Mer fra Dagbladet Meninger:
Årets Spellemannskandale? Spellemann selv.
Prisutdelingen må rett og slett fornyes. Nå.
Les papirbøker sakte og gjør hjernen skarpere
I England er e-bok-salget på vikende front.
Pegida – de luntet noen hundre meter rundt rådhuset i Oslo
John O. Egeland kommenterer
Enten er du for krenkande blasfemi, eller så er du mot ytringsfrihet
Andreas Homplands Sideblikk
Du er ikke Charlie, Christian Tybring-Gjedde
Hadde Charlie hørt deg hadde de kanskje karikert deg mens du runket og gråt om hverandre
Send oss en kronikk eller et debattinnlegg!
- Det beste med Spellemann er at den gjør opp status for året. Og 2014 var et fantastisk år for norsk musikk, sier Marit Larsen.
Hun er en av de siste til å entre den røde løperen på Spellemannprisen. Noen av de nominerte har hastet forbi de tredvetalls journalistene og fotografene, følt seg for ukjente til å ta en prat. Andre har stoppet opp i designerkjolene sine, gitt prisutdelingen den helt nødvendige glamfølelsen.
Bertine Zetlitz, Marion Ravn, Morten Abel, Sondre Lerche, Siri Nilsen. OnklP og Oslo Ess i kledelig svart dress.
For tv-seerne kan Spellemann framstå som et litt stivt og formulaistisk prisshow, men for norske artister er det en fest, en mulighet til å hilse på gamle venner, bli inspirert av hverandre, finne nye samarbeidspartnere. Og, som Marit Larsen sier, «gjøre opp status for 2014.»
Og hun har helt rett, Marit Larsen.
Unikt
2014 har vært et spesielt år for norsk musikk. Lokalt og internasjonalt. Nico & Vinz klatret til fjerdeplass på Billboard med «Am I Wrong», Röyksopp og Robyn fikk den høyeste norske Billboard-albumplassering noensinne, til og med bedre enn a-ha.
Også Kygo, Todd Terje, Cashmere Cat har vært lyden av den nye Musikk-Norge internasjonalt, norsk musikkeksport er ikke singer-songwriters, det er også verdensberømte DJs som kjører privatfly og spiller DJ-sett for tusenvis av mennesker.
Her hjemme har OnklP gitt angsten et ansikt med «Styggen på ryggen», folk har nynnet til «Engel» og «Fem fine frøkner», festet til Broiler og Martin Tungevaag. Anmeldersekserne har trillet: Highasakite, Emilie Nicolas, Store P, OnklP, Todd Terje osv.
Som veteran Bertine Zetliz sa på den røde løperen, «I år har det vært så mange artister med en egen tydelig identitet, som har funnet sin helt egen sound».
2014 er unikt.
Men Spellemann feiler totalt når de skal gjøre opp status.
Nødvendig gjennomgang
De feiler faktisk så gjennomgående at det er, som Knut Schreiner tok til orde for i dagens Dagbladet, helt nødvendig at Spellemann tar en gjennomgang av nominasjons- og jurysystemet for å fortsatt være relevante i årene framover.
La meg liste opp:
1. «Styggen på ryggen» ble ikke årets hit.
Gratulerer og all ære til Admiral P, men «Engel» er ikke låta som har rørt Norge. Vi har ikke hatt en større, mer gjennomgripende og samlende hit siden Madrugadas «Lift Me». Nordmenn har skrevet leserinnlegg i avisene om hvor mye låta har betydd for dem, den er allerede innlemmet i en norsk følelsesmusikk-kanon.
Det er en liten skandale at den ikke ble årets hit.
2. Röyksopp, som var nominert med sine to plater i to kategorier, vant ingenting.
Antagelig fordi juryen, som aldri snakker sammen, men sitter på hver sin tue og stemmer, delte seg mellom de to platene. Når man kan spekulere i at dette kan ha skjedd hele to ganger i løpet av en prisutdeling, er det helt nødvendig å rope på en fornyelse av juryordningen.
3. Elektronika-kategorien var en vits.
Mental Overdrive en en pionér, en legende som fortjener all den positive oppmerksomheten han kan få, men at han skal være nominert med to av tre plater i en sjanger der vi i år har hatt Todd Terje, Prins Thomas og Kygo, er en skandale.
Greit, Todd Terje var ikke påmeldt, Kygo har bare gitt ut en remiks og en singel, men hvis Spellemann skal være relevante i et musikkliv i drastisk utvikling, må prisen følge med i utviklingen. For en sjanger som i stor grad baserer seg på enkeltlåter og remikser er det poengløst med en nominasjonsprosess sentrert rundt album.
Röyksopp har uttalt at de har gitt ut sitt siste album, betyr det at de aldri mer kan bli årets elektronikaartist?
Når det er åpenbart at dagens nominasjonsprosess ikke fungerer, burde Spellemann gå aktivt ut på leit etter hvilke plater de skal hedre. Og hvis de mener at det er er for mye arbeid, ja da gjør de faktisk ikke jobben sin bra nok.
4. Morten Abel og æresprisen.
Morten Abel har vært den kuleste fyren i norsk pop i tredve år.
Han er en legende, en popsnekker uten like, men hvorfor i alle dager hedres han NÅ?
Hva har han gjort som er relevant i 2014, den nye låta «Anabelle» hadde premiere på Spellemann i kveld. Det er lenge, lenge siden han var Norges største popstjerne og det er vanskelig å se på utdelingen som noe annet enn et forsøk på å gi comebacket hans et realt puff.
Til neste år? Så absolutt!
Da har han forhåpentligvis gitt ut et strålende album.
Men i år, er han i det hele tatt relevant? Nei!
Fortjente
Joda, joda, Highasakite er så absolutt, så absolutt fortjente dobbeltvinnere.
Men det føltes litt som om Nico&Vinz ble «Årets Spellemann» bare for å vise at, joda, Spellemann har fått med seg deres internasjonale suksess.
Men det er bare ikke bra nok. Spellemanns nominasjon- og juryordning må revurderes.
Fordi det burde ikke være mulig å gjøre seg så irrelevant når man skal oppsummere et år som rett og slett er en triumf.