bilindustrien

Det er kjent at ingenting, ikke engang lys, unnslipper den voldsomme gravitasjonen som skapes. Samtidig sier kvantemekanikk at nevnte informasjon ikke kan forsvinne – at den må ekstistere. Et eller annet sted.

Dette har blitt hetende det svarte hulls informasjonsparadoks. Et paradoks den verdenskjente fysikeren Stephen Hawking nå hevder å ha en løsning på ifølge Washington Post.

Hendelseshorisonten

I 2004 lanserte han en teori om at informasjon faktisk kan unnslippe svarte hull, men han hadde på daværende tidspunkt ingen forklaring på nøyaktig hvordan dette går til.

Nøkkelen til teorien hans er et begrep han selv lanserte på 1970-tallet: Hawking-stråling.

- Jeg foreslår at informasjonen ikke blir lagret inne i de svarte hullene som man kanskje skulle tro, men helt i utkanten på det som heter hendelseshorisonten, sier Hawking, som i disse dager er på KTH i Stockholm for å diskutere sin og andres teorier om svare hull.

Wikipedia forklarer begrepet med at lys med en kilde på en side av en hendelseshorisont, aldri kan observeres av en observatør på den andre siden. Samtidig vil et objekt som beveger seg mot horisonten, vekk fra observatøren, se ut til å bevege seg stadig saktere og aldri helt forsvinne.

Som å brenne et leksikon

Hawking mener strålingen kan «ta med seg» informasjon fra hendelseshorisonten, og ut av det svarte hullet, men det er likevel ikke dermed sagt at den er gjenkjennelig.

- Informasjonen om inngående partikler blir returnert, men i en kaotisk og ubrukelig form.

Han forklarte videre hvordan det i praksis blir det samme som å brenne et leksikon. Teknisk sett mister man ikke informasjonen om man tar vare på all asken, men det blir «vanskelig å lete fram hovedstaden i delstaten Minnesota».

«Ikke så svart»

Hawking har jobbet med denne teorien sammen Malcolm Perry fra Cambridge og Andrew Strominger fra Harvard.

Sammen med en rekke andre fysikere er de i Stockholm denne uka for å diskutere forskning på feltet før de konkluderer med sine funn på lørdag.

Allerede mandag snakket Hawking til forsamlingen og sa da at «svarte hull ikke er så svarte likevel» og at ting som kommer ut av et svart hull kan dukke opp i et parallelt univers.

- Det er mulig dersom det svarte hullet er stort nok og det roterer. Men da kan du aldri komme tilbake til vårt univers, så selv om jeg godt kunne tenke meg å reise i verdensrommet er ikke det noe jeg kommer til å prøve, sa han ifølge KTHs hjemmesider.

Politiet mottok melding klokka 2.50 natt til onsdag at tre døde personer var funnet på den aktuelle eiendommen.

- Vel framme på stedet kunne en politipatrulje kort til etter bekrefte at de tre var døde. Stedet er nå sperret av av politiet, og etterforskningen pågår nå, heter det i en pressemelding fra politiet.

Politiet sier også at de av hensyn til de pårørende ikke vil uttale seg ytterligere i saken før senere onsdag morgen.

Dagbladet følger saken

I en ny rapport, som blir gjengitt i den britiske avisa Independent, avsløres nå nye detaljer rundt soningsforholdene for landets mest beryktede kriminelle. Detaljer som inntil nylig har vært ukjent for de fleste.

Voldelige

Det er fengselstjenesten selv som har utarbeidet rapporten der både innsatte og fangevoktere har blitt intervjuet for å kartlegge soningsforholdene i det som blir kalt «jails within jails» eller «fengsler i fengslene».

De fleste som sitter på disse høysikkerhetsavdelingene har blitt sendt dit etter at de har angrepet vakter eller andre innsatte ved andre fengsler.

Blir de først satt på en slik avdeling blir de mest sannsynlig sittende der i en årrekke, og siden 1998 har bare fem fanger blitt flyttet ut. Blant de som nå sitter der er Charles Bronson, regnet som Storbritannias farligste mann.

22 timer på cella i døgnet

Rapporten forteller at en av de innsatte på høysikkerhetsavdelingen omtaler forholdene «som å bo på en ubåt», og lufegården der fangene får anledning til å se et glimt av dagslys blir beskrevet som «uaksebtable og undertrykkende bur».

Inspektørene fant også at det var for få aktiviteter for de innsatte, og i Wakefield-fengselet sitter fangene på cellene sine i 21 eller 22 timer hver dag fordi de blir sett på som for farlige til å slippes ut over lengre perioder.

Likevel får systemet ros. På grunn av den høye sikkerheten er det så og si ingen rapporter om voldshendelser, og avdelingene blir beskrevet som «veldrevne og profesjonelle».

Innsatte

Rapporten navngir ingen av de innsatte på de lukkede avdelingene, men Independent ramser likevel opp tre av fangene som sitter der:

Kevan Thakrar: Soner en dom på 35 år for en narkotikarelatert trippeldrap. I tillegg stakk han tre fengselsbetjenter med en knyst flaske i Frankland fengsel i 2010, men ble frikjent for disse anklagene etter at det ble avgjort at han led av post-traumatisk stress da hendelsen inntraff.

Lee Foye: Sonet i utgangspunktet en drapsdom etter at han tok livet av kjæresten sin, men ble sendt til høysikkerhetsavdelingen etter at han i fengsel drepte en mann som var dømt for pedofili. De to deltok i samme terapi-gruppe, og Foye skal ha sagt at han ville «avlive» mannen dømt for pedofili. Han har siden skjært av seg begge ørene med et barberblad.

Kamel Bourgass: Ble dømt til 17 år i fengsel for å ha planlagt et terrorangrep med giftstoffet ricin, og for drapet på en politimann. I rapporten heter det at han ble sendt til lukket avdeling på grunn av innflytelsen han hadde over andre fanger, og at han angrep en annen innsatt.

ADX

Selv om fangene i de britiske fengslene mener de blir behandlet dårlig, er det likevel lite mot hvordan forholdene er i USAs mest beryktede høysikkerhetsfengsel ADX.

Dagbladet skrev i vår om hvordan New York Times avdekket grusomme forhold bak murene i fengselet der blant annet Theodore John«Unabomber» Kaczynski, Eric Randolph, Zacarias Moussaoui, Terry Nichols, Vincent Basciano, Charles Harrelson, Michael Swango, Larry Hoover og Robert Hanssen soner sine respektive straffer.

Også Thomas Silverstein sitter her. Mannen som i 1983 tok livet av fengselsbetjent Merle Clutts og med det fikk det føderale fengselsbyrået til å innføre Supermax-fengselet i Colorado.

Tirsdag ble Erika lokalisert rundt 975 kilometer øst for Antigua med en gjennomsnittlig vindhastighet på 64 kilometer timen. Stormen beveget seg raskt vestover og var ventet å nå land onsdag kveld, ifølge U.S. National Hurricane Center.

Stormen vil sannsynligvis øke sakte i styrke og kan nå orkanstatus over Bahamas i helgen, men det er «betydelig usikkerhet» rundt dens fremtidige intensitet.

Senteret har utstedt varsler til flere øyer om at en tropisk storm kan finne sted innen 48 timer, blant dem Antigua, Montserrat og Barbuda.

– I prognosen vil Erikas sentrum være nær Leewardøyene onsdag kveld og tidlig torsdag, heter det i en uttalelse fra senteret.

Den tropiske stormen, som ble dannet mandag, kan true USAs østkyst tidlig neste uke dersom den klarer å motkjempe tørr luft og vindskjær, sier Jeff Masters ved den private værtjenesten Weather Underground.

(NTB)

Ronny Deila trodde knapt det han så av sitt eget lag da Celtic mislyktes for andre året på rad i den avgjørende Champions League-kvalifiseringen. Han trodde ikke det var mulig at spillere han respekterer og mener er gode, kunne være så dårlige. Samtidig.

- Vi var ukomfortable fra første spark på ballen, sier Celtics norske manager.

- Alle spillerne så redde ut. Og det er knapt til å forklare. Det eneste jeg kan si er at presset må ha vært for stort.

Og det klarte ikke Celtic å håndtere.

- Kan hende det er «hypen» i Skottland som tar oss. Jeg vet rett og slett ikke. Jeg registerer bare at laget og spillerne ikke er i nærheten av det nivået jeg mener vi har inne. Og det er mitt ansvar, det er jeg som er sjefen.

- Vi må evaluere, lære og bli bedre av dette her.

Rett før pause, på 1-0 til Malmø, ble Celtic fradømt 1-1. Og det var ikke en liten dommerfeil. Den var grov.

- Jeg så det ikke der og da, sier Ronny Deila.