bilindustrien

(Dagbladet): Både Rosenborg og Molde tapte i sine returkamper i Europa League-kvalifiseringen i går kveld, men hva gjør vel det når de begge uansett tok seg videre etter de sterke resultatene i første oppgjør.

I dag, klokka 13.00 – venter trekningen til gruppespillet.

Begge lagene er fjerdeseedet, og kan dermed fort få tøff motstand i gruppespillet. Lag fra samme land kan for øvrig ikke havne i samme gruppe.

De beste lagene er førsteseedet, og her finner vi lag som Totteham, Schalke og Borussia Dortmund. Men i alle kategoriene venter tøff motstand. Er de norske klubbene riktig uheldige (eller heldige) kan de ende opp i skrekkgrupper.

Eksempel: Rosenborg/Molde kan havne i gruppe med Borussia Dortmund, Liverpool og Fenerbache.

Slik er gruppene:

1: Schalke (Tyskland), Borussia Dortmund (Tyskland), Basel (Sveits), Napoli (Italia), Tottenham (England), Ajax (Nederland), Villarreal (Spania), Rubin Kazan (Russland), Athletic Bilbao (Spania), Sporting CP (Portugal), Marseille (Frankrike), Dnipro Dnipropetrovsk (Ukraina).

2: Braga (Portugal), Fiorentina (Italia), Lazio (Italia), Anderlecht (Belgia), Liverpool (England), AZ Alkmaar (Nederland), Viktoria Plzen (Tsjekkia), Club Brugge (Belgia), PAOK (Hellas), Besiktas (Tyrkia), APOEL (Kypros).

3: Monaco (Frankrike), Sparta Praha (Tsjekkia), Fenerbahçe (Tyrkia), Legia Warszawa (Polen), Bordeaux (Frankrike), Lokomotiv Moskva (Russland), Lech Poznan (Polen), Saint-Étienne (Frankrike), Slovan Liberec (Tsjekkia), Augsburg (Tyskland), Rapid Wien (Østerrike), Krasnodar (Russland).

4: Rosenborg (Norge), Molde (Norge), Partizan (Serbia), Asteras Tripolis (Hellas), Belenenses (Portugal), Qarabag (Aserbajdsjan), Dinamo Minsk (Hviterussland), Groningen (Nederland), Sion (Sveits), Midtjylland (Danmark), Skenderbeu (Albania), Qabala (Aserbajdsjan).

Kampdatoene er 17. september, 1. og 22. oktober, 5. og 26. november og 10. desember.

– Vi vet ikke hva slags ekspertise de har. Det bekymrer oss, sier George Boden i den britiske miljøorganisasjonen Global Witness til Dagbladet.

Han snakker om de 16 selskapene på ei liste over selskaper som har kvalifisert seg til å søke om oljelisenser på seks blokker i Uganda. Et av selskapene er norske Petrica Energy, hvor det tidligere skiesset Bjørn Dæhlie er en av investorene, slik Dagbladet skrev i går.

- Galskap

Boden har merket seg at de store, internasjonale oljeselskapene glimrer med sitt fravær på lista, hvor små og ukjente selskaper dominerer. Han tror Ugandas president siden 1986, Yoweri Museveni, nå er ivrig etter å få gjennomført budrunden før valget i februar.

Blokkene ligger ved innsjøene Lake Albert og Lake Edwards i det vestlige Uganda, i naturreservater og sårbare områder. Boden frykter at kombinasjonen av små og ukjente selskaper og sårbare naturområder, kan bli svært skadelig for miljøet.

- Vår bekymring er at hvis de skal dele ut blokker i disse svært sensitive områdene med et unikt økosystem, til selskaper med begrenset erfaring, vil risikoen bli veldig høy. Regjeringen har ikke tilstrekkelig med institusjoner og reguleringer på plass, og det bekymrer oss også. Det er galskap, for å si det rett ut, sier Boden.

Dagbladet har foreløpig ikke lyktes i å innhente en kommentar fra Ugandas Energi og mineraldepartement til dette.

- Norsk forpliktelse

Da Dagbladet snakket med Petrica Energys styreleder Sverre Skogen, sa han at selskapet består av en håndfull personer med lang erfaring fra oljebransjen, og at selskapet vil trekke inn kapital og eksterne ressurser fra etablerte miljøer dersom de skulle bli tildelt blokker i lisensrunden.

George Boden mener det ligger en spesiell forpliktelse på Norge og nordmenn, fordi Olje for Utvikling-programmet som er en del av Norad driver utstrakt oljerådgivning til uganderne, blant annet under arbeidet med lisenstildelinger.

- Som en verdensleder innen olje, og et land som rådgir andre land, blant dem Uganda, mener vi at det er en forpliktelse for Norge å ikke bore i slike områder, sier Boden.

Frykter rasering

Det som gjør ham ekstra bekymret for den planlagte oljeutvinningen hvor Petrica Energy har meldt sin interesse, er at de seks blokkene ligger nær den UNESCO-vernede naturperlen Virunga, som er Afrikas første nasjonalpark.

Virunga ligger på Kongosiden av Lake Edward, mens en av de seks blokkene er lokalisert på ugandisk side av den samme innsjøen. På Uganda-siden ligger en annen nasjonalpark, Queen Elizabeth nasjonalpark.

Etter en langvarig strid mellom olje- og miljøinteresser, råder det nå uvisshet om hva som vil skje med en planlagt oljeutbygging som miljøvernere frykter kan rasere Virunga.

- Burde ikke tillates

- Mest av alt er vi bekymret for Virunga nasjonalpark. Når Uganda tillater oljeproduksjon på sin side av innsjøen, blir det veldig vanskelig for Kongo ikke å gjøre det samme. Vi, som planet, burde ikke tillate oljeleting i denne typen områder, sier George Boden.

Han mener den lave oljeprisen har gjort det vanskelig for Uganda å tiltrekke seg interesse fra store, etablerte oljeselskaper, men at regjeringen virker bestemt på å gjennomføre den første lisensrunden uansett.

- Det virker som de føler et press for å få unnagjort denne budrunden før valget i februrar, sier George Boden.

NEW YORK (Dagbladet): 1833 mennesker mistet livet i orkanen «Katrina» i 2005. Verst gikk det utover den amerikanske sørstatsbyen New Orleans i Mexicogulfen. Der sviktet dikene, og store deler av byen ble fullstendig oversvømmet.

På dagen ti år seinere var USAs president, Barack Obama tilbake i byen og skrøt av gjenoppbyggingarbeidet. Så langt har føderale myndigheter brukt om lag 71 milliarder dollar (om lag 590 millarder kroner) på gjenoppbyggingen, ifølge NBC News.

- Dersom «Katrina» var et eksempel på hva som skjer når myndighetene svikter, har gjenoppbyggingen vært et eksempel på hva som skjer når myndighetene jobber sammen, sa Obama da han gjestet Andre P. Sanchez Community Center.

Redningsarbeidet, og særlig arbeidet til det føderale nødhjelpsdirektoratet (FEMA) da orkanen traff New Orleans og den amerikanske kysten er blitt dypt kritisert. Sjokkerte amerikanere kunne se TV-bilder av hvordan svære områder ble oversvømt, mens desperate mennesker søkte tilflukt på hustak, og én million mennesker måtte evakueres. Imens ble butikker og boliger plyndret. Mange av de som ble rammet aller hardest var fattige afroamerikanere.

- Menneskeskapt katastrofe

Selv var Obama som presidentkandidat i 2008 svært kritisk til den republikanske presidenten George W. Bushs håndtering.

- Det som begynte som en naturkatastrofe, utviklet seg til en menneskeskapt katastrofe. Myndighetene mislyktes med å ta vare på sine egne borgere, sa Obama torsdag

Nå mener han at myndighetene har lært mye om å forberede seg og håndtere naturkatastrofer på de ti åra som er gått, men understreker samtidig at mye arbeid gjenstår.

- Vårt arbeid er ikke over når en gjennomsnittelig afroamerikansk husholdning tjener halvparten av det en gjennomsnittelig hvit husholdning i denne byen gjør. Gjenoppbyggingen har vært krevende på grunn av strukturelle ulikheter. Uværet avdekket en dypere tragedie som, som har brygget seg opp gjennom tiår, sier Obama og viser til hvordan katastrofen med all tydelighet fikk fram hvordan særlig mange afroamerikanere var trygge jobber, tilgang på helsetjenester og anstendig bolig.

Fattig og forlatt

Selv om mye av gjenoppbygginsarbeidet har gått bra, sliter fortsatt New Orleans med mye fattigdom og vold. En meningsmåling fra Lousiana State University viser også store forskjeller mellom hvite og afroamerikanere, ifølge New York Times. Mens en overveldende majoritet av hvite mener regionen i stor grad er gjenoppbygd, svarer en majoritet av afroamerikanere at byen i hovedsak ikke er gjenoppbygd.

I Lower Ninth Ward, som er det hovedsakelig afroamerikanske nabolaget der Obama talte, er det fortsatt mange tegn på at gjenoppbyggingen har gått særdeles seint. Mange steder står forlatte biler og hus. Bare 50 prosent av husene er bebodd, og befolkningen er bare på 2000 mennesker, noe som er 80 prosent lavere enn før orkanen. Nesten en tredel lever dessuten under fattigdomsgrensa, melder TV-kanalen KTLA.

- Gjenoppbyggingen er kommet halvveis. Før Lower Nine er tilbake, kan vi ikke si at byen er fullstendig gjenoppbygd, sier den tidligere ordføreren i New Orlean og nå leder for National Urban League, Marc Morial, til TV-kanalen.

Etter en tung start med tap i første parti, har Carlsen utført en solid snuoperasjon de siste fire dagene. Tre seirer og én remis har sendt nordmannen opp på 3,5 poeng totalt.

Torsdagens parti i St. Louis ble langt og komplisert, men sjakkeneren spilte kreativt og svært solid hele veien. Carlsen hadde lenge føringen, men fullførte partiet først i sitt 56. trekk. Da hadde partiet vart i nesten seks timer.

Fredag er det hviledag i Sinquefield Cup, mens det er duket for toppoppgjør mellom Carlsen og Aronian lørdag.

Nærmest de to lederne følger Veselin Topalov, som torsdag tapte for Fabiano Caruana, og Anish Giri.

(NTB)

(Dagbladet): I morgendagens episode av «Diktaturet» pÃ¥ NRK mÃ¥ en av de Ã¥tte deltakerne forlate programmet.Â

Overfor Dagbladet bekrefter TV-sjef i NRK P3, Håkon Moslet, at en person blir kastet ut av «Diktaturet».  

- Gruppa gjorde veldig tidlig et kollektivt opprør, og man så allerede i episode to at det var opprør i emning og at Kent manet til streik.

- Konsekvensene var imidlertid ikke nok til Ã¥ stagge opprøret, og for Ã¥ bruke diktatur-lingoen – det er gjerne de verste opprørerne som blir knerta, sier Moslet til Dagbladet.  

- Vantro og sjokk

Som tidligere kjent kan nemlig alt deltakerne gjør få konsekvenser. Alle skal respektere portforbudet. De lever etter utsagnet «Vårt arbeid er vårt liv», og alle som ser og hører noe, skal fortelle om det.

Konsekvensen av å bryte reglene kan være å havne på isolat, eller i verste fall bli kastet ut.  

- Hvordan reagerer de andre deltakerne på at en person forsvinner?

РDe reagerer med vantro og sjokk. Dette er p̴ mange m̴ter en veldig dramatisk episode, sier han.

Svensk konsept

Hvem som faktisk mÃ¥ forlate programmet, blir først kjent nÃ¥r episoden legges ut pÃ¥ NRKs nettsider i morgen. Før øvrig sendes programmet ogsÃ¥ 22.30 pÃ¥ NRK1. Â

Programmet er basert på det svenske konseptet «Diktatorn», et program som ble sendt på SVT hos söta bror i fjor høst. Programmet er også P3s bidrag til NRKs valgsatsing høsten 2015. 

I tillegg til et arbeidsrom, felles oppholdsrom og private soverom, har deltakerne et felles kjøkken, toalett og spisestue. 

(Dagbladet): Selv om fisking er artig, har det vel ikke tradisjonelt sett blitt ansett som en veldig sexy hobby.

Det har muligens amerikanske Darcie Arahill begynt å endre litt på.

Mens hun til daglig får det til å gå rundt økonomisk med en kontorjobb i Florida, så er det hobbyen hennes som gjør at hun får folk på kroken.

Stor fanskare

Ved å legge ut videoer av seg selv på YouTube og deler bilder fra fisketuren på Facebook, virker det til at mange har fått øynene opp for fisking. Til sammen har hun nå rundt 100 000 som følger fiskingen hennes på kysten utenfor Florida i sosiale medier.

- Flest folk antar nok at fisking kun er noe for middelaldrene menn, så det å vise at det også er noe vi jenter kan gjøre, gleder meg, sier 26-åringen til nyhetsbyrået Caster News.

- De fleste får sjokk når de ser meg stående i bikini og holde opp en 182 centimeter lang tunfisk eller en snapper, forteller Arahill videre.

Fikk oksehai på kroken

Men de som tror at 26-åringen kun er et pent fjes som drar opp småfisk, har amerikaneren for lengst bevist det motsatte.

Hun forteller at det er selv hun som gjør alt fra å kaste nettet til å renske fisken. Og det er liten tvil om at man må ha litt muskler for å dra opp det Darcie Arahill får på kroken.

En 2,5 meter lang oksehai er det største hun har dratt opp så langt. Haisorten er ansett som den tredjefarligste i verden, bak hvithaien og tigerhaien.

I alt varte kampen mot oksehaien i over en time, forteller 26-̴ringen Рsom har lagt ut video av storfangsten p̴ YouTube.

- Det var en skikkelig kamp, men jeg vant til slutt. Jeg puttet ham tilbake i havet, slik jeg gjør med alle beskyttede arter. Men de fleste gangene fisker vi for å spise, forteller den ivrige fiskeren.

Drømmer om fiskekarriere

Gjennom sine videoer gir 26-åringen tips til andre som ønsker å begynne med fisking, og gir råd på veien.

Selv håper 26-åringen at hun snart kan slutte i jobben som eiendomsmegler, og jusstudiene, og drive med fisking på heltid.

- Den store drømmen er å gjøre dette til en profesjonell karriere. Jeg elsker å være ute og på båten, så hvis jeg kunne gjort dette til jobben min, så hadde det vært perfekt, sier Arahill til Caster News.

(Dagbladet): Danske TV 2 har denne uka gått ut og advart mot en Facebook-lenke som viser til deres hjemmesider.

Klikker du på lenka, som har overskriften «Eksotisk sykdom sprer seg i Europa», havner du nemlig et helt annet sted.

Mediehuset skriver at du blir videresendt til det som likner på innloggingssida til Facebook, der du blir bedt om å logge inn.

Sensitiv informasjon

Og her kommer det som er skummelt:

Om du logger inn med brukernavn og passord på denne siden, risikerer du å sende opplysningene direkte til hackerne som står bak.

Dermed gir du dem full adgang til Facebook-profilen din, forteller it-ekspert Peter Kruse til tv-stasjonen. Han har ett råd til de som eventuelt har gått fem på:

- Man må skynde seg å endre Facebook-passordet sitt, sier han.

Varsle venner

Eksperten forklarer også at om man ser at «nyheten» er delt av en venn, betyr det at vedkommende har klikket på lenka. Han oppfordrer til å varsle personen det gjelder.

Og hvis du lurer hva den «eksotiske sykdommen» egentlig er – og hva som foregÃ¥r med den merkelige hÃ¥nda pÃ¥ bildet – sÃ¥ stammer det fra en Youtube-bruker som har sminket pÃ¥ den bobleaktige kreasjonen.

Facebook har ikke kommentert saken. Det er ikke første gang det populære nettsamfunnet blir utsatt for hackerangrep.

Seinest i juni herjet et pornovirus i nyhetsfeeden.

I 2013 klarte it-eksperten Khalil Shreateh å hacke seg inn på Facebook-sjefen Mark Zuckerbergs egne facebookvegg.

Verre var det da hackergruppa Lizard Squad sørget for at hele nettsamfunnet gikk i svart i januar.

(Dagbladet): Han var hele verdens isbjørnfavoritt og ble en kjæledegge for hele Tyskland.

Isbjørnen Knut, som ble født i 2006, ble avvist av mora og vokste opp blant mennesker i dyrehagen i Berlin.

I 2011 mottok hele verden den sjokkerende beskjeden om at Knut var død. Isbjørnen var bare fire år, men hadde plutselig kollapset og falt om i sitt eget basseng i dyreparken, der han døde av drukning.

Dødsfallet var nærmest uforståelig. Dyreparken hadde ikke oppdaget noen tegn til sykdom hos bjørnen, som kan leve i inntil 30 år i fangenskap.

Dødsmysterium

I tida etter Knuts død, har det vært en rekke teorier om dødsårsaken. Knut var ikke syk, og dyrepasseren spekulerte blant annet i om Knut var blitt forgiftet.

Et par dager etter dødsfallet var den første obduksjonsrapporten klar. Den viste at isbjørnen hadde tydelige «anomalier» – avvik i hjernen.

Ifølge en pressemelding fra dyrehagen den gang kunne hjerneskaden være grunnen til hans plutselige bortgang.Â

Den endelige obduksjonsrapporten viste at en hevelse i hjernen som førte til at han kollapset. Bjørnen falt i vannet og druknet, etter at hjernen hans hovnet. Man trodde da det var som følge av en infeksjon, men ifølge BBC viste ikke undersøkelsene noenting.

Nå har tyske forskere imidlertid dratt Knut-studiene enda lenger og funnet ut hva som er den bakenforliggende årsaken til Knuts dødsfall, og resultatet er oppsiktsvekkende.

Nyoppdaget sykdom

I en studie publisert av Nature Scientific Reports i dag har tyske nevrologer diagnostisert isbjørndødsfallet og dermed funnet dødsårsaken.

Forskerne har oppdaget av Knut led av den den autoimmune sykdommen Anti NMDA receptor encefalitt, altså en betennelsestilstand i hjernen.

Forskerne konkluderer med at dette er første gang sykdommen er oppdaget hos dyr.

Den behandlingsbare sykdommen ble først oppdaget hos mennesker for åtte år siden.

- Dette kan ̴pne opp for behandling av andre dyr med sykdommen, ser Alex Greenwood ved Leibniz-instituttet Рsom ogs̴ er medforfatter av studien Рtil nyhetsbyr̴et AP.

Han mener også oppdagelsen kan øke oppmerksomheten til de omtrent 200 000 som blir diagnostisert med sykdommen årlig, og bruker overfor nyhetsbyrået allerede navnet «Knuts sykdom».

Ifølge legehåndboka kan sykdommen føre til både kramper og psykose.

Fant ingenting

Legene bak studien har brukt diagnostiste metoder som vanligvis brukes på mennesker.

Selv om Knut er det første dyret som får påvist tilstanden, mener forskerne det er sannsynlig at sykdommen er mer vanlig hos dyr enn tidligere antatt, ikke bare hos husdyr, men også hos ville dyr.