bilindustrien

(Dagbladet): Fengelssystemet i USAs brudd på lover og regler, for ikke å snakke om menneskerettigheter, har lenge vært fullstendig skjermet for offentligheten.

Men i en lang kjede av tilfeldigheter, dokumentert i en artikkel av New York Times, står nå det føderale fengelsbyrået overfor et søksmål som kan komme til å endre måten fanger med psykiske lidelser soner på for alltid.

Saken har vært omtalt tidligere, blant annet av The Guardian i 2012, men aldri i slike detaljer.

Det hele begynte med Rodney Jones.

ADX

Han har vært inn og ut av fengsler hele sitt voksne liv, og hadde store problemer med å tilpasse seg et liv på utsiden av murene. En gang kjøpte han en pose «crack» og ringte politiet for å angi seg selv, bare fordi han ville tilbake til det miljøet han så på som trygt.

Men nå har han holdt seg ute i tre år. Hovedsakelig fordi han har bestemt seg for at han aldri vil tilbake dit hvor han sonet de siste åtte årene av sin siste dom.

Høysikkerhetsfengselet ADX i Florence, Colorado, som av en tidligere fangevokter ved navn Robert Hood ble beskrevet på følgende måte.

- Dette stedet er ikke laget for rehabilitering. Det er ikke laget for mennesker. Det er en klinisk ren utgave av helvete.

Kjente fanger

ADX er det fengselet i USA som har høyest sikkerhet. Det ble designet for å være umulig å rømme fra, et slags Alcatraz i Rocky Mountains, et sted hvor de aller verste sitter bak lås og slå.

Norman Carlson, en tidligere føderal fengselssjef beskrev klientellet der som «en veldig liten del av fangepopulasjonen som ikke viser noen form for respekt for menneskelig liv».

Blant fangene som har permanent adresse her er Theodore John «Unabomber» Kaczynski, Eric Randolph, Zacarias Moussaoui, Terry Nichols, Vincent Basciano, Charles Harrelson, Michael Swango, Larry Hoover og Robert Hanssen.

Også Thomas Silverstein sitter her. Mannen som i 1983 tok livet av fengselsbetjent Merle Clutts og med det fikk det føderale fengselsbyrået til å innføre Supermax-fengselet i Colorado.

I tillegg kan også fanger som har store adferdsproblemer bli sendt hit, og det var det som skjedde med Jones etter at han havnet i slåsskamp med andre fanger tre ganger iløpet av ett år i 2003.

Snøballen ruller

Jones endte opp på samme celleblokk som Kaczynski, og satt i isolasjon 23 timer hver eneste dag. Medisinen han pleide å få for sin bipolare lidelse var det også slutt på da fengselspsykiateren enkelt og greit sa «… vi deler ikke ut feel-good dop her». Da ensomheten ble for mye for ham, noe som resulterte i selvskading, var vaktene raskt på pletten og surret ham fast i brisken.

En dag i luftegården så Jones et kjent fjes. En venn fra Washington hvor han vokste opp, men Jones skjønte ikke hva han gjorde her. Mannen, Michael Bacote, hadde en IQ på 61 og det var kjent at han led av akutt paranoia.

Jones tok grep og sendte en e-post til en pro bono-gruppe som verner om fangers rettigheter på vegne av vennen, og gruppa «D.C. Prisoners? Project» svarte. Deborah Golden, som leder gruppa, beit seg merke i e-posten fra Jones, og satte Colorado-avdokaten Ed Aro på saken. Det tok ikke lang tid før Aro skjønte hvor stort problemet var.

- ADX er det fengselet i hele landet som er tettest overvåket og evaluert. Med tanke på hvor stort problemet er så fatter jeg ikke hva myndighetene har drevet med. Hvordan de ikke kan ha fått med seg problemet, sier han.

Grusomme historier

Sammen med psykiateren Doris Gundersen begynte Aro å evaluere fangene i ADX, og etter å ha snakket med og evaluert 45 fanger konklulderte de med at hele 70 prosent hadde alvorlige psykiske lidelser.

De snakket med fanger som svelget barberblader, fanger som ble lenket fast i flere uker i strekk og fanger som spiste sine egne eksrementer. De snakket med én fange, Marcellus Washington, som ble fratatt sine TV- og radio-privilegier som straff etter at han forsøkte å ta livet sitt.

De snakket med en Herbert Perkins som forsøkte å ta sitt eget liv ved å kutte over halspulsåren sin. Etter at han ble hastet til fengselssykehuset og reddet, ble han returnet til cellen sin med en mopp, en bøtte og en ordre om å vaske opp sitt eget blod.

Men det var ingen av disse som skulle bli ansiktet utad for Aros søksmål. Det skulle bli Jack Powers.

Tragedie

Historien til Powers er like voldsom som den er trist. Han ble først satt bak lås og slå etter å ha ranet en rekke banker på 1980-tallet, men tilfeldighetene ville ha det til at han skulle ende i ADX.

Under soningen i et fengsel i Atlanta ble en bekjent av ham drept av medlemmer av en arisk gjeng. Powers vitnet mot tre av drapsmennene mot løfte om forkortet straff, men denne kom aldri. Til slutt tok han saken i egne hender og rømte fra fengselet, men ble naturlig nok fanget igjen kort tid senere.

Med tanke på at han nå ble sett på som en fluktrisiko ble han flyttet til ADX – det samme fengselet hvor de tre morderne han hadde vitnet mot satt.

Powers hadde allerede etter drapet på kameraten begynt å utvikle symptomer på post-traumatisk stress, men disse ble nå mye verre. Han kuttet av seg begge øreflippene, tygde av seg en finger, kuttet gjennom akillessenen sin, svelget en tannbørste han så forsøkte å operere ut igjen, dyttet stifter i ansiktet og panna si og skar ut sin egen testikkel.

Tross alt dette tilsa fengselvesenets evalueringer at det ikke var noe behov for behandling eller medisinering.

Vondt verre

Enda verre ble det i 2007 da en Jose Vega ble plassert på cellen under Powers. De to fant raskt tonen og kommuniserte gjennom rørene i vasken. De snakket om alt fra fengselet til livet utenfor murene og familiene sine.

Men som Powers, var heller ikke Vega populær blant vaktene, og sakte men sikker brøt de ham sammen helt til han 1. mai 2010 ble funnet hengende fra nakken på cella si. Han hadde tatt livet sitt ved hjelp av lakenet.

Etter dette mistet Powers det fullstendig. Han begynte å dekorere kroppen sin med hjemmelagde tatoveringer ved hjelp av et barberblad og karbonstøv og var knapt til å kjenne igjen (se bilde).

Bedring

Rettsforhandlingene startet høsten 2011, og to år senere, høsten 2013, avviste dommer Richard Matsch anmodningen fra fengselsvesenet om å henlegge saken. Overraskende nok, for Aro og Golden, ymtet de statlig ansatte advokatene frampå om de ikke kunne komme fram til et forlik.

Det siste året har partene forhandlet. Ennå har de ikke kommet til enighet om hva et eventuelt forlik skal inneholde, men fengselsvesenet har parallellt begynt å innføre en del av tiltakene Aro og Golden ønsket seg. Nye prøveprogrammer for fanger med mentale lidelser ble startet, flere psykologer ble ansatt og nye rutiner for diagnostisering ble innført.

Powers, som først sleit med å tilpasse seg mer åpne soningsforhold, virker å være på bedringens vei. Han er fortsatt på samme område som ADX, men i et eget program for de med mentale lidelser.

Golden og Aro er optimistiske hva et forlik angår, men tør ikke love noen ting. Det hele kan fortsatt ende i retten.

Det amerikanske fengselsvesenet har gjentatte ganger sagt nei til å kommentere saken, og vist til at rettsforhandlingene fortsatt pågår.