bilindustrien

(Dagbladet): Statsledere fra verden over samlet seg i Paris pÃ¥ søndag, for Ã¥ vise at de stiller seg bak ytringsfriheten etter forrige ukes tre terrorangrep som rammet Frankrike. Men ikke alle lar seg imponere av bildene med statsledere som marsjerer hÃ¥nd i hÃ¥nd langs Paris’ gater.

- Ytringsfrihetsituasjonen er svært kritisk i en rekke land og dobbeltmoral fortjener alltid eksponering, sier Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås til Dagbladet.

Fritt Ord er en stiftelse som jobber for å styrke og støtte opp under ytringsfriheten i Norge. 

Flere av de nærmere 60 utenlandske lederne som møtte opp har blitt kritisert av organisasjonen Reportere uten grenser, en journalistorganisasjon som jobber for pressefrihet, for å legge sterke begrensinger for ytringsfriheten.

- Kontrollerer mediene

Tyrkias statsminister Ahmet Davutoglu var en av statslederne som var til stede under støttemarsjen som trakk flere millioner mennesker ut i gatene i Paris søndag. Tyrkia fengsler flere journalister enn noe annet land i verden, og ligger på 154. plass av totalt 180 land på Reportere uten grensers indeks over pressefrihet.

- Tyrkia minner mer og mer om et diktatur etter hvert på enkelte områder, sier Carl Morten Iversen, Generalsekretær i Norsk P.E.N., et organ som også kjemper for ytringsfriheten både nasjonalt og internasjonalt.

Iversen peker på stor grad av eierkonstentrasjon, at mediene kontrolleres av mydighetene, lite opposjonelle medier og pfølgende stor selvsensur som noen av utfordringene i tyrkisk presse.

- Folk vil beholde jobbene sine og siden myndighetene finner på alternative straffereaksjoner for journalitser som økonomiske saksjoner, hindre de i å få oppdrag og lignende pålegger journalistene seg selvsensur for å komme på trykk og for å beholde jobben, sier Iversen.

- Full mediekontroll er ikke demokrati, legger han til.

Fengsler journalister

Et annet land som har blitt mye kritisert for behandlingen av journalister er Egypt. Søndag stilte den egyptiske utenriksministeren Sameh Shoukry opp for Ã¥ vise sin støtte til Frankrike.Â

For tiden er det de tre Al Jazeera-journalistene som har sittet fengslet i landet i mer enn ett år som har fått mest oppmerksomhet, men dette er ikke de eneste tilfellene av journalistfengsling i landet. Egypt ligger på 159. plass på Reportere uten grensers pressefrihet-indeks.

Nåværende president Abdel Fattah al-Sisi kuppet makten fra den folkevalgte presidenten Mohammed Morsi og Det muslimske brorskap sommeren 2013. 

- Ikke et valg

Carl Morten Iversen i Norsk P.E.N. mener likevel at statslederne ikke hadde noe annet valg enn å dukke opp.

- Hvis du for eksempel ser på Cameron, så ville han ikke sagt at han har gjort en feil tidligere og derfor ikke kan komme denne dagen, sier Iversen.

Han sikter til hendelsen da britiske myndigheter under ledelse av statsminister David Cameron tvang den britiske avisen The Guardian til å slette Snowden-dokumenter og truet avisen med søksmål dersom de ikke gjorde det. 

- Nå var jo også dette også en slags solidaritetsmarsj for terrorofrene, legger han til.

Sender et budskap

Det vakte stor oppsikt at ledere som Israels statsminister Benjamin Nentanyahu og palestinernes Mahmood Abbas bare gikk noen meter unna hverandre i marsjen. Etterpå sa NATO-sjef Jens Stoltenberg at det er sjelden du ser politiske ledere fra hele Europa, fra Midtøsten, fra Nord-Afrika gå arm i arm i et demonstrasjonstog. Selv om mye skiller, er det viktig at det er en slik sterk, felles markering.

- Det er en sterk appell om at vi ikke må lage mer mistenksomhet, mer avstand, mer fordommer, men tvert imot bruke dette grufulle til å mobilisere for noe godt og for mer forståelse, sa han. 

Håper på økt fokus

Selv om både direktøren i Norsk P.E.N. og generalsekretæren i Fritt Ord ikke tror statsledernes deltakelse betyr at de har noen umiddelbare planer om å endre retning, kan det komme noe positivt ut av deres opptreden.

- Jeg håper at det som har skjedd i paris og manifestasjonen i går kan bidra til mer kritisk oppmerksomhet mot samfunn og land helt uten ytringsfrihet, sier Knut Olav Åmås.

Ifølge Åmås er det mellom to til tre millioner mennesker i verden som lever i land helt eller nesten uten ytringsfrihet. Han mener det viktigste er at mediene opptrer med klokskap og fortsetter å publisere det de er nødvendig å publisere. 

- Kanskje marsjen i Paris kan bidra til dette, spør Iversen seg selv, og svarer samtidig:
- Nei det tror jeg ikke.

Han mener uansett at det viktigste er at mediene fortsetter å publisere det de mener er nødvendig å publisere.