bilindustrien

(Dagbladet): I morgen spiller Larvik semifinale i Champions League-sluttspillet Final 4 i Budapest. Motstander er russiske Dinamo-Sinara, som Larvik har slått sju av ni ganger i tidligere oppgjør.

- Den statistikken er fin å ha med seg inn i kampen. Vi har hatt som mål å komme oss til Final 4, så jeg gleder meg skikkelig. Og vi er ikke fornøyd med bare å komme oss dit. Vi skal vinne. Noe annet er ikke tema engang, sier en offensiv Larvik-kaptein Gro Hammerseng-Edin til Dagbladet.

En eventuell Final 4-finale blir mot enten Buducnost (Montenegro) eller Vardar (Makedonia) søndag.

Sjeldent tap

Larvik vant 41 strake seirer i år før det overraskende tapet borte mot Vipers i den første semifinalen i det norske sluttspillet. De satte derimot skapet ettertrykkelig på plass igjen med 31-18 i returkampen sist tirsdag.

Det blir like fullt spennende å se om det betyr noe i Europa at den endeløse seiersrekken ble brutt.

For selv om Larvik er favoritter før morgendagens semifinale i Final 4, så omtaler Gro Hammerseng-Edin motstanderen med stor grad av respekt.

- Jeg har sett Dinamo litt på video. Det er et veldig godt lag. Et litt annerledes lag og typisk russisk i spillestilen: De har noen skyttere som hele tiden er på søken etter skudd fra bakken, og de kan skyte med skikkelig trøkk fra ekstremt mange vinkler.

- Men heldigvis er de ikke like skremmende defensivt.

Nære konkurs

Det er bare to måneder siden Larvik bestemte seg for å fortsette driften etter måneder med konkursspøkelset svevende i klubblokalene.

Kravet om ti millioner friske kroner ble innfridd gjennom en innsamlingsaksjon og betydelige kutt i budsjettet.

Klubben ble reddet i 12. time – og nå i helga spiller de altså om en den gjeveste pokalen i europeisk klubbhåndball.

På banen er Larvik et forbilde. På styrerommet har de vært et skrekkeksempel. Kontrastene er enorme, og nyvalgt styremedlem Gro Hammerseng-Edin bidrar med solid sportslig kompetanse i styret som skal ta klubben videre fra dødsleiet – samtidig som hun satser for fullt videre også som spiller.

- Syntes 30 var gammelt

- Det kan sikkert bli utfordrende å være i de to posisjonene, men jeg føler allerede at jeg lærer noe, og jeg prøver å bidra. Jeg har alltid vært veldig nysgjerrig og spør mye, sier Gro Hammerseng-Edin.

Gro har fylt 35 år, men nyter håndballen som aldri før. Livet som mamma til sønnen Mio (3) og profesjonell håndballspiller går fint i hop, og derfor ønsker hun å forlenge kontrakten med Larvik ut over den som går ut etter neste sesong.

- Før tenkte jeg nok at man var gammel som håndballspiller når man var 30, og så ikke for meg å spille lenger enn til det.

- Blir ikke morsommere

- Men jeg har spilt i et voksent lag, med Tonje Larsen, Cecilie Leganger og Lene Rantala, folk som har vært eldre enn meg også. Det har vist meg at det er fullt mulig å være god lenger enn man tenkte før. Og jeg har alltid hatt den inngangen til det at jeg spiller så lenge jeg synes det er gøy. Og vi er Final 4 og vinner nesten alle kampene vi spiller. Det blir jo ikke morsommere enn det, sier hun.

- Du kan spille til du blir 40?

- 40 er å dra det langt, altså, hehe. Jeg tror ikke jeg holder så lenge. For jeg skal ikke juge; kroppen er godt brukt, så jeg vet ikke om jeg holder til jeg er 40. Men jeg er åpen for å spille lenger enn ett år til. Jeg hadde godt av en pause da jeg var gravid. Da trengte jeg det. Og så holdt det, sier hun.

- Mindre gift i kontraen

- Er du på ditt beste fortsatt?

- Jeg tror jeg er blitt bedre på noen ting, og så var nok noen ting bedre før, så det er et vanskelig spørsmål å svare på. Det var nok mer gift i noen kontraen for noen år siden, men samtidig er jeg blitt bedre i forsvar, jeg er smartere og en bedre spillstyrer.

Statistikken viser at hun ikke er like skuddhissig heller. Men det kan også henge sammen med rollen hun fyller i Larvik.

- Man blir litt formet av hvem man spiller med, og i Larvik har jeg funnet en rolle som funker bra for oss som lag. Kanskje ville jeg hatt flere skudd og vært mer ego om jeg hadde spilt i en annen klubb, men når du står med Nora (Mørk) på den ene sida og Alina (Wojtas) eller Anja (Hammerseng-Edin) på den andre, så har det føltes som en riktig rolle å ta.

Streng med seg selv

Men selv om Larvik – med unntak av det nevnte feilskjæret mot Vipers – har gått fra triumf til triumf i år, så gir Gro seg selv sjelden mer enn «godkjent»” etter en kamp.

- Jeg greier veldig sjelden å være så god som jeg har lyst til å være, og kan til nød innrømme at «i dag var det bra».

- Er det litt typisk deg å være streng mot deg selv?

- Ja, jeg tror det. Jeg må øve meg på å være glad for det jeg får til, i stedet for å irritere meg over den ene tingen jeg ikke fikk gjort, ikke rakk eller ikke ble bra nok. Det kan være både som håndballspiller og privat. Slikt irriterer meg noe jævlig.
 
- Men så tenker jeg at Gro; du har jo klart å bidra i Larvik på et bra nivå, du har fullført lederkurset og deltatt på så å si alt, du har holdt foredrag og du er til stede for Mio. Og nå har jeg sagt ja til å være med i styret i Larvik. Kanskje jeg skal være litt fornøyd med det, i stedet for å ergre meg grønn over de andre tingene.

- Omgitt av rause folk

- Er andre rundt deg flinke til å minne deg på at du er god?

- Jeg har jo vært veldig smart i valget av kone. Anja er veldig flink til å se det gode i både meg og andre. Hun er flink til å komme med komplimenter og å rose. Ikke bare sånne flåsete komplimenter, men hun forklarer hvorfor hun synes det er bra. Jeg er omgitt av mange som er flinke til å være rause, sier Gro Hammerseng-Edin.

- Verdens beste jobb

Noen ganger føler hun også at hun må forsvare at jobben hennes er å spille håndball.

- Jeg har øvd meg litt på å være stolt av å være håndballspiller, for det er mye jobb også. Det er ikke en hobby, selv om det startet som det. Det er blitt ganske profesjonelt etter hvert, og jeg synes det er verdens beste jobb. I perioder kan jeg føle at vi har få timer på jobb, men i andre perioder er vi masse på jobb og reiser og reier og reiser.

Diiiiiger pokal

Som toppidrettsutøver er hun også nødt til å være bevisst på hva hun spiser og hvordan hun legger opp livet sitt. Det er også på sin måte en del av jobben.

- For å være optimalt forberedt må du tenke over hva du spiser, du må passe på å få nok søvn, du må se masse video. Så har du fysisk trening og mental trening. Alle disse tingene gjør at jeg har innsett at det er lov å si at ja, jeg er håndballspiller. Det er jobben min. Du må ikke plusse på fem andre ting for å rettferdiggjøre det.

Alt hun legger ned av timer og innsats kan kanskje hentes ut som belønning i helga, når den én meter høye Champions League-pokalen skal deles ut til Europas beste håndballag.

* Larvik spiller semifinale i Final 4 mot russiske Dinamo-Sinara klokka 14.15 lørdag.