bilindustrien

(Dagbladet): Her til lands har fengslene i all hovedsak som formål å rehabilitere de innsatte, og få dem på bedre tanker. Så er ikke nødvendigvis tilfellet alle steder i verden.

Dagbladet har kikket rundt og plukket ut seks fengsler som står i skremmende sterk kontrast til det vi har her hjemme. I tilfeldig rekkefølge er de som følger:

Diyarbakir (Tyrkia)

Fengselet, som bærer samme navn som byen det ligger i, er ett av de nyere på lista da det ble åpnet i 1980, men det har allerede i løpet av kort tid klart å opparbeide seg et blodig rykte.

Etter kuppet i september 1980 ble det overført til militært styre, og i løpet av den første halvdelen av 1980-tallet ble de innsatte i fengselet utsatt for både tortur, vold og psykisk terror.

Så mange som 34 mennesker mistet livet i perioden 1981 til 1984 ifølge CNN.

I 1996 mistet ti fanger livet da spesialstyrker og fangevoktere stormet fengselet. 46 personer ble skadet. Fangene hadde visstnok bevæpnet seg med det de kunne finne av provisoriske våpen, men hadde ingen sjanse mot den profesjonelle overmakten. Saker ble opprettet mot en rekke av politimennene og fangevokterne i etterkant.

Camp 22 (Nord-Korea)

Ikke langt fra Nord-Koreas nordlige grense mot Kina ligger Hoeryong konsentrasjonsleir – bedre kjent som Camp 22. Dette er en arbeidsleir hvor hele familier lever og dør fullstendig isolert fra resten av verden.

Man visste svært lite om forholdene i leiren før de tidligere fangevokterne Ahn Myong-chol og Kwon Hyok deserterte til henholdsvis Sør-Korea og Kina. De kan fortelle om  50 000 mennesker i leiren, og at så mange som 30 prosent har synlige og varige skader som følge av vold og misbruk. Det kan leses i denne rapporten.

Fangene får utdelt 180 gram mais to ganger om dagen, og de to desertørene anslår at 1500-2000 omkommer årlig som følge av næringsmangel. Mesteparten av disse er barn.

Arbeidsdagene kan være så lange som 15 timer, og nå og da blir enkelte fanger kalt ut til å jobbe på spesielle prosjekter. Disse kommer sjelden tilbake til leiren. I tillegg drives det utbredte forsøk med mennesker, skriver The Guardian.

ADX Florence (USA)

Supermax-fengselet i Colorado huser det verste det amerikanske rettssystemet har å by på, og de overlater ingenting til tilfeldighetene hva sikkerhet angår. Thomas Silverstein, som selv begikk drapet som gjorde at myndighetene innførte supermax-fengsler, sitter selv bak murene her.

Et søksmål som ble startet i 2011 satte søkelys på de fryktelige forholdene mange fanger levde under bak murene i Florence.

Sammen med psykiateren Doris Gundersen begynte advokaten Ed Aro å evaluere fangene i ADX, og etter å ha snakket med og evaluert 45 fanger konklulderte de med at hele 70 prosent hadde alvorlige psykiske lidelser.

De snakket med fanger som svelget barberblader, fanger som ble lenket fast i flere uker i strekk og fanger som spiste sine egne eksrementer. De snakket med én fange, Marcellus Washington, som ble fratatt sine TV- og radio-privilegier som straff etter at han forsøkte å ta livet sitt.

De snakket med en Herbert Perkins som forsøkte å ta sitt eget liv ved å kutte over halspulsåren sin. Etter at han ble hastet til fengselssykehuset og reddet, ble han returnet til cellen sin med en mopp, en bøtte og en ordre om å vaske opp sitt eget blod.

Tadmor (Syria)

I den syriske ørkenen omlag 200 kilometer nordøst for hovedstaden Damaskus ligger Tadmor-fengselet. Det samme fengselet som i 1980 opplevde en av de verste fengselsmassakrene i nyere tid.

Den 27. juni, dagen etter at den syriske delen av Det muslimske brorskap gjennomførte et mislykket attentat mot landets president Hafez al-Assad, skal presidentens bror Rifaat ha gått inn i fengselet med spesialstyrker og slaktet så mange som 1000 innsatte heter det i en rapport.

Tadmor ble stengt i 2001, men enkelte kilder hevder at fengselet åpnet opp igjen i 2011 for å huse 350 fanger som var kritiske til det syriske regimet.

La Sabaneta (Venezuela)

Der de fleste forbinder et fengsel med strenge voktere og beinharde protokoller, er det litt annerledes i Venezuela. Her er så mange som 80 prosent av fengslene under fangenes kontroll.

I tillegg er det lett tilgang på både våpen og narkotika, og når det i tillegg er snakk om hardbarkede kriminelle får det ofte katastrofale konsekvenser.

I 1994 mistet 130 mennesker livet i et stort gjengoppgjør ifølge Reuters, og for å illustrere at dette problemet fortsatt er stort, her er BBCs liste over hva som ble beslaglagt da myndighetene for en sjelden gangs skyld gjorde et raid høsten 2013:

22 767 patroner, 105 skytevåpen, 92 hjemmelagde stikkvåpen, 75 kniver, fem granater, 135 mobiltelefoner og 12 kilo narkotika (hovedsakelig marihuana og kokain).

«Petak» (Russland)

På en liten øy kalt Ognennyj Ostrov i Nevozerosjøen omlag 400 kilometer nord for Moskva ligger høysikkerhetsfengselet Vologodskij Pyatak, eller bare «Petak». Et fengsel med lange tradisjoner.

Opprinnelig lå det bare et kloster på øya, men etter oktoberrevolusjonen i 1917 ble klosteret ombygd slik at det kunne holde «fiender av revolusjonen». Siden den gang har det holdt dissidenter, politiske motstander av regimet og etterhvert de verste forbyterne som soner livstidsdommer da dødsstraff ble avskaffet i 1997.

The Telegraph gjengir veldig strenge forhold. Det er ikke som i mange andre fengsel med utbredt vold og fyll, men det er bare fordi vaktene har stålkontroll på det hele. Fangene tilbringer 22-23 timer hver eneste dag på cella, og den resterende tiden står de i et luftebur. Som en av vaktene, Vasily Smirnoff sier.

- Om de graver så finner de bare vann, og om de forsøker å svømme blir de skutt.