bilindustrien

BERLIN (Dagbladet): En chilensk mann (38) er pågrepet for drapet på Lene Sand – den 36 år gamle norske kvinnen som ble funnet drivende i en koffert i elva Spree i Berlin, skriver BZ.

Sand ble funnet den 13. juni, da en mann trakk i land en koffert som fløt i elva Spree. Da han åpnet den første, fant han nok en koffert – og inne i den lå den døde kvinnen.

Mannen som nå er pågrepet, skal ha prøvd å lure seg unna straffeforfølgelse ved blant annet å sette ut et rykte om at han hadde begått selvmord.

Pågrepet onsdag

Politiet mener hun ble drept på et kunstgalleri. Nærmere bestemt i galleriområdet Paradise Kulturraum, i bydelen Wedding i Berlin. Den 38 år gamle mann fra Chile har hele tiden vært mistenkt og etterlyst for drapet.

Mannen er nå siktet for drapet som skal ha funnet sted i tidsrommet mellom 5. og 12. juni i år.

Avisa B.Z. melder nå at anholdelsen fant sted i Mexico på onsdag denne uka.

Prøvde å lure seg unna

Chileneren skal etter drapet ha prøvd å lure tysk politi.

Ryktet som umiddelbart ble spredt om at chileneren hadde flyktet til hjemlandet, var etter alt å dømme plantet – slik at mannen skulle føle seg sikker.

De tyske etterforskerne må hurtig ha slått fast at han faktisk tok et fly til Sør-Amerika – men ikke til sitt hjemland.

Hadde han befunnet seg der, ville det vært forbundet med store diplomatiske bestrebelser å få mannen utlevert for rettsforfølgelse i Tyskland.

Dagbladet tok kontakt med den berlinske statsadvokatens pressetalsmann, med spørsmål om det var tatt kontakt med chilenske myndigheter. Da var svaret at det var sendt ut en internasjonal arrestordre på 38-åringen.

Tysk politi skal også flere ganger ha blitt fortalt at 38-åringen hadde begått selvmord.

Dette skal ha vært en manøver for å narre etterforskerne til å gi opp jakten.

Ifølge avisa B.Z., var det tyske etterforskere som greide å oppspore mannen på skjulestedet hans i Mexico. Det var også tyskerne som ga beskjed til meksikanske myndigheter om hvor i landet de kunne anholde den drapssiktede chileneren, rapporterer B.Z. Det er foreløpig helt uklart når en eventuell utlevering kan finne sted.

- Skjønn og unik

Sands familie har tidligere sagt følgende i en melding:

«Vår skjønne unike Lene har brått og brutalt blitt revet fra oss. Hun var en vidunderlig sjel som vil bli savnet av mange. Vi er i sjokk og ber om forståelse for at vi trenger tid og ro til å ta vare på hverandre i sorgen».

(Dagbladet): – Vi hadde stor suksess med valgboden foran Stortinget for to år siden, nå fortsetter vi satsingen, forteller debatt- og kronikkansvarlig i Dagbladet, Martine Aurdal.

Omfattende valgsatsing

Før stortingsvalget i 2013 lagde Dagbladet daglig politisk web-tv med gjester, debatter og kulturelle innslag fra en egen valgbod på plenen foran Stortinget.

I år følger vi opp suksessen.

I forkant av høstens kommunestyre- og fylkestingsvalg lanserer Dagbladet sin mest ambisiøse og omfattende valgsatsing noensinne.

Avisa lanserte nylig debattportalten «Lokale meninger», samt den landsdekkende statistikkbasen Forskjells-Norge.

Mandag starter DB-TV med daglige direktesendinger fra det spesialbygde valgstudioet foran Stortinget.

- Dagbladet har tre store satsinger i forbindelse med valget. Vi gleder oss veldig til å starte sendingene på mandag, sier Dagbladets nyhetsredaktør Frode Hansen.

60 timer live sending

Dagbladet skal sende mer enn 60 timer direktesendinger fra valgboden i 13 dager før valget. Sendingene vil være spekket med partilederutspørringer, dueller mellom byrådslederkandidatene og debatter med toppolitikere.

Programlederne lover debatter om blant annet asylpolitikk, miljø, arbeidsledighet, politireform, skole og kommunesammenslåing.

- Politikk er et viktig satsingsområde for Dagbladet og den politiske dekningen blir en av våre hovedprioriteringer fram mot valget, sier Martine Aurdal.

- Siden vi lager nett-tv og har vi mulighet til å lage lange sendinger, ta inn flere debattanter og gå mer i dybden enn etermediene, sier Aurdal.

Folk kan delta

En av ambisjonene med sendingene mitt i Oslo er at folk skal komme, se debattene og i tillegg få lov til å stille politikerne til veggs.

- Vi kommer nok en gang til å lage en unik møteplass der velgerne kan møte politikerne ansikt til ansikt. Vi skal synes, høres og være på plass for og blant leserne og seerne våre. Hva er da mer naturlig enn at vi nok en gang skaper en fellesskapsarena foran landets nasjonalforsamling, sier Dagbladets nyhetsredaktør Frode Hansen.

I tillegg til politikk blir det det musikalske innslag foran boden hver dag. Tooji, Samsaya og Daniel Kvammen er blant artistene som skal opptre.

Still spørsmål på nett

Alle innslag i valgboden vil bli sendt live på DB-TV. Du kan også følge med på det som skjer foran og bak kameraet i boden på vårt live-studio på nett.

Om du har lyst til å delta på debatten, men ikke befinner deg i Oslo, kan du sende inn spørsmål til Dagbladets gjester via vårt live-studio på nett.

JELØYA (Dagbladet): Det å bli utnevnt som landslagssjef i sin egen nasjon regnes for å være det stolteste øyeblikket en fotballtrener kan få oppleve. For Per-Mathias Høgmos del kom det øyeblikket en septemberkveld i 2013.

Men etter en tid i den posisjonen melder det seg ofte et savn. Åge Hareide snakket mye om det da han var landslagssjef. At han ikke fikk utført det daglige arbeidet med spillerne på treningsfeltet.

Dagen før han går inn i en viktig landslagssamling sier Per-Mathias Høgmo det samme i dette intervjuet med Dagbladet:

- Jeg må ærlig innrømme at jeg på mange måter trives best som klubbtrener, forteller 55-åringen.

- For jeg ser at en av mine store styrker er den daglige utviklingen av spilleren. Det blir jeg fratatt i jobben jeg har nå. Det å kunne se en spiller i øynene hver dag, og fortelle ham hva som kreves for å bli god, og synliggjøre dette gjennom coaching og lederskap – det skaper forskjellen. Og den savner jeg.

- Har opplevd mye

- Når begynte du å se for deg at A-landslagssjefsjobben kunne være noe for deg?

Høgmo tar en lang tenkepause. Ser ned i kaffekoppen. Han er som alltid opptatt av å finne de rette ordene, de positive vendingene. Etter 15 sekunder åpner han munnen.

- Altså, begynner Høgmo.

Nye fem sekunder går. Så:

- Jeg har jo trent alle landslag på guttesiden, til og med U21, og jeg har tatt OL-gull med jentelandslaget. Jeg tok Rosenborg til Champions League. Jeg har opplevd mye med norsk fotball, sier Høgmo.

- Men jeg hadde ikke trent landslaget.

Likte seg i Sverige

Da NFFs tilbud kom var han trener i Djurgården, og svenskene var svært interessert i å forlenge.

- Det var ikke skrevet i stein at jeg skulle si nei til Djurgården. Jeg stortrivdes. Men det var den ene jobben i norsk fotball jeg ikke hadde prøvd, og da den muligheten bød seg, følte jeg jeg hadde stor motivasjon til å bidra til at norsk fotball skulle videreutvikle seg. Men det er en svært krevende jobb, for vi er fratatt så mange samlingsdøgn nå. I år er det én treningskamp, påpeker Høgmo, og sikter til 0-0-kampen mot Sverige i juni.

- Et mulighetsscenario

Idet august bikker over i september står Norge foran en høst med fire kvalifiseringskamper, som fort kan bli til seks om Norge kommer til den playoffen som lenge har virket å være den mest sannsynlige veien inn i EM 2016.

Etter kampen mot Bulgaria førstkommende torsdag vet vi en hel del mer.

- Vi har et godt utgangspunkt med ti poeng. Vi har to poeng ned til Bulgaria, og to poeng opp til Italia. Det er et strålende utgangspunkt, for med seier mot Bulgaria har vi langt på vei sikret en playoffplass, sier Høgmo.

- Også uavgjort vil gi oss et godt utgangspunkt. Med seier melder vi oss på i toppen. Så det er et mulighetsscenario, for å si det sånn.

- Ikke endret meg

Det er gjerne sånn han snakker: I positive vinklinger. På jakt etter muligheter. Ordvalgene er en naturlig del av lederen Per-Mathias Høgmo, og sånn har han vært siden ungdomsåra i Gratangen, ifølge dem som kjenner ham.

- Hvordan har du endret deg som leder etter at du ble landslagssjef?

11 sekunders pause følger.

- Jeg har ikke endret meg som leder. Jeg tror på de samme prinsippene, og så er jeg blitt enda mer sta på å følge det jeg har tro på. For du merker at det er ekstremt mange som mener mye om landslaget – heldigvis – men jeg er ganske tydelig på hva jeg tror på når det kommer til fotballfilosofi, veien videre og lederstil, sier han, og utdyper:

- Jeg tror på at den største ressursen jeg har er spillerne mine og teamet rundt meg. Det å klare å utløse den energien og den muligheten som ligger der, og lete etter mulighetene i individet, er den viktigste jobben for en toppleder. Til en hver tid å søke etter å få ut det beste fra folk. Det er det det handler om, og det er en utfordring når du møter de du jobber med så sjelden som jeg gjør.

- Har jobben endret deg privat?

- Nei. Det vil jeg ikke si. Selvsagt, det er ingen tvil om at du ikke kan bevege deg noe sted uten at det kommer folk for å ta selfies og slike ting. Men det enorme engasjementet rundt landslaget opplever jeg som bare positivt. Jeg opplever at Norge er en samlet nasjon, vi ønsker alle at vi skal lykkes – både på klubb- og landslag. Jeg tror folk ser at det går an å bli en veldig god fotballspiller i Norge, men at vi har litt vei å gå.

Visjonen om VM-medalje

Høgmo har sagt det samme på en enda mer tabloid måte: At det er fullt mulig at verdens beste fotballspiller kan være en nordmann i framtida. Og dagen etter 2-2 mot Tsjekkia i Praha i mars 2014 – en av de beste kampene landslaget har spilt de siste åra – nevnte Høgmo landslagets drøm om medalje i VM 2018 i et intervju med Dagbladet.

- Spillerne våre må være rå: Hvis vi skal lykkes med å komme til sluttspill i Frankrike og ta medalje i Russland, må vi gjøre noe som er mye bedre enn det vi allerede har gjort, sa Høgmo den gangen.

- Kan du utdype hvor dette med medalje i VM kommer fra?

- Det som er viktig her er å få med at da vi sa dette, så var det snakk om arbeidsmål. Vi stilte noen spørsmål til oss alle internt i landslagsgruppa – både spillere og støtteapparat, forklarer Høgmo i dag.

- Blant annet spurte vi: Hvilke tanker gjør du deg hvis vi sier «Norge skal ta medalje i VM 2018»? Hvordan skal vi nå et sånt mål, hvordan er mulighetene til å klare det? Så det er nærmest en visjon vi snakker om. For vi må tørre å tenke de store tankene, sier Høgmo.

Hundredelene mellom hvert ord blir færre og færre, og resonnementet fortsetter:

- I verdens nest største idrett – kvinnefotball – har vi tatt OL-gull. Det er det mest attraktive OL-gullet i norsk idrettshistorie. Og vi var ranket som nummer 1 i verden. I tillegg tok jeg over et Rosenborg som var i ferd med å rykke ned, vi gikk til Champions League, og ble nummer tre i gruppa foran Trond Sollieds Olympiakos. Vi spilte to jevne kamper mot Lyon den høsten. Lille Tromsø kom til playoff to ganger, og til gruppespillet året etter, sier han.

Høgmo ledet TIL i 16 europacupkamper. Fasit ble åtte seirer, fem uavgjort og tre tap.

- Det forteller meg at det er mulig å få til hva som helst hvis vi står samlet og prater hverandre opp, istedenfor å prate hverandre ned. Vi må tørre å ha hårete mål uten at det skal bety at vi er idioter. Vi må tørre å sprenge grenser! sier landslagssjefen, håndflata hans treffer bordet raskere nå, stemmevolumet blir høyere:

- Jeg skal gjerne ta imot juling for å være offensiv. Det spiller ingen rolle. Gi meg masse juling! Men jeg har tro på norsk fotball. Det er poenget.

(Dagbladet): På mesterskapets siste dag i Beijing er det maraton som står på programmet. Palestinas Mayada Al-Sayad tar nok ikke med seg noen medaljer, men det var ingen som ikke heiet på henne da hun kom inn på oppløpet.

Fullstendig utslitt krysset hun mållinjen til en 50. plass, men Al-Sayad fortsatte å stavre seg videre. Hun virket ifølge svenske Expressen å være så sliten at hun knapt visste hvor hun var.

Kollapset

Funksjonærene så nok det samme som resten av Fuglereiret, og løp til for å fortelle henne at hun faktisk var ferdig med løpet sitt. Etter å ha fått beskjeden kollapset hun umiddelbart.

Ifølge avisa var også «innspurten» til den palestinske løperen tema i kommentatorbua til svensk TV.

- Hun holdt på å ramle flere ganger på oppløpet, og nå får hun høre «Du er i mål, det er ikke en runde igjen». Så kollapser hun fullstendig, sier SVTs kommentator Jonas Karlsson.

Medisinsk personell var raskt på pletten for å pleie den utslitte løperen, og etter et kort opphold på tartandekket gikk ferden over på en båre og videre i en ambulanse.

Etiopisk seier

Mare Dibaba fra Etiopia vant søndag verdensmesterskapet i maraton etter en dramatisk spurt mot mål i Beijing.

Dibaba sikret dermed Etiopias første verdensmesterskapstittel for kvinner med tiden 2 timer, 27 minutter og 35 sekunder.

Hun holdt kenyanske Helah Kiprop i sjakk takket være en spurt på de siste 50 meterne av maratonløpet, og karret seg over målstreken ett sekund foran Kiprop.

Kiprops landskvinne Eunice Kirwa, som ble født i Bahrain, ble æret med bronsemedalje på tiden 2 timer, 27 minutter og 39 sekunder. Hennes kenyanske lagkvinne Jemima Sumgong endte på fjerdeplass, foran Edna Kiplagat, også hun fra Kenya, som ble klokket inn på tiden 2 timer, 28 minutter og 18 sekunder.

(Dagbladet): To søstre i India, den ene bare 15 år gammel, har blitt dømt til gruppevoldtekt som straff for at broren deres rømte med en gift kvinne fra en høyere kaste. Det skriver den britiske avisa The Telegraph.

I dommen fra landsbyrådet (som bare består av menn) heter det at Meenakshi Kumari og lillesøsteren hennes deretter skal paraderes gjennom landsbyen – nakne med svartmalte ansikter – for å vise skammen.

Tvangsgiftet

Søstrene har appellert til landets høyesterett om beskyttelse fra «øye for øye»-dommen de fikk i hjemlandsbyen som bare ligger noen mil utenfor hovedstaden Delhi.

Familien til jentene er av Dalit-kasten, mens broren forelsket seg i ei jente fra den høyerestående Jat-kasten. Kvinnen han forelsket seg i ble tvangsgiftet til en mann fra sin egen kaste tross forholde de to imellom.

Paret stakk av fra landsbyen i mars, men skal ha returnert da familien til de tre søsknene visstnok ble torturert av politiet. Deretter kom landsbyrådet med sin dom over familien.

Dommene er ofte seksualiserte, men de kan også beordre æresdrap.

Utenfor rettssystemet

Etter dommen rømte de to søstrene til hovedstaden for å søke om beskyttelse på vegne av sin familie, men i skrivende stund venter fortsatt straffen på dem dersom de skulle reise hjem igjen.

Kastesystemet regjerer fortsatt på store deler av den indiske landsbygda, og landsbyrådene opererer utenfor det indiske rettssystemet.

Jat-kasten dominerer mange av disse rådene, og politikerne er skeptiske til å gripe inn da de representerer en stor og innflytelsesrik gruppe velgere.

Amnesty International har startet et kampanje mot dommen, og kaller den «grusom». Rachel Alcock, en representant for Amnesty i Storbritannia, sier følgende:

- Voldtekt er en avskyelig kriminell handling, ikke en straff. Det er ikke rart denne forferdelige «dommen» har gjort hele verdenssamfunnet rasende.

Oppmerksomhet

De siste årene har det blitt satt et langt større fokus på den seksualiserte volden i verdens nest mest folkerike nasjon.

Saken som kanskje skapte sterkest reaksjoner, var da den 23 år gamle studenten Jyoti Singh døde etter at hun ble gjengvoldtatt i over 40 minutter på en buss i New Delhi. 

Mukesh Singh, Vinay Sharma, Akshay Thakur og Pawan Gupta ble i etterkant dømt til døden, for det kaldblodige drapet.

Singh kjørte bussen som kvinnen og voldtektsmennene var om bord i, og er dømt for å ha deltatt i voldtekten som endte med at 23-åringen døde. I intervjuet sier han at han mener hun selv har deler av skylda for det som skjedde, og at hun ikke skulle ha kjempet i mot.

- Du kan ikke klappe med en hånd, det krever to. En skikkelig jente er ikke ute klokka ni på kvelden. En jente er mye mer ansvarlig for en voldtekt enn en gutt. Gutter og jenter er ikke likeverdige. Jenter bør drive med husarbeid, ikke reke rundt på diskotek og utsteder, sier han i et intervju med BBC.

Reaksjoner

Gjengvoldtekten og drapet skapte avsky over hele India og førte til flere uker med demonstrasjoner mot seksualisert vold og for styrking av kvinnenes rettigheter..

I 2013 ble åtte indiske menn pågrepet for å ha gruppevoldtatt fire skolejenter. Noen måneder tidligere var ei fem år gammel jente blitt voldtatt av en nabo.

De mange voldtektssakene i landet har også hatt konsekvenser for turismen. Antallet kvinnelige turister sank med 35 prosent i månedene etter voldtekten av studenten, ifølge en undersøkelse.

I enkelte indiske byer er det egne tog for kvinner, for at de skal slippe trakassering, uønsket atferd og overgrep.