bilindustrien

(Dagbladet): Den 23. juni åpnet folkevalgte i delstaten Sør-Carolina i USA for en mulig fjerning av sørstatsflaggene utenfor offentlige bygninger. Torsdag ble forslaget underskrevet, melder CNN.

- Det er en ny tid for Sør-Carolina, en dag som vi alle kan være stolt av. En dag som virkelig samler oss alle mens vi fortsetter å gå videre som et folk og en stat, skrev guvernør Nikki Haley etter avgjørelsen.

Ble tatt opp etter massakre

Dette etter en lengre perioder med beskyldninger om flaggets iboende rasistiske betydning, i og med at Sørstatene brukte symbolet i en borgerkrig som i stor grad dreide seg om bruk av slaver.

Misnøyen tok seg særlig opp etter at 21 år gamle Dylann Roof 17. juni drepte ni mennesker i en rasistisk motivert kirkemassakre.

- Dette er bittersøtt, ettersom det skulle en massakre til for å ta flaggene bort, sa den republikanske representanten Jenny Horne om begivenheten.

Firer ned om 24 timer

Det var i utgangspunktet ventet at lovforslaget skulle ta lengre tid.

– Hvis jeg måtte sette en tidsgrense, så ville jeg sagt den 1. august. I hvert fall før september, sa demokrat og delstatspolitiker Todd Rutherford i etterkant av at forslaget først ble lagt fram, ifølge USA Today.

Nå skal flaggene etter planen fires i løpet av 24 timer.

Stemmetellingen viste at mer enn det nødvendige flertallet på to tredjedeler stemte for å ta vekk flaggene. Likevel tok det mer enn tolv timer å komme til en endelig avgjørelse.

Forskjellige oppfatninger av krigen

Den republikanske representanten Michael Pitts var blant de som forsvarte flagget. I den forbindelsen beskrev han Sørstatenes krig på denne måten.

- Noen sier krigen mellom statene, noen kaller det en borgerkrig. Nå jeg vokste opp kalte vi det den nordlige aggresjonen, det var når de angrep Sørstatene, noe som ble imprentet i meg da jeg vokste opp, sa Pitts ifølge Washington Post.