro som en terrorist, en hund, en gris. Hvorfor gjør man det? Med ytringsfrihet følger også et ytringsansvar. Vi har ikke ubegrenset ytringsfrihet, heller ikke i Norge, sier Afsar. 

- Muslimene ønsker ikke å begrense ytringsfriheten. Vi ønsker å ha den ytringsfriheten vi har. Vi må slå ring om den. Men det bør likevel være rom for å forstå at profeten Muhammed har en særskilt plass i islam, sier han videre. 

- Bør ta hensyn

Han mener det er viktig Ã¥ sette spørsmÃ¥lstegn ved hensikten med publiseringen av karikaturer av profeten Muhammed.Â

- Hvis hensikten er å bedrive islamkritikk, og dersom oppfatningen er at det ikke er rom for være islamkritisk i islam, så tar man feil. Islamkritikk har pågått helt siden profetens tid. Det er derfor vi har flere lovskoler i islam. Det er derfor man har nye tolkninger av koranen. Bare dét tyder på at det er islamkritikk innad i islam, sier Afsar. 

- Burde norske medier avstå fra å publisere faksimiler av tegningene?

- Man bør ta hensyn til at mange mennesker føler seg mobbet, trakassert og hånet. Så er det et redaksjonelt ansvar å avgjøre om man vil publisere slike tegninger eller ikke. Hva handler forresten Vær Varsom-plakaten om? spør han retorisk. 

- Bør ikke pressen informere om hva som trolig utløste terroraksjonen mot Charlie Hebdo? 

- Det er ikke sånn at man ikke har sett disse tegningene før. De er også lett tilgjengelige på nettet. Hva gjør de bildene med en som er troende og praktiserende? Det er sårende, sier han. 

- Føles som mobbing

Styreleder Najam Fahran ved Islamic Cultural Center mener mange muslimer føler karikaturtegningene er ren mobbing og hets.Â

- Man har skrevet om og kritisert islam i 1400 år, og det er ytringsfrihet nok, etter mitt syn. Tegninger av profeten er generelt ikke tillatt i islam, hvorfor skal man da lage tegninger mange muslimer rett og slett føler er mobbing? Er det for å gjøre folk sinte? Muslimer har ikke noe imot ytringsfrihet, men man blander ansvarsløshet med ytringsfrihet, sier Fahran. 

Afsar mener et sentralt spørsmål er hvordan muslimer reagerer på at slike tegningere blir publisert. 

- Vi må reagere på en verdig og voksen måte. Vi må skrive og snakke om det, og dele det med andre, hvordan vi opplever denne mobbingen. Det å spre hatytringer eller true personer med vold, eller drepe dem, slik vi har sett denne uka i Paris, det er totalt uakseptabelt. Men i ytringsfrihetens navn må muslimene også få uttrykke at de ikke er enige i publiseringen av karikaturtegninger av profeten. For er det ikke nettopp det ytringsfriheten handler om? sier han.

- Skal man anerkjenne noe som hellig, fordi muslimer ser på det som hellig, og dermed ikke publisere karikaturer av profeten Muhammed?

- Folkeskikk er et norsk begrep. Hva betyr det, egentlig? Det betyr at man har skikk nok til å respektere andre mennesker, selv om man ikke tror på det samme som dem eller praktiserer samme religion. Det er ikke folkeskikk å krenke og håne andre, sier Afsar.