bilindustrien

(Dagbladet): Justisminister Anders Anundsen (Frp) ga Stortinget uriktig informasjon – til tross for at han fikk flere muligheter til å gjøre undersøkelser, ifølge SVs Bård Vegar Solhjell.

Solhjell er saksordfører i Kontroll- og konstitusjonskomiteen, som har holdt høringer om den såkalte asylbarnsaken i februar. Justisministeren vil få kritikk for sin behandling av saken i Stortinget i dag, men det vil ikke bli flertall for det mistillitsforslaget som SV, Ap og Sp stiller seg bak.

Det er ventet at debatten om saken i Stortinget i dag vil vare i fem timer.

Solhjell, som var første taler, sa at feilinformasjon og manglende undersøkelser er kjernen i begrunnelsen for hvorfor Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet fremmer mistillitsforslag mot justisministeren.

Arbeiderpartiets Jette Christensen (Ap) fulgte opp. Hun mener at asylsaken kan være skadelig for demokratiet.

- Demokratiet taper

- Justisminister Anders Anundsen har ikke Arbeiderpartiets tillit. Han har brutt Grunnloven og han har brutt opplysningsplikten, sa Christensen.

I tillegg til den konstitusjonelle siden av saken – der Ap lander på å stemme for mistillit mot Anundsen – pekte hun på at saken også handler om en opplevd tillit.

- Hva skjer med folks tillit til politikerne når en statsråd sier at en sak er viktig, men ikke gjør noe for å følge det opp? Vi ender med at folk har en grunn til å slutte å tro på politikerne. Skjer det, da taper demokratiet, sa Christensen.

Høyres Michael Tetzschner sa fra talerstolen at han mener at Anundsen har informert stortinget tilstrekkelig og riktig basert på den informasjon han har hatt på gitte tidspunkter.

Tetzschner mener at forhold ute i verden betyr så mye for hvor mange som blir returnert, at statistikken er uegnet til å si noe om politikkendringen ble satt ut i livet.

— Man kan altså ikke lese dette ut fra søylediagram. Da skal du i så fall ha en svært livlig fantasi, trolig så livlig at du ikke burde vært i politikken, sa han.

Et hopp i antall returer i fjor høst er blitt brukt som et argument for at justisministeren burde forstått at politikkendringen ikke ble fanget opp i politiet i debatten om Anders Anundsen har Stortingets tillit eller ikke.

Brøt med samarbeidsavtalen

Justisministeren har vært i hardt vær etter at Bergens Tidende avslørte at de politiske føringene fra Justisdepartementet om å tillegge barns beste større vekt i vurderingen av oppholdssøknader, ikke ble videreformidlet fra Politidirektoratet til Politiets utlendingsenhet (PU).

Dette var ett av punktene i asylavtalen som Høyre og Frp inngikk med samarbeidspartiene Venstre og KrF.

I februar holdt Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité høringer om saken.

Ønsket mistillit

Innstillingen fra komiteen ble klar i slutten av mars. Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet vil fremme mistillitsforslag mot Anundsen, men fikk ikke med seg Kristelig Folkeparti og Venstre.

Sammen med Miljøpartiet De Grønne gikk de to sentrumspartiene i stedet inn for at Stortinget skal gi uttrykk for kritikk av statsråden, et såkalt daddelforslag.

- Krevende å forstå

Høyre og Fremskrittspartiet støtter verken mistillit eller kritikk av Anundsen.

I et intervju med Dagbladet nylig, sa Anundsen at han ikke mener det er grunnlag for den sterke kritikken som ble fremmet av Ap, Sp og SV – og i hvert fall ikke grunnlag for mistillit.

- Proporsjonene i forhold til sakens realitet, publisitet og konklusjoner er krevende å forstå rett og slett, sa Anundsen.

- Tøft

I intervjuet påpekte justisministeren også at han var opptatt av å gi kontroll- og konstitusjonskomiteen svar på sine spørsmål før han kommenterte asylbarnsaken i media.

- Det er nok en strategi jeg i ettertid ser ikke var spesielt vellykket. Fordi du ikke har noen innvirkning på hvordan debatten utvikler seg. Det som i utgangspunktet er feil, befester seg som et faktum. For meg har det vært en viktig lærdom.

Han erkjenner at asylbarnsaken har vært tøff.

- Ja, det er hardt å stå i en sånn politisk storm over lang tid. Men du må våge å stå i det. Hvis ikke, kan du ikke ha en sånn jobb. Jeg var forberedt på at det tidvis ville blåse, men ikke at det skulle vare i seks måneder i strekk.

Ny avtale

I midten av april ble regjeringspartiene og samarbeidspartiene enige om en avtale om de lengeværende asylbarna som ble sendt mellom 1. juli i fjor og fram til 18. mars i år.

Justisdepartementet har utarbeidet et forslag til hvordan dette kan løses. Fredag gikk høringsfristen ut for forskriften for ny prøving av saker.

58 lengeværende asylbarn vil få saken sin prøvd på nytt, men bare 28 av dem oppfyller UNEs praksis for å få opphold i Norge.