bilindustrien

«Jeg har vært en hengiven datter, en energisk tenåring, utdannet ved Western Carolina University, en kjærlig kone, en omsorgsfull mor, en dedikert lærer, en ekte og lojal venn og en bestemor som skjemmer bort. Og hvis du ikke tror på dette, så bare spør meg. Nei, vent, jeg tror det er for seint for spørsmål. Beklager. Så… jeg ble født; jeg blunket; og så var det over. Ingen bygninger er oppkalt etter meg; ingen monumenter reist til ære for meg. Men jeg FIKK sjansen til å bli kjent med og elske hver eneste av mine venner og hele min familie. Kan en person bli mer velsignet?»
 
Vel så rørende, er måten Phillips avslutter nekrologen på.

«Vær så snil, ikke gråt fordi jeg har gått bort; vær i stedet glad for at jeg var her. (Eller, du kan kanskje gråte litt. Jeg har jo tross alt gått bort). I dag er jeg glad, og jeg danser. Sannsynligvis naken.»

- Vi lo og gråt

Phillips’ datter, Bonnie Upright, forteller at moren ba henne lese nekrologen kort tid etter at kreftdiagnosen ble kjent. Men datteren orket ikke, den triste nyheten var fortsatt for vond. Men etter et par uker spurte moren igjen, og da klarte ikke Upright si nei.

- Hvordan kan man si nei til sin døende mor? Svaret er at det kan man ikke, forteller datteren til Huffington Post.

Dermed måtte Upright, sammen med resten av familien, høre mora lese opp sin egen nekrolog.

- Helt ærlig, så var det ett av de mest spesielle øyeblikkene i mitt liv. Det å høre min mor fortelle sin historie, med sine egne ord og sin egen stemme, er noe jeg alltid vil verdsette. Vi lo når det passet seg, og gråt da hun var ferdig.