bilindustrien

(Dagbladet): Under 24 timer etter at IS la ut en ny propagandavideo som viste det brutale massedrapet på 21 kristne egyptere, var det egyptiske forsvaret på vingene og bombet IS-mål.

Den kraftfulle egyptiske reaksjonen følger en lignende reaksjon fra Jordan, etter at det i starten av februar ble kjent at terrororganisasjonen hadde tatt livet av en jordansk jagerflypilot.

På tre dager gjennomførte det jordanske flyforsvaret 56 flyangrep mot logistikksentre, IS-skjulesteder og våpenlagre etter følgende marsjorde fra jordanske militærmyndigheter:

- Vi er fast bestemt på å utslette dem fra jordas overflate

Omfanget av de egyptiske luftangrepene nå i morgentimene er ennå ikke kjent, men det er varslet ytterligere angrep i dag og i morgen.

- Fortsatt lang vei

De jordanske og egyptiske angrepene kommer i tillegg til den amerikanskledede koalisjonen som i september i fjor iverksatte luftangrep mot ulike IS-mål. Flere enn 40 nasjoner hadde da tilbudt seg å støtte den amerikanske offensiven – nå er flere enn 60 land med.

BAKGRUNN: Krigersk «haglstorm» over Syria

- Det er tendenser til at IS, om de ikke slår sprekker, så har de ikke hatt den samme framgangen. De satte inn store krefter på å ta Kobani, men ble slått tilbake. En del av IS-lederskapet er tatt ut, både mellomledere og flere strategiske ledere. Det kan forvitre og slå sprekker når man ikke klarer å lede og styre over et så stort område som de ønsker, sier leder av mediegruppa ved Forsvarets Høgskole, kommandørkaptein Per Christian Gundersen, som legger til:

- Det er positive tegn, men det er fortsatt en lang vei å gå.

LES OGSÅ: Fire grunner til at IS kan være på vikende front

Han mener at gjengjeldelsesangrepene fra Jordan og Egypt begge har en viss indremedisinsk effekt. Samtidig er motangrepene heller ikke fullstendig sammenlignbare, mener Gundersen, som har Midtøsten som spesialfelt, især Syria.

Egypt har på sin side i lengre tid vært bekymret over IS’ framferd i egyptiske nærområder, påpeker han. Helt siden Gaddafis fall har Egypt som nærmeste nabo vært bekymret for utviklingen i Libya.

- De har spesielt uttrykt bekymring siden i sommer. Det har vært noen trefninger i grenseområdene, og Egypt har mistet noen grensesoldater. Byen Derna øst i Libya er mer eller mindre tatt over av radikale islamister som har sverget troskap til IS. Det som nå skjer i Egypt er en kraftig reaksjon som også har en indremedisinsk effekt. Det viser styrke, og at man ikke tolerer den type trefninger langs grensen og angrep som vi nå har sett, sier han.

- For Jordans del var motangrepene i stor grad indremedisin. Det har vært sterk kritikk internt i Jordan mot å slåss mot islamistiske grupperinger, mens det snudde etter drapet på den jordanske piloten. Det ga myndighetene et mulighetsrom, sier Gundersen.

- Har effekt

Han mener at flyangrepene mot IS, både det jordanske og det egyptiske, men først og fremst de angrepene som den amerikanskledede koalisjonen står for, har effekt.

BAKGRUNN: Ingen mirakelkur

- Luftangrepene fra koalisjonen bidro sterkt til at IS nå er drevet ut av Kobani. I mangel av tunge styrker på bakken, er angrep fra lufta svært kjærkomment.

Han forklarer samtidig at strategiske flyangrep hemmer terrororganisasjonen, og tvinger dem til å legge om strategien.

- IS i Syria opplever en større grad av friksjon. De må holde seg i skjul, det vanskeliggjør større forflytninger, mobilitet og logistikk-støtte, de må opptre desentralisert og kan ikke samle seg i større grupper/forband – da er risikoen stor dersom de rammes av angrep fra lufta. Så lufttrusselen har en klar effekt også på IS-operasjoner, sier Gundersen.

LES OGSÅ: Irak: Den USA-ledede koalisjonen er for treg

Ikke bare krigføring

Militære motreaksjoner vil ikke aleine svekke IS i tilstrekkelig grad. Sentralt i oppbyggingen av det terrororganisasjonen vil skal bli en islamsk stat styrt etter sharialover, er å opprettholde nødvendig grad av støtte i den sunnimuslimske befolkningen og sunnimuslimske væpnede grupperingeri Syria og Irak.

LES OGSÅ: - Folk flykter inn i IS-områder. Der føler de seg trygge

En nøkkel for å bremse og slå tilbake framrykkingen til den islamistiske terrororganisasjonen, er derfor å inkludere disse grupperingene i større grad, påpeker Gundersen.

- IS er avhengig av støtte i de sunnimuslimske områdene i Syria og Irak. Uten støtte i de delene av befolkningen som var misfornøyde med regimet i Syria og Irak, så vil IS bli marginalisert raskt. Dette er imidlertid en svært utfordrende oppgave.

 - Nå har man sett at den nye irakiske statsministeren har inkludert sunnimuslimer i regjeringen, og man ser positive tegn til dialog og til å inkludere de sunnimuslimske gruppene i landet. Og det er avgjørende. Jeg tror nok IS, om ikke raskt, etter hvert vil oppleve en for dem negativ utvikling når det kommer til ønsket om å etablere en stat basert på sharialover.