bilindustrien

(Dagbladet): Nyzealender Philip Blackwood skulle bare starte en bar i Rangoon, den største byen i Burma (Myanmar).

I slutten av november ble V Gastro Bar startet, men bare to uker etterpå. 10. desember, ble Blackwood og kollegene Tun Thureon (40) og Htut Ko Ko (26) arrestert.

De tre mennene ble kastet i fengsel for å ha bruke et reklamebilde på sin egen Facebook-side som viste Buddha med hodetelefoner.

- Fornærmer buddhismen

De tre mennene ble arrestert for å ha fornærmet buddhismen og buddhister etter å ha lagt ut det psykedeliske Buddha-bildet.

Hvordan kan et bilde med den buddhistiske religiøse skikkelsen med hodetelefoner skape så mye larme i det nylig reformerte landet i Sørøst-Asia?

Det skaper i hvert fall harme blant deler av befolkning og blant munker i landet.

- Dette er en fornærmelse av Burma, buddhismen og 500 millioner buddhister verden rundt, skriver en Facebook-bruker under barens post, ifølge NBC.

Selv var baren ute med en beklagelse samme dag som de tre mennene ble arrestert.

- Vi vil vise vår anger for at vi har fornærmet innbyggerne i denne flotte byen, som har tatt oss så godt imot. Det var aldri meningen å fornærme noen eller en religiøs gruppe, skrev de.

- Vi håper vår unnskyldning ble godtatt, avsluttet innlegget.

Slik ser det ikke ut til å gå.

- Nasjonalistisk buddhisme

Det er en utbredt frykt blant flere av Burmas religiøse, spesielt i buddhismen, for vestlig innflytelse. De ønsker å beskytte «rase og religion i landet».

- Det har vært en religiøs nasjonalisme lenge, og forsøket på å gjøre Burma til en buddhistisk stat på slutten av 50- og begynnelsen av 60-tallet var noe av det som førte til militærkupp, for å hindre sammenbrudd i staten og at de etniske minoritetene brøt løs, sier Øst-Asia-ekspert Stein Tønnesson ved Institutt for fredsforskning (PRIO) til Dagbladet.

- Buddhistmunkene har fått en sterk politisk rolle. De er mot islam og kristne minoriteter, men det er også munker som har tilknytning til forskjellige politiske fløyer. Det er variasjoner også blant munkene, men det er et betydelig antall av dem som er sterkt nasjonalistiske og rett og slett xenofobiske, sier Tønnesson.

På utsida av rettslokalene i Rangoon har munker stilt opp for å følge saken mot de tre mennene. Ingen av de tre har erkjent straffskyld. Samtidig har prosessen med å skaffe advokater vært svært vanskelig, og advokaten Mya Thway, som til slutt tok saken, fortalte til NBC at han har mottatt anonyme trusler om å «bli kappet i biter og brent opp» for å stille som forsvarer.

Advokatene tror rettssaken mot de tre vil bli langvarig.

Den vestlige innflytelsen i Burma har bekymret mange, og kanskje spesielt den antiislamske 969-bevegelsen ledet av den kontroversielle buddhistmunken Ashin Wirathu. Flere eksperter har pekt på at fremmedfrykten og den religiøse nasjonalismen har økt i omfang etter reformene i 2011.

Skjebneår

Tønnessen forklarer at det ved høstens valg i landet kan bli en kamp om hvilke partier som er mest buddhistiske, og at det kan skape problemer for fredsprosessen.

- Det har først og fremst vært undertrykkelse av  muslimer. Landet er sterkt religiøst og det blir meget spennende å se hva det kan resultere i ved høstens valg.

Når det gjelder de svært sterke reaksjonene mot Buddhabildene, tror Tønnesson det har mye å si at Rangoon har gått gjennom drastiske endringer siden 2011, og peker på at antall biler og utlendinger i byen har økt kraftig.

- Både hinduismen og buddhismen er fulle av bilder og skikkelser, men man skal vise varsomhet med hvordan man bruker dem. Det er svært sterke følelser, sier Tønnesson om bildebruken.

Opposisjonsleder og fredsprisvinner Aung San Suu Kyi sa til NTB i går at hun ikke tror årets valg blir demokratisk. Dagens grunnlov sikrer blant de militære 25 prosent av plassene i nasjonalforsamlingen, stillinger som utpekes av forsvarssjefen og ikke av folket.

- Hvorfor er det slik at de ikke ønsker å endre grunnloven slik at den blir mer demokratisk og hvorfor er det slik at de ikke ønsker forhandlinger som kan lede til en smertefri demokratiseringsprosess, sa Suu Kyi til NTB.