bilindustrien

(Dagbladet): – Jeg synes det er bra at Kripos er så tydelige, og gir så klare tilbakemeldinger, sier arbeidsminister Robert Eriksson til Dagbladet.

- Det er tilbakemeldinger jeg tar på det dypeste alvor. For meg er det totalt uakseptabelt å ha et arbeidsliv som åpner for mafiatilstander, og jeg vil bekjempe dette med alle virkemidler jeg har, slår arbeidsministeren fast.

Det var i går Eivind Borge, sjef for taktisk etterforskning i Kripos, slo alarm i Dagbladet:

• Mafialignende strukturer tar over deler av norsk næringsliv.
• Politiet er ikke godt nok rustet til å ta opp kampen.
• Han savner forståelse fra politikerne.

Et hestehode foran

Arbeidsministeren innrømmer at de kriminelle så langt har ligget et hestehode foran både norsk politi og norske politikere.

- Borge etterlyser en felles forståelse av alvorligheten i dette. Jeg vil takke og rose Kripos for å være så klare, og for å gi oss faktagrunnlaget slik at vi kan reagere, sier Eriksson.

- Dessverre er kjeltringene et hestehode foran. Det ble gjort mye prisverdig av den forrige regjeringen, som lanserte tre handlingsplaner mot sosial dumping — og det ville kunnet rydde opp i dette, hadde det ikke vært sånn at kjeltringene hele tiden løper fortere, finner nye metoder og er enda sleipere enn før. Istedenfor at det er ryddet opp, er det blitt verre og verre, bekrefter Eriksson.

Han mener den sittende Høyre-Frp-regjeringen har verktøyene som skal til for å stoppe mafiaen for å infiltrere norsk nærings- og arbeidsliv.

Beinhard kritikk

Etter at Borge slo alarm har arbeidsministeren blitt møtt med ramsalt kritikk fra både Anette Trettebergstuen (Ap) og Bjørnar Moxnes (Rødt).

- Det bildet som våre politiske motstandere forsøker å tegne er ikke riktig. Dette er en altfor alvorlig sak til at man bør prøve å slå politisk mynt på den. Vi har alle et felles ansvar for å opprettholde et anstendig arbeidsliv, som sikrer arbeidsplasser og har gode konkurransevilkår, sier Eriksson.

- Jeg vil tilbakevise på det sterkeste at vi har hatt et hvileskjær. Fra jeg gikk inn i regjeringskontorene, og til utgangen av 2014, har vi økt antall tilsyn gjennom Arbeidstilsynet med 1400 tilsyn. Det er en økning på 15 prosent, av et målrettet virkemiddel som nettopp skal stoppe mafiaen. Arbeidstilsynet fikk 13 millioner mer i 2014, og de fikk 28 millioner i statsbudsjettet for 2015.

Lime-saken

Eriksson lover at det framover vil bli langt flere koordinerte, uanmeldte tilsyn — der Arbeidstilsynet, Skatteetaten og politiet går sammen.

- Vi vet at dette funker, mener arbeidsministeren.

- Det var gjennom slike tilsyn at vi avdekket Lime-saken. Og det er gjennom uanmeldte, koordinerte tilsyn at vi har fått vist bort en rekke steinleggere etter at Dagbladet skrev om dem for to år siden. I fjor vår tok det bare noen få dager før de var ute av landet igjen. Vi har også fått et samlokalisert kontor — i 12. etasje på Oslo City — for å få mer kraft bak dette arbeidet, sier Eriksson.

Han viser også til at Regjeringen foreslår 22 konkrete tiltak mot arbeidsmarkedskriminaliteten.

Til kamp mot «UE’er»

- Vi ser at bruk av underleverandører er noe som går igjen i flere store saker. Nå skal det bli regler for hvor mange underleverandører man kan ha i selskapskjeden, sier Eriksson.

Et eksempel på en slik sak er den mangeårige skatte- og straffesaken som har pågått i Oslo mot albanske malere. En av de tiltalte — malergründeren Gani  Zumberi (54) forklarte i Dagbladet i dag hvordan det er blitt brukt en rekke «UE’er» [underentrepenører].

- Det må bli færre. Dette kan variere fra bransje til bransje, men i utsatte bransjer er det viktig å begrense dette til et minimum for å ha mest mulig kontroll. Leverandører til det offentlige skal også som hovedregel ha lærlinger, sier Eriksson.

Skjerper straffene

Til kritikken fra Moxnes og Trettebergstuen sier Eriksson at de to skyter langt over mål.

- Moxnes påpeker at fagforeningenes kollektive søksmålsrett er blitt borte. Til det vil jeg svare at mafiabedriftene som opererer i Norge slett ikke er ikke organisert hos NHO, og at de ansatte slett ikke er med i LO eller noe annet fagforbund. Dette er uorganiserte arbeidstakere. Dermed vil ikke dette fanges opp av søksmålsretten. Det Moxnes vil gjøre er å lage mer byråkrati for de seriøse, mens vi vil gjøre det vanskeligere for de useriøse. Enkelt sagt skal det bli lettere å være seriøs, og vanskeligere å være kjeltring, sier Eriksson.

- Fra første juli i år skjerper vi også straffene. For alvorlige brudd på norsk arbeidsmiljølovgivning kan du nå måtte sone inntil 3 år i fengsel. Tidligere slapp du med inntil ett års fengsel eller bøter.

«Hastemøte»

Trettebergstuen kritiserer hvordan Eriksson i 2013 lovte et «hastemøte» om temaet — som hun påpeker at ble utsatt flere ganger og som tilsynelatende ikke hastet så mye likevel.

Eriksson har en stikk motsatt virkelighetsforståelse.

- Skjønner du at disse utsettelsene provoserer?

- Jeg hadde skjønt reaksjonene – hvis møtene ikke ble gjennomført. Det  Trettebergstuen sier er uriktig. Det er riktig at jeg var ute ved juletider 2013 og sa at vi ville ha et hastemøte. Så tok jeg dette opp første gang i mars, hvorpå statsministeren var på banen og møtte LO-lederen i april. Der startet prosessen, som endte opp i en handlingsplan mot organisert kriminalitet på høsten. Den ble lagt fram i rekordfart. Jeg synes det er synd at Trettebergstuen prøver å slå politisk mynt og kron på en sånn sak.

Advarer kundene

- Hva vil du si til private og bedrifter som hyrer inn mafiaselskaper?

- Enhver person som kjøper tjenester bør skjønne at hvis prisen er for god til å være sann — så er den for god til å være sann, sier Eriksson og slår fast:

- Da bør det ringe ei varselbjelle.

Han ber folk tenke igjennom konsekvensene av å hyre inn billigste – og dårligste – alternativ.

- Om man ikke tar de forholdsreglene man skal, bidrar man til å la kriminelle få innpass i arbeidslivet. Da står mafiaen igjen som vinnere. Skal du til en vaskehall med bilen din, og får den polert og vasket ute og inne for 250 kroner — så er dette arbeidslivskriminalitet. Vi bør alle tenke gjennom hvem vi kjøper tjenester av, sier Robert Eriksson.

Bevilgninger

Heller ikke Hårek Elvenes (H) er enig i Trettebergstuens uttalelser:

- Trettebergstuen må ikke bli for kjepphøy. Det er greit å vise til ulike Stoltenberg-regjeringers  mange planer. Problemet er at mye ble på planstadiet. Riksrevisjonen har flere ganger påpekt manglende oppfølging av ulike Stoltenberg- regjeringers planer mot økonomsik krimnalitet, sier Elvenes.

- Høyre/Frp-regjeringen la i januar i år frem en 22-punkts konkret handlingsplan mot arbeidslivskriminalitet. Politiet har blant annet fått 15 mill. ekstra til opprettelse av spesielgrupper som skal etterforske menneskehandel. Menneskehandel er vår tids slaveri. Mennesker blir kynisk utnyttet av mafianettverk, sier Elvenes.

- Dessuten er det bevilget 28 mill.kroner ekstra til politiet og kontrolletatene i kampen mot organsiert kriminalitet. For ikke å glemme 700 nye politistillinger og 50 nye politijurister, legger han til.