bilindustrien

(Dagbladet): РVi hadde aldri ventet ̴ oppleve dette i Norge. Vi trodde dette var et land hvor man fulgte lovene, sier de to spanske renholderne til Dagbladet.

De to spansk småbarnsfedrene har vasket på kjendisskolen Oslo International School (OIS) siden sommeren 2013.

OIS er en privat grunnskole, som har en av Norges mest kjente barn som elever. Blant annet er den norske tronarvingen, prinsesse Ingrid Alexandra, elev ved skolen.  Nå har det brutt ut full konflikt mellom skolens to renholdere og deres arbeidsgiver, Ya Vask.

- Kan ha brutt loven

LO-forbundet Norsk Arbeidsmandsforbund mener renholdsselskapet kan ha brutt en rekke lover i arbeidsmiljøloven.

- Ut ifra den dokumentasjonen som foreligger så kan det synes som arbeidsgiver har brutt flere punkter i arbeidsmiljøloven, sier distriktssekretær i Norsk Arbeidsmandsforbund, Geir Gamborg-Nielsen, til Dagbladet.  

Arbeidsgiveren avviser alle anklager om lovbrudd, og sier de har opptrådt i henhold til loven. De innrømmer feil i kontrakten, men mener at de ansatte har fått den riktige lønnen, og at anklagerne fra renholderne er en hevn fra de to spanske mennene etter at de fikk sparken. De sier videre at skolen, politiet, arbeidstilsynet samt Nav internasjonal er orientert om forholdene, og at de har tatt skritt for å sikre ro og orden på arbeidsplassen. 

- Vi ble dårlig behandlet

I dag har OIS over 600 elever, og en omsetning på 112 millioner kroner. Skolen får ikke ei krone i offentlig støtte til skoledrift. Dermed er det foreldre og sponsorer som blar opp millionene. Blant skolens velgjørere er Rema 1000-arvingen Ole Robert Reitan.

Men ifølge de to spanske mennene, som er 40 og 34 år gamle, er hverdagen som renholder ved skolen lite glamorøst. De to renholderne har hele perioden jobbet for renholdsfirmaet Ya Vask.

- Vi trodde det ikke var mulig å bli behandlet så dårlig av en arbeidsgiver i et sivilisert land, sier den spanske renholderen. De to renholderne ønsker å være anonyme, siden de frykter at konflikten vil hindre dem i å finne nye jobber.

- Vi jobbet langt lengre enn det vi fikk lønn for. Da vi forsøkte å klage på arbeidsforholdene fikk vi sparken, forteller den andre renholderen.

- Hevnaksjon

Arbeidsgiver mener at oppsigelsen har helt andre grunner, blant annet skal de to ansatte ha kommet med trusler og sabotert arbeidsgiveren. De to renholderne mener på sin side at det er de to som har blitt utsatt for trusler. Arbeidsgiveren har nå politianmeldt de to renholderne. De to spanske mennene har gitt Dagbladet tilgang til samtlige timelister, arbeidskontrakter og lønnsslipper fra de begynte å jobbe ved skolen.

- At de to renholderne nå går til media er en ren hevnaksjon. De har faktisk jobbet mindre enn det som var avtalt, sier advokaten til Ya Vask, Abdelilah Saeme, til Dagbladet.

Feil i kontrakten

Arbeidskontraktene har en rekke feil, blant annet har de to ansatte hatt tidsbegrenset arbeidskontrakter hele perioden. Dette er i strid med arbeidsmiljøloven, som krever fast ansettelse hvis ikke ekstraordinære vilkår ligger til grunn.

- Arbeidsgiver har regnet disse to som faste ansatte hele perioden. At det står som tidsbegrensete kontrakter er en feil som er gjort, men det har aldri vært tvil om dette er snakk om fast ansettelser, sier advokaten Saeme.

Renholdsbransjen er allmenngjort, noe som vil si at de ansatte skal ha minimum 164 kroner i timen. I arbeidskontraktene står det at de ansatte skal ha 162 kroner i timen, men totalsummen og antall timer stemmer ikke overens.

For eksempel står det i en arbeidskontrakt at den spanske småbarnsfaren skal jobbe 25 timer i uka for 13.000 kroner i måneden. Timelønnen skal være 162 kroner. Men 25 timer ganger 161.17 kroner (allmenngjort sats på tidspunktet) gir en månedslønn tilsvarende 17.447 kroner. I samtlige arbeidskontrakter Dagbladet har fått tilgang er det ikke samsvar med månedslønnen og timelønnen.

- Dette er en feil som har blitt gjort, men det har aldri vært noen tvil om at de ansatte skal få lovpålagt minstelønn. Det vil også lønnsslippene vise. Dersom en ser på lønnsslipp for de månedene hvor det er full drift i skole vil årslønnen være på minst 290 000, sier Saeme.

- Ingen overtid

Men ifølge de ansattes selvrørte timelister kommer de fram at de ansatte har jobbet langt flere timer enn det som stÃ¥r i kontrakten uten Ã¥ fÃ¥ overtidsbetalt, noen ganger har arbeidsdagene ifølge de to renholderne var i over ti timer.Â

- Dette stemmer ikke. Faktisk har de jobbet færre timer enn det som var avtalt. Dermed har de jobbet flere timer en dag, for å jobbe færre timer enn annen dag, sier Saeme. Ifølge lønnsslippene har de to ansatte aldri jobbet overtid.

- Så de har ikke jobbet én time overtid i løpet av nesten et og et halvt år?

- Det stemmer, sier Saeme. Han mener også at de ansatte bare skulle jobbe 190 arbeidsdager i året, på grunn av skolens ferie. Men dette står det ingenting om i kontraktene, og ifølge de to renholderne jobbet de også andre steder, blant annet med trappevask hos borettslag. 

- Hvis advokaten mener dette er underforstått at de bare skulle jobbe 190 dager i året og at dette var faste jobber, så må jo dette bety en innrømmelse av at kontraktene ikke er korrekte og at arbeidsgiver ikke har nødvendig kunnskap eller at dette er gjort med viten og vilje, sier Gamborg-Nielsen.

Klar over konflikten

Skolen selv sier at de er klar over konflikten.

-Det vi har vært klar over, er at det var en uoverensstemmelse om arbeidskontraktene internt i dette firmaet. Vi har ikke vært kjent med detaljene, sier Janecke Aarnæs, rektor ved Oslo International School. Hun forteller at skoleledelsen ble varslet om dette like før jul.

Siden renholdsbransjen er allmenngjort så har oppdragsgiver, her skolen, ansvar for å sjekke at underleverandøren følger loven.

-Det har vi nok gjort. Da dette ble kjent for oss, var det første vi gjorde å sjekke dette firmaets avtaler med oss i henhold til norske regler. Det er spesifisert i vår kontakt at vi ser på brudd på norsk lov som mislighold, sier Aarnæs. Ifølge påseplikten skal oppdragsgiver sjekke at allmenngjøringsforskrifter etterleves og de blir også anbefalt å legge inn i kontrakten at allmenngjøringsforskriftene skal følges i kontrakten.

-Burde dere ha bedt om å få se arbeidskontraktene?

-I ettertid kan jeg se at det kan man lære til neste gang er man også ser på arbeidskontraktene. Arbeidsforhold som går mellom arbeidsgiver og arbeidstakere i et annet firma, har ikke vi sett at vi nødvendigvis skal gå i dybden på, sier Aarnæs.

- Er det ikke nettopp det dere skal ifølge påse-plikten?

- Det sier du nÃ¥. Det har jeg ikke grunnlag for Ã¥ uttale meg om, svarer rektoren.’

Advokat Saeme vil understreke at de mener skolen ikke har gjort noe galt.