bilindustrien

Delte kontor

Rett før jul i fjor ble det avgjort at Tony Isaksen skulle overta som ny generalsekretær i Bækkelaget Sportsklub når Frode Kyvåg slutter i september. Isaksen har delt kontor med Kyvåg siden april, slik at de to skulle kunne jobbe tett sammen for å sikre optimal kompetanseoverføring.

- Har det fungert i praksis?

- Nei. Jeg var tydelig overfor ledelsen på at jeg kunne bistå så godt jeg kunne fra 15. juni og utover, før den tid har jeg hatt mer enn nok med å dekke min egen funksjon. Det var jeg veldig klar på. Likevel valgte man å gi ham en kontorplass her allerede i april.

- Har det vært isfront mellom dere?

- Det har ikke vært noe samarbeid, for å si det sånn. Jeg hadde et stort og sterkt ønske om at min etterfølger skulle gå hånd i hånd med meg i ett år eller tre for å suge alt ut av meg, slik at jeg kunne være trygg på at kontinuiteten ble ivaretatt. Sånn ble det dessverre ikke.

Han retter seg opp i stolen.

- I løpet av karrieren min har jeg bygget ufattelig mange sterke relasjoner. Pelé, Blatter, Sir Stanley Rouse, Kevin Keegan, you name them, jeg kjenner alle. Jeg har snekret verdiplattformen vår, det Fargerike fellesskapet vårt, alt det Norway Cup står for. Jeg har viet livet mitt til dette! Da blir det merkelig å overlate stolen min til en jeg ikke aner noe om!

Siste gang

Frode Kyvåg raser. Hele tjue ganger har det vært tittelen på intervjuer han har gjort.

- Skal du drive verdens største idrettsarrangement handler det om to ting: Kunnskap og kompetanse. Dette er ting som må bygges over tid, det går ikke an å bare hoppe inn i en stilling som min. Jeg er redd for framtida til Norway Cup.

Om to dager braker det løs på Ekebergsletta. Da arrangerer Frode Kyvåg sitt siste Norway Cup, det 39. i rekka.

Gruer seg

Og 1.september er det slutt. Da må han levere fra seg nøklene og overlate kontorplassen til andre. Mailkontoen som daglig fylles opp av hundrevis av mail blir slettet.

- Hvordan tror du 2. september blir?

Han sitter stille. Lenge.

- Jeg klarer ikke å snakke om det. Det er vanskelig.

Han kremter.

- Å våkne tidlig, gå tur med bikkja, klippe gresset, kanskje støvsuge. Og så er ikke klokka mer enn kvart på ti. Hva faen skal jeg gjøre resten av dagen? Tanken er så fremmed at jeg ikke klarer å forholde meg til den. Jeg gruer meg så det holder.

Blikket er mørkt under de tunge øyebrynene.

- Jeg skal ikke slutte å jobbe, jeg! Hvorfor i alle dager skal jeg det? Jeg er småbarnspappa, jeg røyker ikke, drikker ikke, spiser fornuftig, trener. Jeg er ikke i nærheten av å være klar for å pensjonere meg. Jeg sykler 500 mil hver eneste sommer, jeg er jo et duracellbatteri!

- Hvor lenge kunne du tenke deg å holde på hvis det var opp til deg?

- Mange, mange år! Jeg kan ikke tenke meg et liv uten kona, ungene mine og Norway Cup. Men nå må jeg forholde meg til at klubben ikke vil ha meg med lenger.

Enorm støtte

Etter at nyheten sprakk har det ramlet inn støtteerklæringer.

- Jeg har fått en enorm støtte, ikke hundrevis, men tusenvis av telefoner og mail. Etter det som skjedde i fjor høst mottok jeg Peer Gynt-prisen, Pan-prisen, Gi rasisme rødt kort-prisen og Årets Oslo-borger. Jeg fikk gratulasjoner fra hele landet, men fra klubben min? Ikke ett ord. Det ble ikke nevnt i protokollen engang at Frode hadde blitt årets Oslo-borger. Det klart jeg synes det er rart.

- Nådde du et bristepunkt?

- På et tidspunkt ble jeg innhenta av en slags sorg, det lå i korta. Jeg fikk en kjempeknekk da jeg ble konfrontert med hvem som skulle overta for meg. Da jeg skjønte at det ikke kom til å bli sånn som jeg hadde trodd, måtte jeg jobbe voldsomt med meg selv.

Unikt fellesskap

Mr. Norway Cup løfter opp sykkelen sin, bærer den gjennom klubblokalene. Forbi pokalskapet hvor trofeene glitrer dobbelt mot den skinnende speilveggen. Ut i sola hvor ugresset skjemmer inngangen til sportsklubben.

- Jeg skjønner at jeg har tatt stor plass. Men jeg håper jeg har brukt den plassen ålreit. Hvis du snakker med folka mine her, er jeg ganske sikker på at de vil si at vi har hatt det helt fantastisk sammen. Vi har hatt et unikt fellesskap med samhold og empati. Nå blir alt dette borte. Det er jeg lei meg for.

Han slår av en prat med Oddbjørn Halvorsen, idrettsforvalter og baneansvarlig. Frode er bekymret for om underlaget vil tåle alle finalekampene.

- Jeg må jobbe hardt for å ikke ta til tårer, for det er så uvirkelig, sier han etterpå.

Han fester hakestroppen på sykkelhjelmen og tråkker ut på banen slik han har gjort så mange ganger før.

- Opplever du det som et personlig tap?

- Jeg vil ikke si det sånn, men det har vært en livsstil. Nå må jeg finne en ny retning i livet mitt. Kanskje blir det politikken, det vil tida framover vise.

- Vil du fortsatt beholde Bækkelaget som klubben i ditt hjerte?

- Nei. Sånn blir det ikke lenger, den tida er forbi. Det er ingen som er tjent med at jeg sitter på tribunen og griner.