bilindustrien

(Dagbladet): – Det var sjokkerende å se den nye karakteren, sier Charlotte Lindseth.

Da hun fikk B på eksamen, klagde hun i håp om å gå opp til en A. Slik gikk det ikke, og Lidseth endte opp med en F. Med andre ord: Hun gikk fra nest beste karakter til stryk.

Og hun er ikke alene. Det samme skjedde med venninnen Tobine Zakariassen, som i dag omtales i Bergens Tidende.

A i alle fag

De var begge studenter på årsstudium i psykologi ved Universitetet i Bergen (UiB). De ville begge inn på profesjonsstudiet, og trengte derfor A i alle fag på årsstudiet.

«Etter tre år kommer det ikke som noe sjokk for meg at du er uforutsigbar og vanskelig å forstå. Men at du straffet meg med stryk da jeg klaget på en B var et siste slag i fjeset», skriver Zakariassen i en kronikk, publisert i Bergens Tidende i går.

Hun takket med det for seg, sluttet på psykologi og startet heller på jusstudiet. Lindseth går nå på bachelor i psykologi ved NTNU.

Kritikkverdig

- Jeg syns det er ekstremt kritikkverdig at de har et system hvor en B blir vurdert som en F av en annen sensor. Det holder ikke mål, sier Zakariassen.

Hun er enig i at psykologi er et subjektivt fag, med rom for tolkning, men at når stryk sidestilles med nest beste karakter, må noe gjøres.

- Det må gjøres noe med vurderingsrutinene, sier hun til Dagbladet.

Lindseth er enig.

- Jeg har hørt om flere som har opplevd det samme, tidligere år. Så jeg syns noe må gjøres med vurderingsrutinene. Jeg så på begrunnelsen jeg fikk av sensoren som ga med B, og tenkte at det var mulig å gå opp til en A. Så feil kan man ta, sier hun.

Veldig synd

Instituttleder for psykologisk institutt ved UiB, Nordmann Anderssen, sier til Bergens Tidende at det er sjeldent at den karakter blir vurdert fra B til stryk, men at det skjer.

Han kjenner ikke til den konkrete saken, og kommenterer på generelt grunnlag.

- Dette er veldig synd for studenten. Jeg forstår at dette er en tung situasjon. På en annen side er det viktig at vi følger vanlige prosedyrer for sensurering, inklusive blindsensur i klagekommisjoner, og da kan slike situasjonen inntreffe, sier Anderssen til avisa.

(Dagbladet): Claus Lundekvam fikk sterke reaksjoner fra Fotball-Norge i går da pressen fikk tilgang på hans selvbiografi «En kamp til», som er skrevet sammen med forfatter Thomas Karlsen. Boka kommer i butikkene i dag.

42-åringen, som har vært gjennom et rushelvete etter han la opp som spiller i 2008, bruker majoriteten av boka på å fortelle om sin lysende fotballkarriere, samt alkohol- og narkotikamisbruket som nesten tok livet av ham etterpå.

Men han kommer også med relativt oppsiktsvekkende påstander om tidligere lagkamerater.

«Jeg husker ikke når jeg kjøpte sex første gang. Ikke når, ikke hvor. Det har vært mange, og alt flyter sammen. Sannsynligvis var det i begynnelsen av tjueårene, på en eller annen treningsleir. Det skjedde på så godt som alle turer, med landslaget, med Brann, med Southampton, og jeg var langt fra alene om det. 25 unge gutter pluss trenere, støtteapparat og diverse mennesker fra administrasjonen», skriver han i boka.

Irriterte lagkompiser

Utsagnet fikk en rekke tidligere lagkamerater og ikke minst tidligere landslagssjef Åge Hareide til å reagere i går.

- Det er helt utrolig hvor mange Claus setter i dårlig lys ved å skrive dette. Om det er én eller hundre som har drevet med det, vet jeg ikke, men han setter alle i dårlig lys, sa André Bergdølmo.

Dagbladet møtte Lundekvam i forbindelse med boklanseringen i formiddag, og 42-åringen sier han ikke er overrasket.

- Jeg er ikke overrasket over reaksjonene. Jeg må presisere at dette er min historie, min erfaring og mine opplevelser som Brann-, Southampton- og landslagsspiller. Det står jeg 100 prosent på, sånn var det. Jeg ønsker ikke å dra noen inn i noe negativt lys, men jeg forteller bare at sånn var det og det var jeg med på, sier Lundekvam til Dagbladet.

- En naiv nasjon

- Synes du det er rart at Hareide og Nils Johan Semb sier at de ikke har merket noe?

- Det overrasker meg ikke, fordi vi er en naiv nasjon. Hvorfor skal vi være annerledes enn andre land? Å ha en aksept for å ta seg en fest etter en landskamp har det vært takhøyde for å gjøre i miljøet. Det er klart at de sitter i posisjoner der de må ta avstand fra sånt, sier han.

- Er dette på en måte fotballens omerta?

- Nei, jeg føler ikke det i det hele tatt. Dette er mine erfaringer og min historie. Jeg ønsker ikke å sette enkeltpersoner i dårlig lys, men det er en kultur og det er en kultur som er vanlig i hele verden. Hvorfor skal vi være noe annerledes? Det er bare naivt å tro.

- Tror du dette har endret seg etter at du la støvlene på hylla?

- Ja, på mange områder. Det er blitt mer oversiktlig. Da jeg kom til England på midten av 90-tallet var det nok høyere toleranse for drikking på ukedagene enn i dag. Men i løpet av min periode var det en enorm forandring, og siden det har det nok også forandret seg mye. Det har nok skjedd ting på landslaget også.

Riise-påstand

Dagbladets Morten Pedersen skriver i dag at Lundekvam «gjør alle han har spilt med til potensielle horekunder og partydop-misbrukere».

- Hva tenker du om det?

- Det er Morten, jeg trenger ikke si mer enn det.

En annen sak som ble stort slått opp både her i Dagbladet og andre medier i går, er Lundekvams påstand om at John Arne Riise på en landslagssamling hadde nye jenter på hotellrommet hele tiden.

«John Arne er verst, innimellom ser vi tre eller fire komme og gå i løpet av en dag, som kommer innom hotellet og drar igjen en time senere», skriver han.

Påstanden fikk Riise til å nekte for at det var tilfelle på sin Facebook-side i går ettermiddag. «Bare tull!», skrev Delhi Dynamos-spilleren.

Både Lundekvam og Riise var med på innspillingen av «Senkveld» på TV 2 i går ettermiddag, men de var ikke inne i studioet samtidig fordi Riise nektet å møte sin tidligere landslagskompis.

- Jeg har mistet respekten for ham, uttalte Riise etterpå.

- Kompliment

- Hva tenker du om at Riise reagerer så sterkt på dette, Lundekvam?

- Jeg synes han bør ta det som står i boka som en kompliment. John Arne var en av våre største stjerner, sammen med Carew, og jeg ville skrive om det fordi det fortalte forhistorien til «Slagene i Drammen», som var en stor hendelse i norsk fotball. At Riise og en del andre lovende norske fotballspillere hadde masse jenter rundt seg er ikke noe nytt. Det er gammelt nytt. Selvfølgelig må han si det han gjør og reagere som han gjør nå.

- Det forstår jeg godt.

(Dagbladet): Oslo sentrum for tre uker siden: I to år har de to polske bilvaskerne levd på hemmelig adresse i Norge, etter at de anklaget sjefene sine for underbetaling og trusler.

Sammen med en representant for Røde Kors oppsøker de IOM, International Organization for Migration, i Skippergata. Her kan sårbare migranter som trenger trygg reise og reetablering i hjemlandet få hjelp og søke om økonomisk støtte. På veggen i resepsjonen henger innrammede fotografier av de ansatte. Til sin overraskelse ser de at en av de avbildede er sjefen i bilvaskhallen der de jobbet. Polakkene bråvender, og stormer ut.

- Jeg fikk sjokk, og skalv over hele kroppen. I to år har vi fryktet sjefen i bilvaskehallen der vi jobbet, og så jobber han i organisasjonen vi oppsøker for å be om hjelp, sier en av polakkene til Dagbladet.

Hjelper svake

På dagtid er jobben til Salih Koshnaw å hjelpe og veilede noen av de mest utsatte menneskene i Norge, blant annet ofre for menneskehandel og tvangsarbeid. Siden 2008 har han jobbet som koordinator og enhetsleder i den norske avdelingen av IOM, en verdensomspennende organisasjon med 8400 ansatte og hovedsete i Genève i Sveits. Gjennom jobben har han kontakt med blant annet UDI, NAV og politiet.

Samtidig har han vært medeier og daglig leder i Handz On Strømmen Storsenter bilpleie. Bedriften har de siste åra fått påpakning fra Arbeidstilsynet for lovbrudd, og vært involvert i en rekke konflikter med de ansatte, som for en stor del er utlendinger fra Øst-Europa.

Lovbrudd

Her er noen kontroverser i Koshnaws bilpleieselskap:

I mai 2013 avdekket Arbeidstilsynet at bilpleie-bedriften manglet oversikt over hvor mye de ansatte jobbet, og at de ansatte jobbet opptil elleve og tolv timer om dagen. Bedriften innrømte seinere at timelistene var ufullstendig og ikke i henhold til norsk lov.

Det blir regnet for alvorlig å ikke registrere faktisk arbeidstid, fordi det gjør det vanskeligere å avdekke blant annet manglende overtidsbetaling og ulovlig lang arbeidstid. 

-Jeg har ikke lyst til å gå i detaljer. Disse forholdene ble ordnet opp i etter Arbeidstilsynets påpekninger, sier Koshnaw. Selv om han var daglig leder, oppgir Koshnaw at han hadde lite å gjøre med den daglige driften av vaskehallen. Han avviser at de to polakkene har grunn til å frykte ham.

- 30 kroner i timen

Ifølge beregninger Fellesforbundet gjorde i 2013 tjente bilpleierne ned til 30 kroner i timen. I et tilfelle skal en av de ansatte ha fått helt ned til 17 kroner i timen. Fellesforbundet mente bedriften skyldte de ansatte totalt 1.2 millioner kroner i ubetalt lønn.

Fellesforbundet opplyser at bedriften måtte etterbetale flere ansatte.

Blant annet endte Koshnaw og en tidligere bilvaskeier opp med å etterbetale en ansatt 90 000 kroner i lønn. I et annet tilfelle etterbetalte bedriften ca. 30 000 kroner til en ansatt.

- Jeg tok ansvar og fulgte denne saken gjennom forliksrådet, sier Koshnaw. Noen av lønnskravene ble trukket siden de var uriktige, opplyser Koshnaws advokat, Håvard Bjørnstad i Codex Advokat Oslo As. Han forteller at flere av de ansatte ble kalt inn på grunn av ulovlig fravær.

- Partene kom til enighet, men hva partene oppnådde enighet om er taushetsbelag, sier advokat Bjørnstad til Dagbladet.

- Absurd og sjokkerende

Vidar Bratberg i Fellesforbundet bisto østeuropeerne i lønnskravet mot Koshnaw. Han varslet om forholdene i bilvaskhallen i Romerikes Blad april 2013.

- Forholdene i denne bilpleiehallen er noe av det verste jeg har sett. De var livredde, hadde ikke mat eller penger, og vi måtte innlosjere dem i en kjeller på Folkets Hus i Strømmen, sier Bratberg til Dagbladet. Han reagerer på det han betegner som Koshnaws dobbeltrolle.

- Man kan ikke med den ene hånda hjelpe sårbare innvandrere, og med den andre hånda drive en useriøs bedrift som utnytter innvandrere. Dette er absurd og sjokkerende, sier Bratberg til Dagbladet.

Koshnaw på sin side mener bedriften ble drevet på godt og forsvarlig vis.

Det ble også oppdaget at to av de ansatte ikke var meldt inn i arbeidstakerregisteret, da de søkte Nav om sykepenger. En av dem ble først meldt inn et halvt år etter at han begynte å jobbe. Koshnaw mener at dette skjedde på grunn av en glipp hos Nav, fordi vedkommende ble registrert på feil selskap.

Besøksforbud

De to polakkene som i sommer oppsøkte IOM for hjelp, anmeldte i 2013 nestlederen ved vaskehallen for drapstrusler og fikk utdelt voldsalarm. Nestlederen ble ilagt besøksforbud mot de to. Drapstrusselen ble seinere henlagt av politiet. De to polakkene har siden levd på hemmelig adresse.

Nav har flere ganger kritisert bedriften for manglende oppfølging av sykmelding blant de ansatte. Koshnaw mener oppfølgingen av de ansatte ble vanskeliggjort siden nestlederen, Dosty Urea Makdid, ble ilagt besøksforbud mot enkelte av dem.

- Det var en vanskelig situasjon. Vi snakket engelsk sammen, og jeg brukte et uttrykk om at vi ikke måtte stikke hverandre i ryggen. Det ble tolket som en trussel, det var ikke min hensikt, og heldigvis ble saken henlagt, sier Makdid til Dagbladet.

- Visste ikke

Koshnaw vil ikke kritisere Makdids opptreden mot de to polakkene.

- I ditt arbeid i IOM jobber du med å hjelpe sårbare migranter i Norge. Hva synes du om at din nestleder ble ilagt besøksforbud mot to utenlandske ansatte?

- Et besøksforbud er ikke en rettslig avgjørelse, sier Koshnaw, og påstår at den ene polakken begikk flere tyverier som utløste konflikten.

Jobber sammen

Salih Koshnaw og Dosty Urea Makdid er begge kurdere, og kommer fra samme by i Irak.

- Hvorfor valgte du å fortsette ditt forretningsmessige samarbeid med Makdid etter lovbruddet og konfliktene?

- Det er feil, Makdid sluttet, og selskapet ble omorganisert, sier Koshnaw.

- Du står fortsatt oppført som medeier i den nye virksomheten som skjer på samme sted, og Makdid oppgir selv at han er administrasjonsleder. Dere driver altså fortsatt forretninger sammen?

- Jeg solgte meg ut av virksomheten i januar i år, sier Koshnaw. I Brønnøysundregistrene står han fortsatt oppført som deleier.

Dagbladet har bedt Koshnaw om dokumentasjon på salget, noe han har sagt ja til, men så langt har ikke Dagbladet mottatt dette.
Koshnaw mener at forholdene i bilvaskhallen ikke er problematisk for ham som IOM-ansatt.

- Jeg er selv utlending, sier Koshnaw, og sier at politiets henleggelse av anmeldelsene mot bedriftens ledelse bekrefter hans versjon av at han ikke har gjort noe galt.

- Ubrukelige polakker

Dagbladet finner Makdid på jobb i en annen bilpleiebedrift på Østlandet. Han opplyser at han eier femti prosent av selskapet.

- På Strømmen er Salih en av eierne, og jeg leder det daglige arbeidet, sier Makdid, mens nye kunder ankommer bilpleiehallen. Han mener det var de ansatte som skapte den vanskelige situasjonen.

- Polakker er helt ubrukelige. De stjal og latet seg. Jeg ansetter aldri polakker igjen. Jeg kan ansette litauere og andre østeuropeere, men aldri polakker, sier Makdid til Dagbladet, som senere ber om å få presisere at det bare er uredelige polakker han ikke vil ansette.

Den tidligere ansatte avviser Koshnaws og Makdids anklager om tyverier.

Jobbet som polititolker

Både Salih og  Makdid bekrefter overfor Dagbladet at de tidligere har jobbet som polititolker i Norge.

Koshnaw opplyser at hans arbeidsgiver ikke tillater at han kommenterer sin rolle i IOM.

Joost van der Aalst, IOMs toppsjef i Norge, har ikke kjent til bråket i Salih Koshnaws bilpleie-bedrift.

- Jeg har blitt informert om denne saken for få dager siden. Vi har iverksatt undersøkelser. Utover det har jeg ingen øvrige kommentarer, sier Joost van der Aalst til Dagbladet.

Handz On gruppen opplyser at virksomheten består av flere bilpleiebedrifter lokalisert i parkeringshusene til store kjøpesentre. Hver bedrift er selvstendig eid og egen juridisk enhet, og inngår i Handz On-gruppen gjennom en franchisemodell. Bedriften i Strømmen Storsenter har franchisekontrakt med et annet bilvaskfirma, som igjen samarbeider med Handz On.

(Dagbladet): Tidlig på morgenen i Beijing – midt på natten her hjemme i Norge – gikk startskuddet for kvinnenes 20 kilometer kappgang i VM. Og grytidlig i dag krysset Liu Hong mållinja først – og sikret vertsnasjonen mesterskapets første gullmedalje.

20 kilometer er ikke småtteri, og stekende solskinn og hete satte også sitt preg på løpet.

Brasilianske Cisiane Lopes ble nummer 29 på øvelsen. Og da hun passerte målstreken åtte minutter bak vinneren, var det tydelig at hun hadde vært gjennom et blodslit.

Få meter fra målstreken klarte hun nemlig ikke å holde seg, og spydde.

- Det var kjempetøft, og jeg fikk store problemer med magen, forklarer den brasilianske jenta til Aftonbladet.

Legene ilte til da hun krysset mållinja, men Lopes klarte seg selv og gikk til mixed zone der hun kunne forklare hva som skjedde.

- Det kom så mye også! Men det går bra nå.

Ingen norske kvinner sto på startstreken i øvelsen.