bilindustrien

Alle har ikke råd til å dra noe sted i ferien.

Blant dem var Eileen Steinnes, alenemor for fire, som fram til sommeren 2015 forbeholdt sommermånedene til turer i nærområdet der familien bor i Ramfjordsbotn i Troms.

I 2014 ble hun diagostisert med smertesyndromet fibromyalgi, en tilstand som har gjort oppgaven som alenemor enda tyngre.

- Ble møtt med varme

Sykdommen har også gjort at hun måtte gå ned til 30 prosent i stillingen som hjelpepleier.

Derfor kunne hun ikke takke nei da hytteeierne Tom og Ranvei Eliassen stilte sin hytte i den finske byen Kilpis til disposisjon i juni.

- Det var helt fantastisk. Vi ble møtt med så mye varme og kjærlighet, og unga ble helt runde i øya over at noen fremmede kunne være så snille, sier Steinnes om hytteturen som ble omtalt av iTromsø og VG.

Har fått mye støtte

Medieoppslagene gikk ikke upåaktet hen, forteller hun.

- Det har bokstavelig talt rent over av tilbud om hjelp og vi har til og med fått et brev med 500 kroner i posten. Jeg har måttet takke nei flere ganger, andre trenger det mer enn oss. Likevel er det utrolig at det finnes så mange mennesker med gode hjerter der ute, sier Steinnes.

Fikk kritikk fra kommentarfeltet

Likevel har ikke alle vært like positive. I kommentarfeltene er reaksjonene blandet.

-  Hvorfor stifte familie om man ikke kan forsørge seg og sine? spør én person under saken til VG.

- Har dere ikke råd til å ha barn, så la det være, skriver en annen.

Professor positiv til hyttetrend

Professor Ivar Lødemel ved institutt for sosialforskning ved høgskolen i Oslo og Akershus er ikke overrasket over innvendingene i kommentarfeltet.

- Slike forum pleier ofte å vise fram hele spekteret av meninger. Da er det vanlig at også ytterpunktene kommer fram. Samtidig så er de negative reaksjonene svakere enn det de har vært mot andre utsatte grupper, sier Lødemel.

Han er i utgangspunktet positiv til tendensen der stadig flere nordmenn låner ut sine hytter til familier med dårlig råd, men mener at dette også er et tegn på at statlige ordninger ikke strekker til.

- I Norge er fattigdom mer forbundet med sosial eksklusjon enn ekstrem materiell mangel. På første skoledag snakkes det ofte om hva de har gjort i ferien, om sydenturer og andre reiser, og da er det veldig vanskelig å bli stemplet som annerledes, sier Lødemæl.

- Sterkt av Steinnes

Lødemel leder et forskningsprosjekt på fattigdom på verdensbasis. Fellesnevneren de har kommet frem til er at fattigdom, uansett i hvilket land den eksisterer, er forbundet med skam.

- Skam virker igjen ofte lammende på den måten at folk ønsker å gjøre seg usynlige, noe som igjen svekker evnen til å hjelpe seg selv, sier Lødemel.

Derfor mener han at det er sterkt gjort av Steinnes å stå fram på den måten hun har gjort i mediene.

- Definitivt. Å stå fram som dette bidrar til å belyse et tema som det ofte er vanskelig å snakke om. Samtidig viser noen av reaksjonene at å stå frem kan ha en pris, sier Ivar Lødemel.

Glad på vegne av familien

Eileen Steinnes mener selv at folk skal få tenke hva de vil, uten at det er hennes oppgave å legge seg opp i det.

Hun legger vekt på den lærdommen og de opplevelsene familien hennes fikk under hytteturen.

- Vi fikk muligheten til å være sammen på en helt annen måte enn vi får i hverdagen. Å virkelig se hverandre. Jeg tror også at barna har lært viktige verdier om det å gi, sier Eileen Steinnes.

(Dagbladet): Mens flyet MH17 fra Malaysia Airlines ble skutt ned over Øst-Ukraina og 298 mennesker ble drept den 17. juli i fjor, satt svenske Sølve Nilsson (65) bosatt i Sandnes i fangenskap hos de prorussiske opprørerne i samme område.

Gruppa som har Igor «Demonen» Bezler blant lederne er mistenkt for å stå bak nedskytinga av det sivile flyet.

Sandnesmannen ble for rundt et år siden, da angrepene og krigen eskalerte, mye omtalt, spesielt i svenske medier. Først anonymt, før hans navn ble offentliggjort. Nilsson satt som fange i til sammen 23 dager ble reddet, forteller han til Dagbladet. I et intervju med Stavanger Aftenblad forteller han for første gang om de lange dagene som fange i krigen. Mens tida gikk ba han om å ikke bli glemt i håp om at oppmerksomhet rundt saken hans kunne bidra til at han ble løslatt.

- Det var litt rart. Journalister fra flere land kunne gå fritt rundt i militærleiren mens jeg ikke fikk det. Jeg ba de skrive om meg og ikke glemme meg, jeg ville jo hjem, forteller Nilsson til Dagbladet.

Ble truet med Youtube

Nilsson er tilbake i Ukraina i sommer på ferie i Kiev. I fjor ble han tatt da han hadde kjørt seg vill med en leiebil. Han kom til slutt til separtistenes veisperring og fikk ikke kjøre videre. Han ble til slutt ført til byen Horvlika som er base for Bezlers opprørere. Der møtte han «Demonen».

- Han fortalte meg engang hvor skapet skulle stå. Bezler er ikke bare en tøff jævel, han er livsfarlig, sier Nilsson til Stavanger Aftenblad.

Overfor avisa gjenforteller han en episode der Nilsson så på et Youtube-klipp der Bezler beordret en soldat til å henrette to ukarinske offiserer. Han skal så ha snudd seg mot Nilsson og sagt:

- Sånn. Er du ikke snill, kan det gå slik med deg. Oppfører du deg, ordner dette seg, siterer Nilsson lederen på overfor avisa.

Skriver bok

Han forteller til avisa at det var de harde kampene med rakett- og granateksplosjoner og skyting som gjorde ham redd, og at han er preget av hendelsene. For tida jobber han med en bok om sine opplevelser.

- Mens jeg var fanget noterte jeg meg daglig hva som skjedde, for å kunne huske hva jeg opplevde. Jeg får nå hjelp til å skrive ut dette. Det er litt terapi for meg det også, sier Nilsson til Dagbladet.

Han forteller at tida gikk sakte den lille måneden han satt frihetsberøvet.

- Tida gikk veldig sakte den første tida. Etter hvert ble jeg flyttet til et annet sted der det var andre fanger også. da ble det litt enklere. I starten var jeg ikke så bekymret, jeg trodde ikke det var så alvorlig. Men etter hvert ble jeg mer redd, da jeg forsto at jeg ikke kom meg derfra, sier han.

- Den siste uka i fangeskap var voldsom. Det var skyting hver natt og veldig skummelt, sier han.

Plastposer fra himmelen

17. juli ble MH17 skutt ned fra lufta i nærheten av det opprørerkontrollerte Donetsk i Øst-Ukraina. Flyet var på vei fra Amsterdam til Kuala Lumpur. 193 mennesker fra Nederland, 43 fra Malaysia og 28 fra Australia mistet livet. Pro-russiske separatister er blitt anklaget for å stå bak, noe også Nederlands granskningsrapport fastholder, ifølge CNN, melder NTB.

Nilsson er overbevist at det var gruppa som holdt ham fanget som sto bak. Han forsto raskt noe var alvorlig feil.

- Det kom plastposer og annet materiell fra himmelen. Det ble plutselig stor aktivitet i leiren og kjøretøy kjørte ut og inn. Jeg var i kontakt med en soldat som snakket ålreit engelsk, han fortalte meg at det var snakk om et sivilt fly. Det var ofte stor aktivitet, så fort de hørte flylyd fra leiren ble det full beredskap. Det skjedde nesten daglig, sier 65-åringen.