bilindustrien

(Dagbladet): Datoen er 11. juni 1955. Stedet er Le Mans nord i Frankrike. Nærmere 300 000 tilskuere er på plass for å bivåne 24-timersløpet som arrangeres på Circuit de la Sarthe.

Sikkerhetstiltak som er i vanlig bruk i motorsporten i dag var nærmest ikke-eksisterende i 1955. Selve banen i Le Mans var stort sett uendret siden løpet første gang ble kjørt i 1923. Unntaket var at banen var blitt gjort kortere ved to anledninger.

Hastighetene på bilene kom gjerne opp i 300 kilometer i timen, og førerne hadde ikke engang sikkerhetsbelter på seg. Tanken bak den avgjørelsen var at det var bedre å bli kastet ut av bilen i en kollisjon, i stedet for å eventuelt bli sittende fast i en brennende bil dersom ulykken først var ute.

Det katastrofale skjer

Det er runde 35 i løpet, og førerne har sittet bak rattet i to og en halv time. Flere ganger har det blitt satt runderekorder denne dagen. Hastighetene er med andre ord svært høye i den stekende junivarmen.

Mike Hawthorn leder løpet i sin Jaguar, like foran Juan Manuel Fangios Mercedes. Begge kjører det remmer og tøyler kan tåle. Publikum lener seg fram for å se hvem som vil passere først på pit-langsiden. Spenningen er til å ta og føle på.

Plutselig forlater en Mercedes banen, nærmest som et fly. Vrakrestene flyr over publikum som knapt rekker å forstå hva som er i ferd med å skje. Det hele er over på få sekunder, men episoden skal forandre folks liv for alltid.

- De høye så krasjet og dukket. De lave hørte lyden og stilte seg på tå, skriver Christopher Hilton i boka «Le Mans? 55: the crash that changed the face of motor racing.»

Domino-effekt

Like før hadde Mike Hawthorn fått signal fra depotet om å stoppe for å fylle drivstoff. Han bremset derfor fort ned og svingte brått inn for å slippe å vente med å fylle på bensin til neste runde. Det skapte en dominoeffekt fordi fører Lance Macklin måtte bremse hardt og svinge unna Hawthorn.

Det var flere biler på langsiden som hadde blitt tatt igjen med flere runder i løpet. Blant dem var Pierre Levegh (49) som kjørte en Mercedes-Benz 300 SLR. Han var en hardhaus som blant annet hadde kjørt 23 timer i strekk i samme løp tre år tidligere, selv om han hadde førere som kunne erstatte ham underveis.

Fangio skulle passere Levegh med en runde da Lance Macklin plutselig skjente inn foran duoen. Levegh rakk ikke reagere, og traff Macklins bil bakfra i rundt 240 kilometer i timen. Bilen til Macklin fungerte som en rampe, og Leveghs Mercedes ble kastet opp i luften før den traff en jordvoll som skilte tilskuerne fra banen.

Grusomme scener

Deler av bilen som motoren, panseret og frontakslingen ble slynget inn i folkemengden – resultatet var katastrofalt. Flere tilskuere ble halshugget, noen av dem barn. Tilskuerne som sekunder tidligere hadde lent seg fram for å følge spenningen på asfalten hadde uten viten utsatt seg selv for en kamp på liv og død.

- Folk ble kuttet i to. Du så ned på bakken og folk lå der uten hode, sier et vitne i en BBC-dokumentar om ulykken.

Vitner forteller om hjerteskjærende scener i minuttene og timene som fulgte. De 25 legene som var på stedet hadde ikke sin villeste fantasi sett for seg kaoset som utspant seg foran øynene deres.

Føreren av den dødelige bilen knuste hodeskallen og døde momentant. Samtidig tok vraket av bilen fyr. Karosseriet brant med hvitglødende flammer som ble sendt ut på banen og inn blant tilskuerne.

Redningsmannskapet på stedet hadde ikke vært borti en magnesiumbrann tidligere, og begynte å spyle vann på flammene. Det gjorde saken mye verre, og bilen brant i flere timer.

84 omkom

Løpet fortsatte likevel etter episoden. Grunnen skal ha vært for å hindre at tilskuerne som forlot området skulle sinke ambulansene og arbeiderne som jobbet på spreng. Det var flere hundre tusen mennesker på plass. Arrangørene mener de ville skapt kaos for de sårede.

I ettertid kom det fram at hele 84 tilskuere omkom den dagen, ifølge offisielle tall. I tillegg ble 120 mennesker skadet. Det er noen som mener at disse tallene er betydelig høyere. Det er kategorisert som den verste ulykken i motorsportens historie.

Granskningen etter ulykken kom fram til at ingen av førerne var ansvarlige for ulykken. Det var veldig få videobevis, og vitneskildringer ble sentrale i etterforskningen. I ettertid har flere av førerne som var involvert skyldt på hverandre.

Skylder på hverandre

John Fitch var lagkamerat med avdøde Pierre Levegh. Han tok også del i debatten.

- For alt jeg vet om ulykken så er det Hawthorn som forårsaket den. Han sa etter løpet at han var skyld i tragedien og at livet hans som sjåfør var over. Han var knust. I tårer. Men noen få dager seinere nektet han for alt, sier John Fitch i BBC-dokumentaren.

Hawthorn ble imidlertid frikjent av etterforskere som mente at han ikke hadde gjort noe galt. De mente han kjørte «identisk som alle andre motorsportførere» når han skulle svinge inn og fylle bensin.

Mercedes trakk seg fra løpet åtte timer seinere. Jaguar ble høflig bedt om å gjøre det samme, men fortsatte.

Vant løpet

Mike Hawthorn vant løpet den dagen. TV-bilder av en smilende fører med en champagneflaske i hånda som mottar hyllest av publikum skapte harme.

En fransk avis hadde et av bildene på forsiden med tittelen:

«Skål, Hawthorne.»

I kjølvannet av katastrofen ble motorsport midlertidig forbudt i land som Frankrike, Spania, Sveits og Tyskland.

Selv 60 år etter ulykken kommer det stadig nye sikkerhetsrutiner i løpet som kjøres fortsatt.