bilindustrien

(Dagbladet): – Jeg tenker man skal være forsiktig med Ã¥ le av dette, men det er vanskelig Ã¥ la vær, sier Torgeir Waterhouse, direktør for Internett og nye medier i IKT Norge, til Dagbladet.Â

Åtte prosent av det totale strømforbruket i Storbritannia, går til Internett. I helga skrev Sunday Times at en akademiker anslår at man i åra som kommer måtte rasjonere internettbruken, slik at du og jeg får tidsbegrensninger på nett.

- Bare for oppmerksomhet

Hvor mye tid vi får, kommer an på hvor mye vi betaler, mener akademikeren Andrew Ellis ved Aston University, som ble sitert av medier over hele Storbritannia i helga.

- Jeg tenker at dette er et utsagn for å få oppmerksomhet. Bare tøv. Kanskje er det for å få økt oppmerksomhet rundt strømbruken vår, eller så er det en journalist som har vært overivrig i tolkningen av en rapport eller sitatene hans, sier Waterhouse til Dagbladet.

Men akademiker-Ellis ser ikke ut til å fleipe. 

The Telegraph skriver at etterspørselen dobles hvert fjerde år, og at strømmen slukes av blant annet videosurfing på smarttelefoner, bærbare maskiner og TV-er. 

- Internett bruker allerede minst Ã¥tte prosent av Storbritannias totalforbruk av strøm – like mye som tre kjernekraftverk – og etterspørselen øker, sier Ellis til Sunday Times. 

- Det vokser sÃ¥ raskt at vi i teorien kan bruke all strømmen i Storbritannia innen 2035. Vi har ikke mulighet til Ã¥ lage all den ekstra strømmen, sÃ¥ vi mÃ¥ redusere tilgangen – kanskje ved Ã¥ mÃ¥le brukerne slik at de betaler for det de bruker, sier han. 

- Overhode ikke

IT-sjefen sier det høres ut som akademikeren har funnet opp et tullete matteregnestykke, og mener det ikke henger pÃ¥ greip.Â

Så dette er ikke noe vi trenger å bekymre oss for, heller ikke her i Norge?

- Overhode ikke. Hadde det vært reelt, ville svaret selvsagt vært å sikre tilgang til mer strøm. Vi vet samtidig at enhetene vi bruker i dag, bruker stadig mindre strøm. Hadde det vært noe realisme i utsagnene hans, ville man likevel ikke klare å løse problemet med å rasjonere internettbruken, som handler om deltakelse i samfunnet. 

- Det er mye annet man heller kunne rasjonert andre steder først, sier han. 

- Ikke bekymret

Waterhouse i IKT Norge mener det ikke er grunn til bekymring. Faktisk blir han oppgitt, når han hører om utsagnene til akademikeren, som skal diskuteres under et stort møte i det æreverdige vitenskapssamfunnet The Royal Society i London denne uka.

Ifølge The Telegraph, skal akademikerne diskutere det som omtales som «en potensielt katastrofal kapasitetknekk». 

- De eneste forskjellene i internettbruken vår i 2035, kommer til å være av samme sjanger som forskjellen fra hvordan vi brukte nettet for 20 år siden, til nå. Men jeg er ikke bekymret. Jeg tror vi skal være trygge på at det vil bli utviklet flere og flere produkter som baserer seg på fornybar energi, utstyr som lager sin egen energi. Det går riktig vei, sier han.

Andrew Lord i britiske BT-gruppen, sier seg enig i akademiker-Ellis sine utsagt om rasjonering. 

- Dette er første gang vi har måttet bekymre oss om at optiske fiberkabler faktisk fylles opp. Vi kunne ekspandert nettverket ved å legge flere kabler, men økonomien går ikke opp, og det kan øke strømforbruket, sier han til Telegraph.