Mer fra Dagbladet Meninger:
Regjeringen fører enøyd fattigdomspolitikk
Foreldre må belønnes for det arbeidet de gjør med å få barn
Britenes Europa-kart
Folkeavstemning og utmelding av EU kan koste Cameron Skottland.
Er det litterære utkikkstårnet borte for godt?
Stjerne fra Marg-serien i Oslo denne uka.
Motvind i riktig retning
Endelig kunne kulturministeren fornøyd presentere sitt nederlag i mediepolitikken. La oss håpe det blir flere, skriver Geir Ramnefjell.
Bøkene vrakes før de er ferdige. Og leseren taper.
Bokbransjen trenger flere formidlende stemmer
Send oss en kronikk eller et debattinnlegg!
Det er ikke overraskende at en lærer og Pals-veileder går til angrep på Inga Marte Thorkildsen som har kritisert Pals-programmet. Inga Marte er dessverre ikke grovt feilinformert som det påstås. Som mor til et barn som går i 9. klasse ved en Pals-skole uttaler jeg meg etter mange års erfaring.
Barna får utdelt «bra-kort» når de gjør noe som læreren definerer som bra eller positivt. Bra-kortene telles og samles inn i slutten av uken og utløser belønning til klassen.
Resultatet av PALS er at barna blir øyentjenere som passer på å gi komplimenter til hverandre når en lærer går forbi, fordi det utløser bra-kort. Å si noe hyggelig for å glede noen er ikke det sentrale her. Hva lærer vi barna våre med slike program? Ukens Pals-mål kan for eksempel være: Du skal gå rett inn i klasserommet etter friminutt, du skal være snill mot medelever osv. Er ikke dette normale forventninger og krav til barn og unge? Min datter og hennes venner synes at Pals og brakortene er latterlig og tullete.
Det som er verre er alle de sårbare barna som har behov for å bli sett, forstått og bekreftet av voksne som har en trygg relasjon å tilby og ikke bare billige bra-kort.
De barna som ikke klarer å samle inn bra-kort i løpet av uken blir svært synlige og enda mer stigmatisert. Er det dette Pals-veiledere kaller arbeidsro og positiv atferdsstøtte?
Som mor og ansatt i barnevernet ser jeg at de ressurssterke barna/ungdommen latterliggjør hele Pals-programmet og de sårbare omsorgssviktede barna i beste fall får noe de ikke har behov for, nemlig plastkort. I verste fall går de 10 år på en Pals-kole der de aldri blir sett, møtt og forstått ut fra sine behov for nødvendig utviklingsstøtte.
Det er en farlig vei å gå når vi bare fokuserer på atferd og gir forsterkninger ut ifra dette og ikke tør se bak atferden å jobbe med årsak.