Det hører ikke til sjeldenhetene at Arbeiderpartiet er ute med sin moraliserende pekefinger og dikterer hvordan vi som enkeltmennesker bør leve våre liv. På rekke og rad angriper makteliten i Arbeiderpartiet viktige, private supplement vi har til offentlige tjenester. Selv den ellers så ulne lederen av Arbeiderpartiet, Jonas Gahr Støre, klarte nylig å formidle sin forakt mot private aktører på en klokkeklar måte.
Arbeiderpartiet prøver å male et bilde av de private helse- og omsorgstilbyderne som profittjagende turbokapitalister, med begge hendene solid plantet i fellesskapets fruktfat. Det er langt i fra virkeligheten. Tall fra 2013 viser at det er 34 private sykehjem i Norge, et lite antall med tanke på at Norge har over 1100 sykehjem.
Mens Arbeiderpartiet velger å bruke energien sin på de ytterst få private sykehjemmene, er Fremskrittspartiet opptatt med å faktisk bygge nye sykehjemsplasser, gjennomføre et betydelig kompetanseløft for ansatte i omsorgstjenestene og lovfeste retten til sykehjemsplass for alle eldre som trenger heldøgns pleie og omsorg.
Arbeiderpartiet er programforpliktet i sin skepsis til de private helse- og omsorgstjenestene. Men det risler i glasshuset når deres egen leder, Jonas Gahr Støre, selv mottar helsetjenester fra privatsykehuset Volvat i Oslo og sender sine barn på privatskole. Støres far bor på et privat eldrehjem, med omsorgstjenester «Ola Nordmann» på et kommunalt sykehjem bare kan drømme om.
Vi vil derfor utfordre Støre – hva mener egentlig Arbeiderpartiet? Skal friheten til å velge privatskole for sine barn, privat sykehjem for sine kjære og private sykehustjenester kun være for de som selv kan betale regningen? Skal det være valgfritt for alle? Eller kanskje mener Arbeiderpartiet at disse tjenestene skal forbys?
Det er forvirrende, og til tider umulig å vite hva Arbeiderpartiet mener i disse spørsmålene.
Det er ikke noe galt i at Støre benytter seg av private helsetjenester. Tvert i mot. Men Høyre/FrP-regjeringen vil gi alle mulighet til å kunne velge mellom ulike tjenestetilbydere, på det offentliges regning. Støres tilnærming, hvor de få med velfylte lommebøker skal ha tilgang til private tjenester – men ikke hvermannsen, er for oss en dobbeltmoralsk tilnærming, som burde vært under Arbeiderparti-lederens verdighet.
Fremskrittspartiet mener at friheten til å få velge mellom ulike tjenestetilbydere er et kvalitetsspørsmål i seg selv. Men valgfriheten gir også gevinster i større skala. Med nye aktører kommer nye ideer og nye arbeidsmåter. Fremtidens eldreomsorg og helsetjenester har ikke råd til å stenge ute de som vil bidra til å utvikle vår felles velferd. Fremskrittspartiet ser muligheter, og ikke begrensninger, ved å gi flere rett til å velge.
Når et sykehjem klarer seg økonomisk, viser det at man har en idé som overlever dagens lys. Og uten dyktige og engasjerte ansatte som trives i sitt arbeid, blir ikke forretningsideen en suksess. Virksomheter som ikke har god kvalitet, god service og kompetente medarbeidere vil ikke overleve en situasjon der mennesker fritt kan velge mellom ulike alternativer. Ofte blir omsorgsbedrifter, mange av dem kvinnelige gründere, startet med et genuint ønske om å gjøre en forskjell for sine medmennesker. De ønsker Fremskrittspartiet flere av.
Det er merkverdig at Arbeiderpartiet mener velferden vår står på spill når private sykehus får lov til å tjene penger på å operere syke mennesker, samtidig som det er helt uproblematisk at private aktører tjener penger på sprøyter, bandasjer og annet livsnødvendig utstyr som finnes på norske sykehus.
Arbeiderpartiet mangler ideer og det engasjement som eldreomsorgen sårt trenger. Det er sørgelig at Støre som nyter godt av private helsetjenester, ikke erkjenner det viktige supplementet disse tjenestene utgjør. Det er ikke de rike eller de mest vellykkede som vil lide i Arbeiderpartiets enhetsstat. Som tidligere helseminister var Støre med på å skape en todelt helsetjeneste der de med god råd kan kjøpe seg ut av helsekøen, mens de med dårlig råd må vente. Dette er et av mange forhold Fremskrittspartiet rydder opp i, etter år med kamp for retten til valgfrihet i opposisjon. Vi ønsker et samarbeid mellom det offentlige og private til det beste for bruker og pasient. Sykdom og høy alder kan føre til at livet forandres. Men vi fortsetter å være mennesker med egne verdier og ønsker. Fremskrittspartiet mener at hver og en av oss, uavhengig av hvor slank eller tykk lommeboken er, har rett til å velge den løsningen som passer best.
Norsk eldreomsorg har vært preget av at eldre skal «ta til takke med det de får» når behovet for en sykehjemsplass kommer. Med lua i hånden har våre eldre måttet være takknemlige for det tilbudet makten – politikerne og byråkratene – tildeler. En slik eldreomsorg vil ikke Fremskrittspartiet akseptere. For oss handler ikke valgfrihet bare om å styrke kvaliteten på tjenestene, men også om å styrke våre muligheter til å påvirke egen livssituasjon.
Hadia Tajik har uttalt at hennes fremtidsvisjon er å sikre den enkelte frihet gjennom sterke fellesskap. Hvilket innhold har egentlig dette når Ap vil begrense vår frihet fra å ta grunnleggende avgjørelser i våre liv, avgjørelser om egen helse og egen utdannelse?
Eliten i Arbeiderpartiet vil nekte folk flest det flere av dem selv nyter godt av. Fremskrittspartiet respekterer at folk er forskjellige – og vi vet selv hva som passer oss selv best. Derfor vil denne regjeringen erstatte Arbeiderpartiets pekefinger med en politikk som legger til rette for at alle skal ha frihet til å velge – gjennom hele livet.