bilindustrien

(Dagbladet): – Regjeringen bygger demninger uten å gjennomføre miljøforskning og uten å forstå konsekvensene av det å ødelegge vår natur.

Torsdag ble denne uttalelsen sendt til Brasils regjering på vegne av fire stammer i Amazonas – Munduruku, Apiaká, Kayabi and Rikbaktsa – i et forsøk på å stoppe regjeringens ønske om å bygge flere vannkraftanlegg i Amazonas.

- Regjeringen gir klarsignal til demninger uten å svare urbefolkningen, de etterlater dem til et liv uten fisk, vann, og vilt, og de forsøker å skjule de negative konsekvensene demningene vil få for våre liv, våre elver og våre territorier, står det i uttalelsen.

Stammene, som fram til 1800-tallet hadde flere voldelige sammenstøt, har nå samlet seg om et felles opprop i kampen mot utbygging av vannkraftanlegg i Amazonas – verdens største regnskog.

Oppropet krever at den brasilianske regjeringen stopper utbyggingen av fire demninger langs Teles Pires, en sideelv til Tapajós.

Vurderer okkupasjon

- Denne utbyggingen er veldig kontroversiell og vil gå på bekostning av folkegruppene som bor der, og deres livsgrunnlag. Disse gruppene har kjempet en hard kamp, men staten og utbyggerne presser hardt på for å få prosjektet gjennomført, sier Anne Leifsdatter Grønlund i Regnskogfondet til Dagbladet.

En av de største bekymringene for stammene er São Manoel-demingen. Anlegget har vokst seg nesten inn på grensa til nabolandsbyen, og truer vannkvaliteten og fiskebestanden i området.

Stammene er nå forberedt på å utvide protestene dersom kravende deres ikke blir møtt.

- Da blir vi nødt til å okkupere anleggsområdet. De kan ikke gjøre det de gjør nå uten å lytte til oss, sier en av alliansens ledere, Valdenir Munduruku, til The Guardian.

- Lite effektivt

Advokat Juliana de Paula Batista representerer aktivistene, og beskriver situasjonen som alvorlig.

- Utbyggerne er nå bare 500 meter unna en av landsbyene, uten å ha konferert med stammen, eller presentert alternativer. Andre steder bygger de på hellig jord, sier advokaten til The Guardian.

Brasil har underskrevet en internasjonal konvensjon (ILO 169) som forplikter dem til å konferere med lokale stammer før de utbygger.

Anne Leifsdatter Grønlund i Regnskogfondet forklarer at vannkraftutbyggingen i Amazonas er noe helt annet enn det vi er vant med her hjemme.

- For norske ører høres kanskje vannkraft positivt ut, men ettersom amazonas er så flatt, så må det bygges ut store områder og det får store konsekvenser for både naturmangfoldet og menneskene som bor der, sier Leifsdatter Grønlund.

Hun forteller også at slik utbygging sjelden kommer urbefolkningen til gode, og at det er en relativt ineffektiv kraftutvinning.

- Fordi det er så flatt, så utvinner de mindre kraft. Ett eksempel er det kontroversielle anlegget Belo Monte. Det har vært kamp om det anlegget i 30 år, men det anlegget vil fungere på veldig lav prosent store deler av året, fordi det er for lite vann.

- Aggressiv politikk

Verdens tropiske regnskog er halvert siden andre verdenskrig, ifølge Regnskogsfondets rapport fra 2014.

Det planlegges nå 250 demninger i Amazonas – et område som i følge WWF er det viktigste i verden når det gjelder biomangfold.

- Brasil fører en aggressiv vannkraftpolitikk. Hvis alle planene gjennomføres, vil det få enorme konsekvenser for store regnskogsområder og urbefolkningen som bor der. En ting er det området som fysisk blir demmet opp, men hovedkonsekvensen er at økosystemet i elva ødelegges mange kilometer nedover, sier Leifsdatter Grønlund.