bilindustrien

(Dagbladet): – Dette handler om en aktivitet som kan føre til at fiskearter blir utryddet. Det har Miljødirektoratet selv sagt i sin opprinnelige advarsel. Direktoratet burde stått på naturens side i denne saken, sier leder Lars Haltbrekken i Naturvernforbundet.

Miljøbevegelsen har sett rødt siden regjeringen 17. april, på anbefaling fra Miljødirektoratet, ga Nordic Mining tillatelse til å lage sjødeponi for gruveavfall i Førdefjorden.

Anbefalingen fra Miljødirektoratet ble gitt departementet i februar 2015, bare tre måneder etter at direktoratet, ut fra rene miljøhensyn, advarte mot prosjektet.

Les også: Miljømyndighetene fjordgranskes

Endret konklusjon

I et brev 4. november 2014 til Klima- og miljødepartementet viste Miljødirektoratet til vesentlige negative konsekvenser for kysttorsk, ål, pigghå og blålange.

Både Norsk Bergindustri og gruveselskapet Nordic Mining reagerte skarpt på Miljødirektoratets vurdering og ga uttrykk for dette i brev til Klima- og miljødepartementet, skrev Dagbladet i går.

13. november ba departementet Miljødirektoratet om en vurdering av «de forhold som fremkommer av Nordic Minings brev».

19. november, bare seks dager senere, sendte Miljødirektoratet sine nye vurderinger til Klima- og miljødepartementet. I dette brevet, som er sendt bare to uker etter Miljødirektoratets opprinnelige advarsel mot sjødeponiet i Førdefjorden, er direktoratets konklusjon en helt annen.

Plutselig er det «liten sannsynlighet» for at forvaltningsmålet § 5 i naturmangfoldloven ikke nås for de fire fiskeartene.

Miljødirektør Ellen Hambro avviser overfor Dagbladet at Miljødirektoratet er blitt politisk styrt, og hun er ikke med på at de har kommet til en ny og motsatt konklusjon i løpet av 14 dager.

Naturvernforbundet reagerer

- Først skrev vi at sjødeponi «vil kunne føre til at forvaltningsmålene i naturmangfoldloven § 5 for disse fire artene ikke nås». Det er ikke en motsatt konklusjon av å hevde at det er «liten sannsynlighet» for at forvaltningsmålene ikke nås, sier Hambro.

Hun forklarer de ulike konklusjonene med at det bak brevet til departementet 19. november lå et grundigere arbeid fra Miljødirektoratets side.

- Vi gikk dypere inn i materien og gjorde en grundigere vurdering av sannsynligheten for at deponiet medfører at målene i naturmangfoldloven paragraf 5 ikke nås, sier Hambro.

Leder Lars Haltbrekken i Naturvernforbundet kjøper ikke miljødirektør Ellen Hambros argumentasjon om at direktoratets nye og mye snillere konklusjon kommer som et resultat av at de har gjort en ny og grundig analyse.

- Direktoratet ble bedt av departementet om en ny vurdering den 13. november 2014, og direktoratet leverte den 19. november. Så da må denne veldig grundige vurderingen som Hambro viser til ha vært unnagjort på seks dager, inkludert lørdag og søndag.
 
Haltbrekken påpeker videre at direktoratet ikke har hatt noen ny viten å forholde seg til som kan forklare deres nye konklusjon.

- Hambro hevder at det ikke er noen motsetning mellom advarselen om truede fiskearter som Miljødirektoratet ga 4. november og langt mer moderate «liten sannsynlighet» for at fiskearter er truet som de kom med fjorten dager senere. Det må bety at det står ved lag at direktoratet mener sjødeponiet kan føre til at «forvaltningsmålene i naturmangfoldloven ikke nås». Da synes jeg det er veldig rart at dette ikke en gang er nevnt i brevet Miljødirektoratet sendte Klima- og miljødepartementet med sin anbefaling om prosjektet i Førdefjorden, sier Haltbrekken.

- Klarte å gjøre jobben

- Det er få saker som har vært så grundig utredet som denne. Over hundre sider er levert til departementet, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Hun avviser at direktoratet ikke har hatt tid til en grundigere vurdering av saken i løpet av den korte tida de hadde på seg.

- Vi har klart å gjøre jobben på de dagene vi hadde til rådighet, sier Hambro.