bilindustrien

Det hjerteskjærende bildet har startet en pengeinnsamlingskampanje for mannen på internett gjennom indiegogo. I 18-tida i kveld har over 67 000 dollar blitt samlet inn på 24 timer. Det er etter dagens kurs over 555 000 kroner.

Og mannen bak innsamlingen er Gissur Simonarson (32) fra Island, bosatt i Gjerdrum i Akershus. Tirsdag tweetet han bildene av mannen med pennene og dattera som sover. Så ballet det på seg. For cirka et døgn siden klarte han via Twitter-hjelp med hashtaggen #buypens å identifisere mannen som en syrisk tobarnsfar. Så startet innsamslingsaksjonen. Målet var å få inn 5000 dollar.

- Det tar helt av. Jeg er veldig ydmyk og overveldet av responsen. Jeg håpet jeg skulle klare å samle inn litt penger til klær og mat, men nå har han blitt en rik mann, sier Simonarson til Dagbladet.

Han sier han har vært opptatt i intervjuer med internasjonale medier i hele dag. Han forteller at han var i kontakt med Abdul i går kveld.

Vil hjelpe andre

- Han er veldig takknemlig. Han sier han ønsker å bruke pengene til å hjelpe andre flyktninger i samme situasjon som han og til å gi barna sine en utdannelse. Han håper han kanskje kan opprette et fond for å hjelpe andre, sier Simonarson til Dagbladet.

Abdul har en sønn på ni år og ei datter på fire. Han flyktet fra krigsherjede Syria for fire år siden med kone og barn. For tre år siden dro kona til hjemlandet igjen, men det ønsket ikke Abdul. Sjokoladefabrikken han jobbet på var nedlagt og det fantes ikke annet arbeid.

Simonarson sier Abdul siden bildene av ham begynte å deles på nett og folk begynte å ta kontakt med ham på gata, har holdt seg mye inne.

- Han er jo blitt en kjent mann og forsto ikke helt hvorfor folk kom bort til ham. Men nå er han veldig takknemlig, sier han.

- Folk flest er snille

Simonarson sier han har en hjelper i Libanon som forsøker å få Abdul og barna til et tryggere sted. Han er også i dialog med UNICEF og en flyktningorganisasjon for å ivareta den nyrike flyktningen.

- Når som han er blitt et kjent ansikt og det er kjent at han vil få mye penger må han beskyttes. Vi er i dialog om å finne ut hvordan dette skal løses på best mulig måte. Det er ikke bare å gi ham alle pengene og si lykke til, sier Simonarson, som sier han vil motta aksjonspengene innen fire uker.

Islendingen synes det er helt utrolig at så mange har bidratt økonomisk og vil hjelpe.

- Vi leser og hører bare om negative flyktninghistorier. Om flyktninger som drukner i Middelhavet og europeiske land som ikke ønsker dem i landet sitt. Endelig er den god historie som viser at folk er snille. Folk flest ønsker å hjelpe. Folk fleste er gode mennesker, sier han.

Simonarson har bodd og jobbet i Norge i fire år og er grunnlegger av @Conflictnews.

Innrømmelsen førte til at Hamilton ble strippet for flere tidligere titler som blant annet «årets kvinnelige atlet».

Nå varsler 47-åringen at hun vil fortelle hele sin historie – i bokform.

Det melder blant annet Fox News og New York Post denne uka. Hamilton kom med nyheten via sin Twitter-profil.

- Jeg er glad for å endelig dele min historie med dere denne måneden, skriver Hamilton, før boka som har tittelen «Fast girl» er i salg, eller fritt oversatt til norsk – «Rask jente».

Men noe av den spesielle historien til OL-utøveren er allerede kjent.

«Kelly»

I desember 2012 fortalte hun om at hun hadde livnært seg det siste året gjennom prostitusjon i Las Vegas.

OL-løperen gikk under navnet «Kelly Lundy», men som en kjent idrettsprofil visste flere hennes egentlig identitet. Hamilton skal ha krevd 600 dollar (drøyt 3500 norske kroner) for timen.

Favor-Hamilton nektet først for sin nye karrierevei, men innrømmelsen kom seinere.

- Jeg tar fullt ansvar for mine feil. Jeg er ikke et offer, og jeg kommer ikke til å spille et heller. Alle gjør feil, og jeg gjorde en stor en. En stor en, sa Hamilton.

47-åringen vant aldri noen OL-medaljer, men deltok i OL i 1992, 1996 og 2000. Hun var regnes som en av USAs aller beste. Hamilton markerte seg på nasjonalt nivå og satt flere amerikanske rekorder. I 2000 var hun regnet som den beste i verden på 1500 meter med tiden 3:57.40.

Under Sydney-OL samme år har Hamilton innrømmet at hun falt med vilje da hun innså at hun ikke kom til å vinne løpet.

Tidligere har Hamilton fortalt at hun startet som prostituert fordi det virket som et «spennende avbrekk fra sitt ellers normale liv». Da drev hun et vellykket eiendomsmegler-firma med ektemannen Mark (47).

- Prøvde å stoppe meg

Ektemannen Mark skal ha visst om jobben hun hadde ved siden av.

- Han prøvde å stoppe meg. Han støttet det ikke i det hele tatt, sa Hamilton.

Hun fortalte også at dette skjedde i en vanskelig periode i livet.

- Det var et dobbeltliv. Jeg forventer ikke at folk skal forstå, men grunnen til å gjøre det ga mening på den tiden og hadde sammenheng med depresjon, uttalte hun.

Ifølge amerikansk presse vil hun i boka fortelle om hvordan medisin førte til nymfomani og hvordan hun slet med hyperseksualitet.

Da hun fikk B på eksamen, klagde hun i håp om å gå opp til en A. Slik gikk det ikke, og Lidseth endte opp med en F. Med andre ord: Hun gikk fra nest beste karakter til stryk.

Og hun er ikke alene. Det samme skjedde med venninnen Tobine Zakariassen, som i dag omtales i Bergens Tidende.

A i alle fag

De var begge studenter på årsstudium i psykologi ved Universitetet i Bergen (UiB). De ville begge inn på profesjonsstudiet, og trengte derfor A i alle fag på årsstudiet.

«Etter tre år kommer det ikke som noe sjokk for meg at du er uforutsigbar og vanskelig å forstå. Men at du straffet meg med stryk da jeg klaget på en B var et siste slag i fjeset», skriver Zakariassen i en kronikk, publisert i Bergens Tidende i går.

Hun takket med det for seg, sluttet på psykologi og startet heller på jusstudiet. Lindseth går nå på bachelor i psykologi ved NTNU.

Kritikkverdig

- Jeg syns det er ekstremt kritikkverdig at de har et system hvor en B blir vurdert som en F av en annen sensor. Det holder ikke mål, sier Zakariassen.

Hun er enig i at psykologi er et subjektivt fag, med rom for tolkning, men at når stryk sidestilles med nest beste karakter, må noe gjøres.

- Det må gjøres noe med vurderingsrutinene, sier hun til Dagbladet.

Lindseth er enig.

- Jeg har hørt om flere som har opplevd det samme, tidligere år. Så jeg syns noe må gjøres med vurderingsrutinene. Jeg så på begrunnelsen jeg fikk av sensoren som ga med B, og tenkte at det var mulig å gå opp til en A. Så feil kan man ta, sier hun.

Veldig synd

Instituttleder for psykologisk institutt ved UiB, Nordmann Anderssen, sier til Bergens Tidende at det er sjeldent at den karakter blir vurdert fra B til stryk, men at det skjer.

Han kjenner ikke til den konkrete saken, og kommenterer på generelt grunnlag.

- Dette er veldig synd for studenten. Jeg forstår at dette er en tung situasjon. På en annen side er det viktig at vi følger vanlige prosedyrer for sensurering, inklusive blindsensur i klagekommisjoner, og da kan slike situasjonen inntreffe, sier Anderssen til avisa.