Grekernes overveldende «oxi» – «nei» – til sparepolitikken som EU har påtvunget dem, har i første omgang gjort de andre EU-lederne rådville. Nå er de tvunget til å tenke nytt, men mange av dem får det fryktelig vanskelig med å trekke tilbake tidligere skråsikre uttalelser om krisa i Hellas.
I Hellas har statsminister Alexis Tsipras fått en slags «dobbel» folkelig legitimitet. Han vant jo først valget i januar, til fortvilelse for mange ledere i EU, og med mer enn 60 prosent av grekerne bak seg i søndagens folkeavstemning står han fjellstøtt på hjemmebane. Han er den eneste greske lederen som EU kan forhandle med, den eneste som kan overtale grekerne til å godta de ofrene som de må tåle om det blir en ny avtale med långiverne.
Tsipras ofret først Yanis Varoufakis som finansminister. Han hadde vel fullført sitt oppdrag med å drive de andre finansministrene i Eurogruppa til vanvidd. Med dette har samtidig de andre finansministrene mistet en hoggestabbe, en syndebukk. Fra nå av får de holde seg til gresk økonomi.
- Jeg skal stolt bære långivernes avsky, var avskjeden fra den tapre krigeren Yanis.
Mens Varoufakis gikk ned med flagget til topps, gikk Antonis Samaras av som leder for konservative Nytt Demokrati, og dermed som opposisjonsleder. Han hadde jo tapt for Syriza i januar også. Nå hadde han vel et håp om å komme tilbake dersom det hadde blitt et ja søndag.
Ellers i EU kjempet lederne på blåmandagen så godt de kunne for å unngå så si noe dumt om grekernes rungende nei før de har fått tenkt seg grundig om og snakket med hverandre.
Hellas ut av eurosamarbeidet? Det har noen av dem sagt før. Men å tvinge Hellas ut av eurosamarbeidet eller EU er svært vanskelig for de andre landene. Og verken det store flertallet av grekere eller statsminister Tsipras vil melde seg ut frivillig.
Den tyske forbundskansleren, Angela Merkel, dro i går til Paris for å spise kvelds med den franske presidenten, François Hollande. De er nødt til å finne på noe sammen, og tida er knapp. De har sammenkalt til hastemøter både i Eurogruppa av finansministre og for stats- og regjeringssjefene i eurolandene tirsdag.
Merkel hadde en samtale på telefon med Tsipras i går. Da lovte Tsipras å komme med et omfattende forslag til en ny gjeldsavtale til toppmøtet. Han har jo tidligere sagt at han ved et nei ville dra til EU-hovedkvarteret «innen 48 timer» med et nytt gresk forslag.
Søndag kveld snakket Tsipras med Hollande, grekernes kanskje beste håp blant lederne i EU, på telefon. «Jeg er rede til å hjelpe deg, men hjelp meg med å hjelpe deg», skal Hollande ha sagt til den greske statsministeren.
President Hollande forsøker å finne mulige veier for å få til en samtale og løsninger med Aten. Men i Tyskland er standpunktene veldig klare, også blant sosialdemokratene. Det er fare for at dette blir vanskelig, sier kilder i Elyséepalasset til avisa Le Monde.
Det er tydeligvis tungsinnet som rår i EU så langt. De strammet repet rundt Hellas til det brast. Nå klarer de sikkert, med Tyskland i spissen, å kaste Hellas ut av eurosamarbeidet, hvis de vil bryte en EU-traktat. Men da påfører de euroen ukjente skader. Hvis de til slutt driver Hellas til et brudd med EU vil det ha geopolitiske følger. Da vil EU komme i strid med USA også.
Den franske økonomen og professoren Thomas Piketty sier Hollande må legge ned veto dersom Hellas tvinges ut av eurosamarbeidet. Euroen, ofte kalt «kronjuvelen» i EU, er Frankrikes store bidrag til å binde medlemslandene sammen.
Det er Tyskland, med følge av andre, som har ført an i den krisepolitikken som på fem år har utslettet en firedel av økonomien i Hellas og skapt sosial krise i landet. Hvorfor har tyskerne så dårlig historisk hukommelse? undres Piketty. Etter Adolf Hitlers ødeleggelser fikk daværende Vest-Tyskland slettet 60 prosent av gjelda i 1953. Den gang var den tyske gjelda langt større enn den greske er i dag. Derfor fikk Tyskland sitt «økonomiske under» som har gjort det til økonomisk supermakt i EU i dag.
Den store «hauken», den tyske finansministeren Wolfgang Schäuble, spør bare om hvor stor den greske gjelda er. Den er stor for Hellas, 322 milliarder euro som er 177 prosent av årlig verdiskaping. Men så lenge økonomien krymper og ikke vokser blir den bare verre. Schäuble stiller ikke spørsmål til de galningene, hovedsakelig i franske og tyske banker, som lånte landet altfor mye. Og bankene slapp greit unna da EU overtok gjelda.
For EU, verdens største økonomi, koster det småpenger å redde Hellas. Og tenk hvis EU, som noen nå snakker om, må sende nødhjelp til medlemslandet Hellas! Var «den europeiske drømmen» deres så lite verdt? Nei, et verre politisk nederlag kan knapt tenkes. Merkel og Hollande kan umulig la det gå så ille.