bilindustrien

Lene Nystrøm og Aqua har solgt ca 34 millioner album og singler, men det er ikke fordi de har fått gode anmeldelser! Men hvordan låter Aqua-låtene i andre versjoner? I kveldens program er det Lene og sanger hun har sunget med Aqua og solo som feires – i fjerde sesong av TV2-serien.

Jonas Fjeld:
«Dr. Jones» (Øland/Rasted/Norreen/Dif)
Jonas Fjeld har valgt en ganske annerledes tilnærming til denne låten, som var oppfølgeren til gjennombruddslåten «Barbie Girl». Amerikanske Hayseed Dixie har vist at alt kan spilles i bluegrassversjon, og det gjelder tydeligvis også Aquas «Dr. Jones». Bandet har en klassisk bluegrass-oppstilling – i en halvsirkel rundt én enslig sangmikrofon – og leverer en frisk versjon av en låt som i utgangspunktet har et enkelt og ganske anmassende refreng. Det «lindres» riktignok i denne versjonen, inspirert av Fjelds samarbeid med det amerikanske bluegrassbandet Chatham County Line. Ikke en gang Jonas Fjeld kan gjøre gull av gråstein, men låten har aldri være bedre! En artig – og velspilt – start på kvelden.

Thom Hell:
«Cartoon Heroes» (Rasted/Norreen)
En fengende låt som her – ikke overraskende, siden det er Thom Hell – får en runde gjennom melankoli-kverna. Og det funker, sjøl om den også blir noe anomym. Det kunne til og med vært en Thom Hell-låt, sjøl om tekstuniverset er noe fremmed for ham. Ifølge Lene Nystrøm brukte plateselskapet tre millioner på videoen. Thom Hell klarer seg fint uten video, og legger en tung og litt mystisk ramme rundt sangen i en americana-tapning. Ikke gærent, dette.

Silje Nergaard:
«Barbie Girl» (Nystrøm/Rasted/Norreen/Dif)
«Barbie Girl» er barnslig «tyggegummipop», en millionselger som i utgangspunktet er både catchy og enerverende. Den kan ikke reddes av noen, men det er kult at Silje gjør den i en litt mer voksen versjon, i samba- og mykjazztakt. Hun slipper seg mer løs og treffer noe bedre her enn på «Rai rai» sist lørdag, men er ikke i mål ennå. Men det er først og fremst låten, og ikke Silje, som er grunnen til at dette ikke blir optimalt. Den kan bli annerledes, men aldri veldig bra! Og – jeg venter fortsatt på at Silje og den flotte stemmen – og de myke fraseringene – skal komme skikkelig til sin rett.

OnklP:
«It’s Your Duty» (Nystrøm/Secon/Poole)
Der var det kanskje noen som satte potegullet i halsen. Det er OnklPs tur til å synge en «rompelåt» (refrenget «It’s your duty / shake that booty»). Pål «OnklP» Tøien tør der andre tier. Han kaller en spade en spade, for å si det sånn. Kan man si det på tv? Rapperen har oversatt og omarbeidet Lenes sang fra den slaktede solodebuten etter Aqua-bruddet fra engelsk til gatenorsk, kortet den ned med et minutt og gjort den til en OnklP-låt med den riktige flowen. Det er vel strengt tatt stort sett bare refrenget som står igjen? Samtidig røsker OnklP opp i den litt klamme feelgood-stemningen som rir programmet, og det trengs. Han er et friskt pust – som forventet.

Bjarne Brøndbo:
«Scream» (Nystrøm/Rasted/Jones)
«Og æ skrik», synger Bjarne Brøndbo, og det er vel ingen som gjør det bedre enn han på trøndersk. Her er det mye følelser, med  Lenes nå omtalte bulimi som et slags utgangspunkt for sangen. Det er dette «Hver gang vi møtes» blant annet handler om – å ta for seg en sang og gjøre den til sin egen, gi den en personlig touch. Bjarne har jobbet med teksten, og den treffer Lene i hjerterota. Det er vanskelig å tenke seg at dette er en Lene Nystrøm-sang når du hører den på dialekt, i røff, men sårbar poprock-tapning – og med en innlevelse du ikke hører så ofte hos rai rai-Bjarne. «Bildan lyg», synger han, og du tror på det. Dette er bare program nummer to, men dette er så langt det nærmeste vi er kommet et «Hjernen er alene»-øyeblikk i år.

Inger Lise Rypdal:
«Back To The 80′s» (Rasted/Norreen)
Aqua ble gjenforent, og dette ble en hit i Norge og Danmark. Bandet hadde vokst seg ut av tenåringsbobla og framsto som mer voksent. Inger Lises tolkning låner introen fra Eurythmics’ «Sweet Dreams», og versjonen er fengende nok, men refrenget sitter ikke like godt som på originalen. Jeg foretrekker Aquas egen versjon foran denne elektronikaversjonen med en Inger Lise som synger på engelsk – med tidvis dårlig diksjon. Her har hun prøvd å være moderne, og det kler henne ikke helt. Men Lene Nystrøm har hatt en fin kveld!

Neste uke er Jonas Fjeld hedersgjest.