bilindustrien

(Dagbladet): I 2009 ble lederen av Boko Haram lagt i jorda og Nigeria feiret seieren over den farlige islamistgruppa. Fem år seinere har gruppa tatt et område på størrelse med Belgia.

Dette er historien om hvordan Boko Haram ble så farlige.

Hva er det de kjemper for?

Boko Haram ble grunnlagt i 2002 av en gruppe islamske ledere i Borno, en av Nigerias fattigste delstater. Men da var de ikke en terrorgruppe. De kalte seg «vestlig utdanning er synd» og var en sekt som ville opprette et kalifat med sharialover i Nigeria.

- Boko Haram har et idémessig fundament om at man må vende tilbake til en gullalder før vestlig innflytelse, før kolonitida og det moderne Nigeria, sier seniorforsker Morten Bøås ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).

Det skulle ta rundt fem år, før gruppa ble voldelig.

- De var en forkynnende bevegelse før. De hadde et hovedkvarter i Maiduguri med moskeer, skoler og innkvarteringsrom for tilhengere. Og de holdt seg til sitt. Men fra 2007 ble forholdet til politiet mer spent og Boko Haram angriper noen politistasjoner, sier Bøås.

Hæren svarte med å storme hovedkvarteret og drepe stort sett hele ledelsen. Mannen som startet Boko Haram, Mohammed Yusuf, var borte. Nigeria trakk et lettelsens sukk og trodde historien om Boko Haram var over.

Men den hadde så vidt begynt.

Hvordan ble de en av verdens mest fryktede islamistgrupper?

- Slike grupper har dukket opp i dette området med jevne mellomrom siden 80-tallet. Men så har hæren gått inn og slått hardt ned på dem – og så har det vært over. Det trodde de også var tilfellet da de stormet hovedkvarteret til Boko Haram i 2009. At det var over, sier Bøås.

Men deler av ledelsen kom seg unna hæren i 2009. Og Boko Haram gikk da fra å være en fundamentalistisk islamsk gruppe, til å bli en voldelig ekstremistgruppe. Med terror som våpen.

Under den nye lederen, Abubakar Shekau, har gruppa stått bak utallige blodige angrep mot den nigerianske sivilbefolkningen. Nå nylig ved å bruke unge jenter som selvmordsbombere og massakrene i landbyene Baga og Doron Baga i januar.

Hvor får de pengene sine fra?

Terrorgruppa har fått mye av sine midler fra kidnappinger med påfølgende løsepenger, ran av banker i områder de tar over og skatter de krever inn fra innbyggere og bedrifter i sine områder. Noen snakker også om finansiering fra utenlandske donorer og terrorgrupper.

- Men jeg tror de er selvfinansiert. De er involvert i noe handel med ting de har tatt i Nigeria, som selges over grensa til Kamerun og Chad, sier Bøås til Dagbladet.

Hvordan går staten fram for å bekjempe dem?

Mellom fem og ti tusen personer har siden 2009 blitt arrestert i kampen mot Boko Haram.

For å få bukt med islamistenes vekst i Nord-Nigeria, har myndighetene gitt våpen og trening til sivile militser som kaller seg «Civil Joint Task Force» (CJTF). CJTF utfører massearrestasjoner i lokale landsbyer for å få tak i terroristene, men blir sammen med hæren beskyldt for å arrestere, torturere og drepe uskyldige sivile.

Bøås sier folket er fanget mellom den voldelige hæren og de voldelige islamistene.

- Det er ingen tvil om at slike overgrep foregår. Hæren har fullstendig mistet det moralske kompasset som en hær må ha. Og de har sammen med politiet mistet troverdighet og legitimitet, sier Bøås.

Hvor våpenmektige er de?

Boko Haram har tatt store menger militært utstyr fra den nigerianske hæren og Bøås sier gruppa satser på mobilitet og uforutsigbarhet i sin krigføring.

- Boko Harm består av to deler. De har en geriljagruppe i sine kjerneområder, hovedsakelig i Borno, også har de sovende celler i forskjellige byer som utfører terrorangrep.

Ifølge Reuters sine beregninger har nå Boko Haram helt eller delvis kontroll over et område på størrelse med Belgia.

- Det ryktes at gruppa har fått fatt i tyngre militært utstyr, men det tror jeg bare er rykter. De har firehjulstrekkene med påmonterte maskingevær og bombekastere, sier Bøås.

Hvordan kunne Boko Haram bli så mektig?

Statsmakten har alltid vært svak i Borno. Nå har Boko Haram i tillegg har sprengt eller revet ned alt av mobilmaster, så det er vanskelig å få informasjon inn og ut.

- Boko Haram kan framstå som ville og gale på videoene sine, men de er gode på det de driver med. Det er ikke lett å knekke denne type bevegelser, sier Bøås.

Svaret fra Bøås på hvorfor Nigeria ikke har bekjempet Boko Haram, er at politikerne har ikke brydd seg nok om det.

- Det er en politisk elite her som har vært mer opptatt av å beskytte sine egne interesser i et politisk spill, for å beholde posisjonene sine, enn å tenke på sikkerhetssituasjonen oppe i nord, sier seniorforskeren til Dagbladet.

Er de en internasjonal trussel?

Boko Haram har det siste året operert i Kamerun. De har også luftet ambisjoner om å opprette et kalifat på tvers av flere av Nigerias naboland.

I tillegg har de uttalt støtte til både al-Qaidas øverste leder Ayman al-Zawahiri og al-Qaidas rivaler; terrorgruppa IS.

- De er ikke en trussel mot den nigerianske staten, men er ekstremt farlige for folk som bor er oppe. De har ikke hatt ambisjoner om internasjonale terrorangrep, sier Bøås.

Det strømmer heller ikke jihadister til Nigeria fra verden over, slik som det gjør til Syria og Somalia.

Hva blir avgjørende i tiden framover?

Maktkampen raser i Nigeria før presidentvalget i 2016. En krigsherre med norske kampskip truer med borgerkrig, hvis presidenten taper valget.

Politikken overskygger ifølge Bøås Boko Haram-problemet.

- Politikerne må ta problemet på alvor. Først så må de få reorganisert hæren i nord, så hæren får en ny moralsk ryggmarg og føler at de har støtte fra øverste hold. Og så må de begynne å gi folk en sikkerhet som virker troverdig, sier Bøås til Dagbladet. 

- For en del landsbyer, så blir tanken på at politiet og hæren skal beskytte dem helt latterlig, legger han til.

Les også: Se oversikten over verdens religiøse ekstremistgrupper.

Les også: Slik bidrar fredsnasjonen Norge til et ustabilt Vest-Afrika.

Les også: Dagbladets avsløringer om Nigeria-båtene.