bilindustrien

(Dagbladet): Fredag kveld postet Bente Dahl et Facebook-innlegg om sin 13 år gamle datter som hadde en grusom opplevelse da hun skulle dømme en internkamp for et av Drøbak Frogns 7-årslag.

Saken ble først omtalt av Akershus Amtstidende.

Kampen var 13-åringens andre som dommer, og var langt fra noen hyggelig opplevelse.

Gråtende

«Etter å ha lidd seg gjennom første omgang med kommentar på nesten hver eneste dommeravgjørelse, tok hun gråtende kontakt med en kjent voksenperson på en annen bane som forsøkte å gi klar beskjed til trenerne. Likevel fikk dette fortsette i andre omgang, hvor alle dommeravgjørelser ble kommentert og kritisert,» skriver Bente Dahl i sitt Facebook-innlegg.

Les hele innlegget nederst i artikkelen!

Innlegget har fått enorm respons og er i skrivende stund delt over 1200 ganger.

- Det har vært helt surrealistisk hele helgen. Jeg har ikke opplevd maken. 100 prosent av responsen er positiv. Det er ingen som har prøvd å gjøre dette til noe annet, sier Dahl til Dagbladet.

I fokus

Hun ønsker økt fokus på problemet, og ønsker på ingen måte å kritisere klubben.

- Alle har et ansvar. Ikke bare de som styrer og sitter med ansvar.

Episoden fant sted bare to uker etter at NFF innførte foreldrefri sone i barnefotballen, og en fotballkamp for sjuåringer ble avbrutt etter voksenkrangling.

Dagbladet har vært i kontakt med ledelsen i Drøbak Frogn, som opplyser at de mandag kveld vil ha et møte angående episoden.

Bente Dahl opplyser også at datteren ikke gir seg dommer. I stedet tar hun fram fløyta og dømmer en ny kamp denne uken.

Hele Facebook-innlegget:

Når det uviktige blir det viktige!

I går hadde 13-åringen vår en opplevelse hun gjerne skulle vært foruten. Hun gledet seg til å dømme sin andre fotballkamp etter stolt og fornøyd ha gjennomført dommerkurs i regi av klubben. Femmerfotball med internkamp burde være en fin øvingsarena for nyutdannede ungdomsdommere, ikke sant?

I går ble denne fine øvingsarenaen gjort om til svært utrygg grunn av trenere og foreldre som viste total mangel på kunnskap om lagidrett, og barneidrett spesielt. Isteden ble det røkla (dvs. trenere og foreldre på sidelinjen) mot dommeren, som i dette tilfellet var en 13 år gammel jente!

Etter å ha lidd seg gjennom første omgang med kommentarer på nesten hver eneste dommeravgjørelse, tok hun gråtende kontakt med en kjent voksenperson på en annen bane, som forsøkte å gi klar beskjed til trenerne. Likevel fikk dette fortsette i andre omgang, hvor alle dommeravgjørelser ble kommentert og kritisert.

Meldingen fra treneren etter kampen til dommeren var at hun ikke måtte ta det personlig….
Hvordan kunne så dette skje? Hvorfor var det ingen selvjustis på sidelinjen blant foreldre som stod der? Jeg er svar skyldig. Som trener og foreldre har man et enormt stort ansvar når man velger å engasjere seg i idretten, uansett nivå. Klubben arrangerer trenerkurs, lagledermøter, trenermøter, det er bestemmelser om barneidrett både fra Norges Idrettsforbund og Norges Fotballforbund eller Norges Håndballforbund, (det er det samme problemet i håndball.) Det finnes trenervettregler, foreldrevettregler, Fair Play-regler, you name it.

Det finnes ubegrenset litteratur om dette. Men først og fremst må man forstå at dette er det mest uviktige av det uviktige. Uenighet om en dommeravgjørelse i en femmerkamp for sjuåringer kan ALDRI noen gang bli viktig. Skulle det være dropp eller frispark? Var ballen ute eller ikke? Det betyr ingenting! Det som betyr noe er hvordan man opptrer som foreldre, heier, hvordan man skal veilede, lære og oppdra barna til å bli gode lagkamerater, oppføre seg, respektere motspillere og dommere, hvordan man skal respektere hverandre og at absolutt ALLE som befinner seg på og rundt en bane har et ansvar for det.

Klubben tar selvsagt dette på største alvor, og DFI Fotball er kjent for Fair Play ut i kretsen. Det er et renomme som vi ønsker å ta vare på. Jeg har selv holdt på med idrett hele livet, og har mange års erfaring som trener i flere idretter og vet at det som skjedde i går ikke var en unik hendelse. Mitt poeng er at vi alle har et stort ansvar for å bidra til at idretten blir en arena hvor det uviktige ikke blir det viktige. Del gjerne og du er allerede med å bidra positivt.