bilindustrien

EXARCHIA (Dagbladet): - Akkurat nå endrer Hellas seg fra én dag til en annen, men mandag kan brått bli som i 2012, sier en 21 år gammel anarkist til Dagbladet.

Han refererer til opptøyene for tre år siden, der et femtitalls bygninger i Aten ble satt i brann, bensinbomber og tåregassgranater haglet i hovedstadsgatene og rundt hundre personer ble skadd.

Denne helga ligger en reprise på herjingene som en underliggende trussel fra anarkistmiljøet i bydelen Exarchia forut for folkeavstemningen om EU-kreditorenes krav på søndag.

- Blir det et «ja»-flertall , kommer det på mandag til å bli tatt i bruk virkemidler dere aldri har sett før. Også et «nei» kan utløse demonstrasjoner fra høyrefløyen og fascistene som vi må konfrontere. Uansett er vi godt forberedt. Det har vært samarbeidsmøter mellom de forskjellige anarkistgruppene hver dag denne uka, sier 21-åringen. 

Anarkister med stemmesedler

Om de svartkledde lager mer trøbbel de neste dagene, vil ikke det overraske noen grekere. Mer oppsiktsvekkende er det kanskje at anarkistene også vil være å se i valglokalene på søndag.

- For mange anarkister vil det være første gang de stemmer på noe. Vi er som kjent mot alle typer autoriteter og politiske partier, og vanligvis tror vi ikke på valg. Men denne gangen må vi stemme. Vi vil ha Hellas ut av eurosonen, økonomien må være selvstendig, sier aktivisten.

Via plakater, flygeblader og sosiale medier deltar anarkistene også aktivt i den hastig organiserte nei-valgkampen. I Exarchia fungerer en okkupert bygning med aktivistkafé som samlingssted. Barsalget er til inntekt for utstyrsinnkjøp og advokatutgifter. Da Dagbladet møtte noen av anarkistene torsdag kveld, var de midt i forberedelsene til denne dagens nei-demonstrasjon. 

En av okkupantene kom fra et nabobygg med sekker fulle av demonstrantenes karakteristiske flaggstenger – tunge sleggeskaft som både politi, nynazister og journalister har fått kjenne på kroppen. På et eget stativ i kafeen henger et tjuetalls motorsykkelhjelmer som har blitt sneiet av sin skjerv tåregassgranater. I hjørnet står hele sju brannslukkingsapparater. Det er rimelig å anta at gruppa også har god tilgang på molotovcocktails, brannbombene som tidligere har gjort sentrumsgatene til rene krigssoner.

- Vi har alltid med oss hjelmer, trekøller og gassmasker. Så er det andre ting, om det passer. Politiet stormet oss i forrige uke, vi må være forberedt på alt, sier 21-åringen.

- Forberedt

Det er ikke dagligdags at den harde kjernen av voldelige anarkister gjør sofaintervjuer med pressen. De er kjent for å gå løs på journalister som trår dem for nære i kampens hete, eller knuser kameraene deres. Men i den merkeligste uka i Hellas på årevis, vil også samfunnsfiendene ha et ord med i laget før de tar på seg finlandshetta igjen.

- Det er så mye propaganda fra autoritære medier nå, sier 21-åringen, som ønsker å forklare det uvanlig organiserte nei-standpunktet utad.

- Vi støtter ikke Syriza selvfølgelig, og har jo vanligvis et dårlig forhold til venstresida. Men akkurat nå tror vi et samarbeid er det beste grunnlaget for en revolusjonsbevegelse.

I forrige uke var 21-åringen blant aksjonistene som klarte å infiltrere en ja-massemønstring på Syntagmaplassen foran parlamentet «ved å kle seg i mer fargerike klær». (Tumultene ble filmet og lagt ut på Youtube).

- Vi blandet oss med ja-folkene og satte fyr på EU-flagg i folkemengden. Det ble kaos. 32 av oss ble pågrepet, sier anarkisten og ler.

Han satt i fjor varetektsfengslet etter å ha ledet an under et blodig angrep mot antatte nynazister på et Gyllent daggry-kontor i Aten og venter nå på rettssaken. I et klubblokale noen kvartaler unna henger trofeer fra facistjakten på veggene: Klær med partilogoer som er revet av Gyllent Daggry-medlemmer som har blitt banket opp.

- Ikke utopister

21-åringen vil også klisjeene til livs.

- Mange tenker at anarkister tror på utopier eller lever i en drømmeverden, eller at vi er ute etter å brenne folk levende. Jeg bor hos foreldrene mine, som tror kompisene mine her er narkomane eller noe sånt. Men vi er realister. Vi vet at det vi kan få til er å noen ganger gjøre betydelig skade på myndighetene, sier han.

Den greske anarkistbevegelsen vokste betydelig i kjølvannet av at den 15 år gamle aktivisten Alexandros Grigoropoulos ble skutt og drept av politiet i Exarchia i 2008.

Selv om anarkistene har framstått noe mindre aktive under venstrefløyregjeringen, er ikke forholdet bedre enn at finansminister Yanis Varoufakis bokstavelig talt ble kjeppjaget av maskerte svartkledde menn da han i vår valgte en restaurant i Exarchia for en middag med kona.

Organisatoren Dagbladet snakket med hevder at det i Aten nå er omlag fem hundre «bedre organiserte» anarkister som tildels koordinerer aksjoner med hverandre, i tillegg til mange hundre flere «i periferien». 

Nå snakker alle om hva som kan skje i gatene etter at de har brukt opp de demokratiske virkemidlene.