bilindustrien

Pellerud kjenner Canada både som privatperson og trener for landets kvinnelandslag. Nå forteller han at om Solskjær får muligheten til å bli Torontos nye manager, vil tidspunktet være helt perfekt.

- Toronto må være et av de mest spennende stedene å være. Ikke fordi det er min favorittby å bo i, men fordi det er et lag som ikke har prestert. Fotballinteressen er gedigen. Man er veldig sultne på å lykkes der, sier Pellerud til Dagbladet.

- Kjempespennende

Pellerud forteller at han og familien trivdes godt i den over 2,6 millioner mennesker store byen. Den norske landslagstreneren beskriver stedet som spennende og multikulturelt, og trekker frem at det er veldig familievennlig.

- Det er en veldig flott by. Kulturelt er det en smeltedigel, sier Pellerud og forteller at klimaet er relativt likt som i Oslo.

Det han mener gjør en eventuell sjanse til å jobbe i Toronto spesiell, er imidlertid den enorme interessen for fotball som nå råder i Canada.

- Jeg syns produktet MLS gjør det til en kjempespennende mulighet. Potensialet er svært. Sammenlignet med Toronto, er Rosenborg en liten klubb i forhold. Vi har nok litt lite innsikt i hva som skjer der borte, vi her i Norge, sier Pellerud.

Rivende utvikling

Pellerud ble ansatt som landslagstrener for kvinnelaget til Canada i 1999. Ni år seinere forlot han stillingen etter blant annet å ha mottatt en pris for årets idrettsbragd da han ledet den ferske fotballnasjonen til fjerdeplass under VM i 2003.

I løpet av perioden i landet opplevde Pellerud at «soccer» var i stor utvikling. Fra å såvidt bli omtalt med en notis i avisene rundt milleniumsskiftet, etablerte sporten seg etter hvert som en av Canadas største.

- I 2000 var ikke fotball mediestoff. Det var ikke på dagsorden. Det var en fin idrett å holde på med for barn og unge, men den fikk fint liten oppmerksomhet. Men det gikk skrittvis veldig fort fremover etterpå, kanskje spesielt på kvinnesiden, sier Pellerud, som merket en stor endring da MLS kom på banen og tiltrakk seg herrespillere fra hele verden.

- Vi så årlig en stor økning både i opinionens kunnskap og medias dekning, helt fram til nå hvor «soccer» er veldig populært og hovedoppslaget på sportssidene. Nå er det fulle tribuner, stort trøkk, masse penger og daglige medieoppslag. At det er en spennende liga å være med på, er det ingen tvil om. Jeg tror MLS bare kommer til å bli større og større.

- Må komme seg på hesten

Dagbladets fotballkommentator Morten Pedersen synes også at MLS har blitt mer og mer interessant de siste årene. Han påpeker at kvaliteten på spillerne bare blir bedre og at oppmerksomheten rundt ligaen er økende.

- Så det er ikke sikkert det er et dårlig sted å re-starte en trenerkarriere. Det er en grense for hvor selektiv Solskjær kan være hvis han skal fortsette som fotballtrener. Fra utsiden går det an å si det, selv om vi ikke vet hvor mange og hvilke tilbud han har fått det siste året.

Det var i september i fjor Solskjær og Cardiff skilte veier. Siden den gang har 42-åringen holdt seg hjemme i Kristiansund, hvor han bor sammen med familien.

- Han trenger som alle andre fotballtrenere som ikke har jobb å komme seg tilbake på hesten, sier Pedersen.

- Sannsynligheten er liten

Fotballkommentatoren mener imidlertid at sjansen ikke er spesielt stor for at Solskjær hopper på et Canada-eventyr. Hovedgrunnen skal være den store avstanden.

- Hvis jeg forstår det riktig, ønsker ikke Ole Gunnar Solskjær å flytte familien på nåværende tidspunkt. Og en pendlertilværelse til Toronto er drøy. Så hvis du spør meg rett ut om jeg tror han blir Torontos neste trener, er svaret nei. Samtidig har han snakket med dem, så det viser at det er interesse, sier Pedersen.

Har hentet flere stjerner

Om Solskjær likevel skulle ende opp i Toronto, vil han bli trener for en rekke stjernespillere. Klubben har de siste årene hentet navn som Sebastian Giovinco fra Juventus, Jozy Altidore fra Sunderland og Michael Bradley, Stabæk-trener Bob Bradleys sønn, fra Roma.

Bradley ble kjøpt fra italienske Roma i januar i fjor for rundt 90 millioner kroner, og i Canada hever den amerikanske landslagsspilleren rundt 60 millioner kroner i lønn hvert år.

Bak overgangene står Canadas største sports- og underholdningskonsern, Maple Leaf Sports & Entertainment, som i tillegg til Toronto FC eier NBA-klubben Toronto Raptors og NHL-laget Toronto Maple Leafs.

Grunnen til den store satsingen skyldes fotballagets skuffende resultater de siste sesongene. Etter at Toronto ble en del av MLS i 2007 ble stadionen BMO Field, med en kapasitet på over 30 000 tilskuere, utsolgt nesten hver kamp de fem første årene. De siste sesongene har imidlertid både resultatene og en stor del av supporterne uteblitt.

Programmet er basert på det svenske konseptet «Diktatorn», et program som ble sendt på SVT hos söta bror i fjor høst. «Diktaturet» er P3s bidrag til NRKs valgsatsing høsten 2015, og skal sendes på NRK 1.

- Vi har hatt ganske stor frihet i utformingen av vårt eget diktatur, sier ansvarlig for programmet, og TV-sjef i P3, Håkon Moslet, til Dagbladet.

Håp om økt valgdeltakelse

«Diktaturet» skal engasjere unge folk til valg, samtidig håper Moslet at det vil nå fram til dem som ikke er interesserte i norsk politikk.

Programleder Leo Ajkic forteller til Dagbladet at han sa ja til jobben fordi han synes det er reality med mening.

- Det er samtalene og valgene deltakerne tar som står for innholdet, ikke hvor eller hvordan de filmes.

Paralleller til virkelige diktaturer

Innspillingen ble gjort i april og gikk over åtte døgn. Situasjonen inne i huset drar paralleller til virkelige diktaturer. I dette tilfellet et arbeidsdiktatur, hvor det daglige arbeidet består i å sortere binders. Nærmere bestemt 150 000 stykker som må plukkes én etter én – med pinsett.

- Mange av oss tar demokratiet for gitt, men alternativet er jo faktisk diktatur. Dessverre er det mange unge som velger å ikke bruke stemmeretten. Det sier noe om at veldig mange tar friheten i det norske samfunnet for gitt, og vi har lyst til å vise alternativet gjennom denne serien, og da bruke realitysjangeren, et tv-format som målgruppa kjenner til og som gir mulighet til å skape en virkelighet, sier Moslet.

Alt filmes døgnet rundt, med unntak av inne på soverom og toalett. I utgangspunktet tilbringes rundt halve dagen på egne rom, og deltakerne har ikke lov til å besøke hverandre på rommene. De er også utstyrt med egne kamera slik at de kan lage en slags videodagbok når de er alene.

- Følger ikke deltakerne de ordre som blir gitt, kan de ilegges portforbud, og må inn på sine egne rom på ubestemt tid. Derfra slipper de ikke ut før det blir gitt signal om det, sier Moslet.

Tre hovedregler

I det fiktive diktaturet deltakerne lever under er det tre regler som gjelder. Alt annet er uvisst, ifølge Ajkic.

• Alle skal respektere portforbudet.
• Vårt arbeid er vårt liv, vi bidrar hver dag.
• Vi vokter over hverandre. Alle som ser og hører noe, forteller om det.

I tillegg til et arbeidsrom, felles oppholdsrom og private soverom, har deltakerne et felles kjøkken, toalett og spisestue.

Deltakerne har ingen mulighet til å kommunisere med omverdenen fordi mobil, pc og andre elektroniske hjelpemidler ble fratatt dem før oppholdet startet. Ellers er det svært begrenset hvilke personlige eiendeler de fikk ta med seg inn i huset.

- Deltakerne hadde stort sett vanlig måltidsrytme, med frokost, lunsj, middag og kveldsmat. Maten ble inntatt i fellesområdet, eller på rommet under portforbudet, og det var varierende hvor lenge deltakerne fikk sitte å spise på grunn av hyppige portforbud. Ellers ble mat brukt som både straff og belønning, forteller Moslet.

- Kjedelig

Ajkic mener deltakerne har det ganske kjedelig i «Diktaturet».

- De får ikke sosialisere seg når de vil, og kan ikke snakke om akkurat det de vil. Det de snakker om hører diktatoren på, så hvis de konspirerer eller noe kan det få konsekvenser.

Når det kommer til hvem diktatoren er, er programlederen svært hemmelighetsfull.

- Jeg har ingen anelse. Hvis du vet det, si det gjerne til meg. Det kan være en mann eller dame, hvem vet, sier Ajkic.

- Hvordan tror du programmet vil bli tatt imot av seerne?

- Jeg håper at folk følger med på det, sjekker ut utviklingen, og at det blir tatt vel imot. Man kan sikkert kjenne seg igjen i mye og tenke hva en selv ville gjort i de ulike situasjonene. Også kan man være med i spillet ved å se på, uten å være deltaker selv.

Mental styrke

Håkon Moslet har forsåelse for at det kan komme reaksjoner på programmet, og legger ikke skjul på at «Diktaturet» er ekstremt. Erfarne reality-folk som har jobbet på prosjektet har ifølge ham beskrevet det som det mest ekstreme de har vært borte i. Moslet mener likevel at det må være ekstremt for å skape et diktatur på norsk jord.

- Synes du dette er et psykisk forsvarlig konsept?

- Ja. Deltakerne har blitt underlagt psykologiske tester for å bli klarert. Vi har kun tatt med deltakere som har hatt den mentale styrken til å overleve i et diktatur, sier Moslet.

Han føler seg trygg på at de har kommet seg gjennom det på en god måte. Deltakerne fikk debrief med psykolog og prosjektleder etter innspilling. NRK vil også følge dem opp i forbindelse med lanseringen.

- Det er ikke hverdagskost at NRK låser en gjeng unge folk inne på ukjent sted i åtte døgn. De er avskåret fra all kontakt med omverdenen, de kan ikke se dagslys, de vet ikke hva klokka er, de har begrenset bevegelsesfrihet inne i huset, de blir oppfordret til tysting, sier Moslet.

- Er det greit å låse personer inne i et diktatur for å lage tv-underholdning?    

- Ja, det synes jeg definitivt. Jeg tror ikke det er noen som får varige men av dette. Vi var veldig grundige i castingen og ville ha med folk vi følte oss sikre på at ville takle det, fordi vi visste det ville bli en tøff virkelighet, sier Moslet.

Ifølge programleder Ajkic hadde nok ikke «Diktaturet» vært for alle, og en del av deltakerne syntes det var temmelig hardt til tider. Han er enig med Moslet i at det er et forsvarlig konsept.

Det melder TV2.

De skriver at han i 2013 ble knivstukket og måtte sy flere sting i armen. Så et år senere, i november 2014 ble vekteren skutt med et elektrosjokkvåpen, forsøkt kvalt med et tau og knivstukket av to menn. Også da skjedde volden på natta.

I natt ble han altså skutt mot fire, fem ganger med en pistol av to ukjente gjerningspersoner.

- Svært beklagelig

Kommunikasjonssjef Ådne Mauritzen i Nokas bekrefter overfor Dagbladet at vekteren som i natt ble skutt, er den samme som har blitt utsatt for de to tidligere grove voldsepisodene.

- Det er selvfølgelig sterkt beklagelig at han igjen utsettes for noe sånt. Dette er veldig spesielt. Det er 1100 vektere i Oslo, og at det skjer såpass alvorlige hendelser mot én og samme vekter flere ganger, er selvfølgelig veldig beklagelig, sier Mauritzen.

- Nå må vi jobbe med å ivareta vekteren på en best mulig måte, legger kommunikasjonssjefen til.

Meldte selv at han var skutt

Den skutte vekteren er ifølge Nokas svært erfaren, og har jobbet på Blindern som vekter i mange år. Han meldte selv fra om at han var skutt til politiet 02.43 i natt.

Det ble ifølge politiet løsnet fire, fem skudd mot mannen. Flere skudd traff ham, men han ble ikke alvorlig skadd. Et av skuddene traff ham i brystet, men traff ham i vernevesten han hadde under.

Det er kommunikasjonssjefen i Nokas, Mauritzen, svært takknemlig for.

- Det er vanskelig for meg å vurdere hva som ville skjedd uten, men vi er veldig takknemlig for at han hadde på seg denne vesten, sier kommunikasjonssjefen til Dagbladet.

Bruker vest etter 2014-episoden

Vesten vekteren hadde på seg er pansret og dekker overkroppen fra navlen og opp. Den beskytter blant annet mot kniv- og nålestikk. Det var etter den grove voldsepisoden mot den samme vekteren i 2014, at Nokas begynte å utstyre sine vektere med vesten når de skulle patruljere visse områder rundt Blindern.

Som følge av rutineendringer fra Nokas, hadde altså vekteren på seg vest i natt.

Mauritzen avviser imidlertid at Blindern anses som et spesielt risikoområde, selv etter tre alvorlige hendelser mot den samme vekteren der. Men han påpeker at området er stort.

- Men vårt fokus nå er å følge opp denne vekteren, og ivareta ham på best mulig måte.

Tidlig onsdag morgen fant politiet også en bombelignende gjenstand på Blindern. Gjenstanden viste seg etter hvert å være falsk, plassert der for å skape frykt, ifølge politiet.

Dagbladet oppdaterer saken.

MH370 er kjent som mysterieflyet etter at det forsvant sporløst med 239 personer om bord på vei fra Kuala Lumpur til Beijing 8. mars i fjor.

Onsdag kom det fram at det hadde blitt gjort et vrakfunn på øya Réunion, som ligger like øst for Madagaskar vest i Indiahavet. Ekspertene mente da vrakdelen sannsynlig stammet fra det savnede MH370-flyet. Delene ble sendt til Frankrike for analyse.