bilindustrien

- Angår ikke Norge

Den nye EU-avtalen, som skal ferdigstilles og vedtas i løpet av juli, sier at 40 000 flyktninger fra Italia og Hellas skal fordeles utover Europa.

- Hvis det var slik at Italia og Hellas registrerer alle, så er det klart at det er veldig aktuelt for Norge å delta i fordelingen. Men da må forutsetningen være at man har oversikt over alle som faktisk skal fordeles, og det er vi ikke i nærheten av, sier Kallmyr til Dagbladet.

Noen EU-land tar imot svært få asylsøkere, sammenliknet med for eksempel Tyskland, som tar imot flest.

- Du har noen EU-land som nesten ikke har tatt imot noen asylsøkere eller kvoteflyktninger i det hele tatt, de er veldig sterke motstandere av dette her. Og så har vi land som Ungarn, som nå får veldig mange asysøkere som førsteland i Schengen-systemet, og synes da det er veldig urettferdig at det bare er Hellas og Italia som omfattes av denne avtalen. EU-kommisjonen gjør dette med omfordeling for å gi greske og italienske myndigheter et insentiv til å registrere alle, for å få et mer rettferdig fordelingssystem, sier Kallmyr.

En reell trussel

Tidligere i år truet Italia med å gå ut av Dublin-samarbeidet, noe som også ville hatt massiv innvirkning på Norge. Dublin-samarbeidet gjør nemlig at en asylsøker bare kan søke asyl én gang innenfor Schengen. Ankommer en flyktning Italia og blir registrert der, kan han altså ikke søke asyl i Norge. Da vil Norge bare sende ham tilbake til Italia.

- Dublin-ordningen er slik at de som er registrert i Italia som førsteland, kan vi sende tilbake igjen til Italia, sier Kallmyr.

Frustrasjonen har vært stor i Italia over at det er de som må bære brorparten av tyngden av flyktningproblemet. Over at de som vil søke asyl lenger inn i Europa, blir sendt tilbake til dem igjen på grunn av Dublin-ordningen. Derfor har de truet med å bryte ut av den.