bilindustrien

(Dagbladet): Nyhetsbyrået AP slapp i går en aldri så liten gladnyhet om de blytunge atomforhandlingene mellom vestmaktene og Iran: Iran og USA var visstnok «forsøksvis» enige om en formulering som Washington håper vil redusere Irans evne til å lage atomvåpen.

Ifølge diplomater AP har snakket med innebærer dette at Iran forplikter å eksportere mye av materialet som trengs for å lage våpen, til Russland.

Ifølge kildene diskuteres det fortsatt om hvor uran som skal ut av Iran. Landet har på nåværende tidspunkt nok til å lage flere bomber, og Washington ønsker betydelige kutt i forhold til dagens nivå imens Teheran ikke vil gå med på størrelsen på Washingtons krav.

«To do-liste»

Et annet tegn på fremgang i atomforhandlingene i desember mellom Iran og den såkalte P5 + 1-gruppa med USA i spissen, ifølge to diplomater AP har snakket med, var at partene skal ha skissert seg en liste med en oversikt over områder for potensiell enighet så vel som ulike tilnærminger til resterende tvister.

Det ble fremhevet som «positivt» at man har kommet så langt at man har fått laget en «to do»-liste for å bli enige. Selv dette har vært vanskelig ved tidligere forhandlinger på grunn av de store avstandene mellom forhandlingspartene.

Iran: – Ingen enighet

Nå viser det seg at dette kanskje ikke stemmer, i alle fall ikke hvis man spør Iran. Landet nekter nemlig for at de har gått med på en avtale med USA som vil redusere Irans kjernefysiske kapasitet, melder iranske medier.

Talskvinne Marzieh Afkham ved det iranske utenriksdepartementet sier at det «ikke er noen enighet om noen kjernefysisk punkt»

- Slike nyheter er spredt ut fra politiske motiver og målet er å ødelegge klimaet for samtalene og gjøre det mer komplisert å komme frem til enighet, ifølge blant andre iranske statlige PressTV.

Betent konflikt

P5 + 1-gruppa består av de fem faste landene i FNs sikkerhetsråd pluss Tyskland. Verdensmaktene og store deler av verden for øvrig frykter at Iran vil bruke sitt atomprogram til å utvikle atomvåpen, men Iran fastholder at programmet kun er til fredelige formål, som energi og forskning.

Landets anrikning av uran står sentralt i konflikten, og har vært et vanskelig punkt rundt atomforhandlingene. Iran har aldri anriket uran til mer enn 20 prosent, mens uran som benyttes i kjernevåpen vanligvis har en anrikningsgrad på mer enn 85 prosent.

Nye utsettelser

I november 2013, ikke lenge etter at Iran og USAs presidenter hadde gjennomført den første telefonsamtalen siden før revolusjonen i 1979,  kom Iran og P5+1-gruppa frem til en historisk avtale der Iran forpliktet seg til å holde anrikningsgraden av uran på maksimalt fem prosent. Det var delte meninger om avtalen. «Historisk bra» mente mange, blant dem Norges utenriksminister Børge Brende. «Historisk dårlig», mente Israels statsminister Benjamin Netanyahu.

Avtalen var midlertidig med en frist på et halvt år på å komme frem til en endelig avtale, men partene greide ikke å innfri denne fristen.

I fjor sommer ble det derfor vedtatt en forlenget frist på fire måneder, men intense forhandlinger utover høsten førte heller ikke frem og partene ble enig om en ny, utsatt frist.

Krympende middelklasse

Iran er under press på grunn av internasjonale sanksjoner, iverksatt av USA, FN og EU, men vanskelige tvister under de årelange forhandlingene har ført til en rekke utsettelser.

Middelklassen i Iran har de siste årene både krympet og hatt vanskelige tider på grunn av spesielt den skyhøye inflasjon. Mange har måttet ta av sparepengene sine for å få det til å gå rundt.

Sanksjonene som er innført mot landet rammer økonomien med stor tyngde. Samtidig har Iran, siden atomforhandlingene startet i 2006, bygget ut antall reaktorer.

– Man ser at sanksjonene rammer Irans økonomi og dermed folket, men atomprogrammet er blitt bygget ut siden sanksjonene ble innført, sa tidligere NUPI-direktør Sverre Lodgaard til Dagbladet i fjor høst.

Inspektørene fra Den internasjonale atomenergikommisjonen (IAEA) har i årevis gått inn og ut av de iranske atomanleggene, uten å finne beviser for noe annet, men har fortsatt ikke fått svar på alle spørsmål de har stilt.

De blytunge atomforhandlingene har pågått siden 2006. Forhandlerne som skal i gang i januar håper nå på en grov avtale innen mars og en endelig avtale innen 30. juni.