bilindustrien

Etter 17 timer med forhandlinger skrev den belgiske statsministeren Charles Michel på Twitter rundt 08.40 i dag tidlig at EU-landene hadde kommet til enighet om en ny Hellas-avtale.

- Bra for Hellas

Dette mener sjefsøkonom Harald Magnus Andreassen ved Swedbank alt i alt er godt nytt for Hellas.

- Denne avtalen er et bedre alternativ for grekerne enn alternativet å ikke få noen avtale. På denne måten får de beholde euroen og en rekke andre ordninger som følger med EU-samarbeidet, men det er likevel inkonsekvent av regjeringen, sier sjefsøkonom Harald Magnus Andreassen ved Swedbank.

Andreassen trekker fram at Hellas i stor grad allerede har gjennomført innstramninger, noe som vil gjøre landet bedre rustet til å takle de nye betingelsene.

- De har blant annet gjennomført lønnskutt, særlig i privat sektor, som allerede har gjort landet mer konkurransedyktig.

Mener at folket vinner på avtalen

På spørsmål om hvem som har vunnet drakampen mellom Hellas og EU, mener Andreassen at avtalen vil være til det beste for det greske folket. Regjeringen har imidlertid fått seg en ripe i lakken, ifølge Andreassen.

Han legger særlig vekt på at statsminister Alexis Tsipras leverte et forslag nærmest identisk med de opprinnelige kreditorbetingelsene fra EU. Dette kort tid etter at han selv oppmuntret befolkningen til å si nei til kreditorenes krav i en folkeavstemning søndag forrige uke.

- Patetisk og inkonsekvent av de greske myndighetene. De som skal samarbeide med regimet i fremtiden vil trolig ta dette i betraktning før de inngår avtaler, sier Harald Magnus Andreassen.

Andreassen tror ikke at sagaen om EU og Hellas er over.

Tøff framtid for den greske regjeringen

- Denne avtalen har ennå ikke blitt godkjent av parlamentene i Hellas og Tyskland, så det blir spennende å se hvordan utviklingen går framover, sier Harald Magnus Andreassen.

Her får han med seg Michailidou Asimina ved ARENA senter for europaforskning. Hun tror at den greske regjeringen vil ha vanskeligheter med å forklare sin politikk for folket.

Dette er i tråd med uttalelsene til eurosonens ledere. Frankrikes president François Hollande sier at avtalen dreier seg om rundt 80 milliarder euro (drøyt 700 milliarder kroner).

Harde reformkrav ventet

BBC skriver at omkring 50 millarder euro (450 milliarder kroner) skal gå til et såkalt privatiseringsfond for Hellas. Juncker sa på en pressekonferanse i dag at det forventes avkastning av disse midlene. Fondet skal enten få avkastning ved privatisering eller offentlig forvaltning.

Det anslås at omkring 25 milliarder euro (220 millarder kroner) vil trengs for å rekapitalisere bankene, og disse skal tas ut av fondet. Midlene skal være i Hellas.

Resten av innnholdet er ikke umiddelbart klart, men det er ventet at grekerne går med på flere harde reformkrav.

- Det er konkrete sider av det greske forslaget som må styrkes videre, deriblant arbeidsmarkedet, sier eurogruppens leder, Jeroen Djisselbloe.