bilindustrien

Den økonomiske krisa i Hellas og den politiske maktkampen mellom EU og Hellas er omfattende og vanskelig å forstå seg på.

Her er 10 spørsmål som prøver å besvare hva som foregår i Hellas og i EUs maktkorridorer:

1. Hvorfor er Hellas i økonomisk krise?
Den økonomiske krisa i Hellas starta for alvor i 2009, men landet har hatt økonomiske problemer siden etter de arrangerte sommer-OL i 2004. Gjeldskrisa, eller den såkalte greske depresjonen, har sin årsak i landets strukturelle svakheter i økonomien, kombinert med mange års gjeldssetning som følge av konstante underskudd i statsbudsjettet.

- Hellas har i flere tiår glemt prinsippet om tæring etter næring. På 90-tallet var de europamestere i velferdsutvikling, uten å ha økonomisk dekning for det, sier Helge Hveem, professor i statsvitenskap ved UiO.

Kravene den såkalte EU-troikaen har stilt til Hellas, har skapt rekordhøy arbeidsledighet, fattigdom og fortvilelse. Tsipras gikk på valg på å snu trenden med anti EU-politikk. Men han har ikke klart å hoste opp penger.

- Tsipras ble valgt på populisme. Nå som han ikke klarer å gjennomføre løftene, er hans eneste mulighet å minimere sin makt overfor EU, ved å få et nei fra folket i avstemningen på søndag, sier Matlary til Dagbladet.

Landet sliter også med korrupsjon.

2. Hvorfor kniver Hellas og EU?
Hellas vil og kan ikke betale gjeld og renter de skylder kreditorene. Dette har mildt sagt skapt dårlig stemning, og stemninga ble ikke noe bedre når statsminister Tsipras brøt forhandlinger med EU sist helg og utlyste folkeavstemning.

Nå er dette blitt personlig. EU-toppene vil ikke la seg pirke på nesa av Hellas, men de må behandle situasjonen politisk riktig. Hvis de trår feil politisk og lar Hellas i stikken, kan følgene bli dramatiske.

3. Hvor stor gjeld har Hellas?
Ifølge Eurostat skyldte Hellas 317 milliarder euro ved utgangen av 2014. Hovedsakelig til kreditorene Den europeiske sentralbanken og Det internasjonale pengefondet.

Tirsdag 30. juni bekreftet Hellas’ finansminister, Yanis Varoufakis, at landet ikke kom til å betale 1,6 euro avdrag til betaling hos IMF. Hellas prøvde seg med en ny avtale i siste time mandag kveld, men kreditorene aksepterte ikke dette.

4. Hva skjer hvis Hellas ikke betaler gjelda?
Det finnes ingen internasjonale regler for hvordan en slik gjeld skal tilbakebetales, og i realiteten kan Hellas selv bestemme om de vil tilbakebetale gjelden eller ei.

Men gjelda vil i utgangspunktet stå hos Det internasjonale pengefondet. Utveien for Hellas er hvis gjelda slettes. Flere eksperter mener at dette er eneste utvei, fordi Hellas umulig kan klare å betjene den enorme gjelda og samtidig innføre reformer og innfri på krav som EU stiller til dem de kommende åra.

5. Kan et land gå konkurs?
Et land kan gå konkurs, men ikke på samme måte som en privat person eller en bedrift.

- Vi sier jo at det er en konkurs, men det betyr ikke det samme som hvis en bedrift går konkurs. Da er det bobestyrer og kreditorer som får tilgang på verdiene. Det er ikke slik med et land. Men noen eiendeler kan de risikere at blir tatt, sier Steinar Holden, professor ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo til Dagbladet.

6. Hva skal det greske folk stemme over?
Det greske folk skal søndag gå til valgurnene for å stemme «ja» eller «nei» til kravene til kutt og reformer IMF og EU stiller for videre krisefinansiering.

Valget er kritisert, blant annet av Europarådet og generalsekretær Thorbjørn Jagland. Spørsmålet framstår uklart, ettersom det er usikkert hva utfallet blir ved både «ja» og «nei». EU og Merkel har trua med at et nei vil betyr at Hellas må ut av EU. Den greske statsministeren Tsipras mener at et nei fra det greske folk vil innebære at Hellas får bedre forhandlingskort ved nye forhandlinger til uka.

Mer om valget kan du lese her.

7. Hvilket resultat ønsker det greske folk seg?
Før bankene stengte mandag, sa 30 prosent at velgerne at de ville stemme ja, mens hele 57 prosent sa de ville stemme nei.

Men etter at bankene stengte, har ja-siden stormet fram på valgmålingene. En meningsmåling gjort av euro2day torsdag ettermiddag viste at 47,1 prosent ville si ja til kutt og reformer, mens 42,2 prosent ville stemme nei til avtalen.

8. Hvilket resultat ønsker den greske statsministeren seg?
- Stem nei på søndag, så forhandler vi om bedre vilkår på mandag. Det er statsminister Alexis Tsipras klare budskapet til folket

Men:
- Han forteller velgerne at de må stemme nei, men han kalkulerer nok også at et ja er realistisk. Statsministerens dobbeltspill gjør at dette framstår lite troverdig, sier Hveem til Dagbladet.

9. Hva ønsker EU seg?
Forbundskansler Angela Merkel ønsker ikke å forhandle om avtale før folket har talt på søndag. Hun ønsker å skvise Tsipras. Hun har tidligere uttalt et nei, betyr at Hellas ryker ut av eurosonen.

Den franske presidenten, François Hollande, er mer samarbeidsvillig, og ønsker å unngå en «katastrofe».

10. Hva skjer hvis Hellas ryker ut av eurosonen?
Hveem mener at dette kan føre til at neibevegelsene i Europa kan få vind i seilene, det samme gjelder radikale høyrebevegelser i Europa.

For Hellas sin del, vil det betyr at landet antakelig innfører deres gamle valuta, drakmer.

- Hvis det skjer, vil Hellas trenge lån i en overgangsperiode. For å få dette, må de vende seg mot Russland, som heller ikke har flust med penger. De store pengene ligger i Kina og hos araberne. Dette er interessant fordi Hellas også er medlem av NATO. Det ligger an til store forandringer, sier Hveem.

Men eurosonen og EU slår også sprekker, og dersom Hellas ryker fra eurosamarbeidet, kan det få dramatiske konsekvenser for unionen.