Les også
I morgen reiser jeg til Hellas for å lære mer om flyktningkatastrofen
Nå trenger vi en valgkamp som handler om menneskene som skylles i land på Europas strender.
- Ja til generell bevæpning!
Jeg elsker politiet. Intenst og langvarig. Så klart de bør ha våpen!
Hvorfor repetere gamle arkitektoniske tabber?
Avdelingsdirektør for områdeutvikling i Plan- og bygningsetaten (Plb) minner om den vesle gutten som får skryt av den gamle tanten: «Så stor du er blitt, Plb, hele ti år!» sier hun. Plb svarer alvorlig: «Jeg er ikke ti år, men ti og et halvt år.»
- Alle vil auke folketalet, byggje meir bustader og leggje til rette for vekst
Trivsel, utvikling, satsing og nyskaping er honnørord me gjerne vil smykke oss med.
- Østkanten skal fortsatt domineres av blokker og vestkanten av villaer
Oslos boligpolitikk forsterker klasseskillene.
Send oss en kronikk eller et debattinnlegg!
Valget er rett rundt hjørnet. Det er tid for å vurdere om våre representanter i kommunestyrer og fylkesting har brukt pengene våre på en fornuftig måte og styrt kommunen godt de siste fire åra.
Bør de få vår tillit fire år til, eller bør de skiftes ut?
De fleste av oss følger politikken gjennom media. Her lærer vi om skandaler på det lokale sykehuset eller asylmottaket og dårlig politisk håndverk. Hver enkelt av oss har også egne erfaringer med skoleklassene barna går i og sykehjemmet der mor oppholder seg. Disse informasjonsbitene er alle en del av sannheten om Norge.
Men feil skjer og våre erfaringer kan være unntaket. Når vi går til valgurnen er det nødvendig å vite hvor mange slike feil som gjøres, hvordan kvaliteten er på det jevne og om vi betaler en rimelig penge for det vi mottar.
Den demokratiske oppgaven med å velge våre representanter og holde dem i ørene, beror på kvalitetssikret informasjon om tilstanden, ikke bare i vår egen kommune, men i hele landet.
Denne oppgaven forsøker Dagbladet nå å gjøre det enklere å utføre. I dag lanserer vi portalen Forskjells-Norge på forskjellsnorge.no.
Her har vi samlet data om Kommune-Norge og gjort statistikken enklere å bruke, både for borgere, interesseorganisasjoner, pressefolk og politikere.
Skal vi holde kontroll med våre folkevalgte må vi ha tilgang på data som kan sammenliknes på tvers av kommuner og valgperioder. Målet er at denne portalen skal bli noe mer enn et arkiv på Internett som samler digitalt støv til nytte for historikere.
Forskjells-Norge er en portal ment for aktiv bruk. Vi inviterer til en demokratisk dugnad, hvor du kan holde dine representanter i ørene. Det trengs.
Forhåpentligvis vil tjenesten også tas i bruk av våre nasjonale folkevalgte. Kommunene i Norge har fått sin myndighet delegert fra staten. Også stortingspolitikerne har derfor en plikt til å sørge for at kommunene gjør en god nok jobb med å gi oss tjenestene vi har krav på. I en hektisk politiker-hverdag er ikke dette så lett. En tjeneste tilgjengelig for alle vil hjelpe i det arbeidet.
Selv om kvalitetssikret informasjon er en nødvendig faktor for et fungerende demokrati, er den på ingen måte tilstrekkelig. En rekke psykologiske eksperimenter viser at fakta kan forsterke eksisterende misoppfatninger og ideologiske posisjoner.
Demokratiet forutsetter også at vi lar oss overbevise av det bedre argument. Vern av mindretallet er ikke alltid i flertallets egeninteresse, men fordi flertallet forstår rimeligheten i det, lar vi egeninteressen vike. Men altfor sjelden lar vi oss overbevise. Spesielt gjelder det om argumentene blir presentert av «motstandere» fra andre partier eller med andre verdisyn.
Det som imidlertid ser ut til å fungere, er å utfordre folk på fakta. Folk har gjerne sterke overbevisninger om saker de ikke kan spesielt mye om. Når folk blir etterspurt om fakta blir de mer ydmyke på egne vegne og blir dermed mer villig til å endre standpunkt.
Mange er motstandere av høye kommunale avgifter. Men spør hvor høye de er og hva avgiftene går til, så vil personen gjerne bli svar skyldig.
Forhåpentligvis vil du ta i bruk Forskjells-Norge og utfordre dine meningsmotstandere, meningsfeller og kanskje deg selv med fakta.
Sammen kan vi bidra til en saklig debatt, hvor fakta går foran følelser. Sjelden er statistikken tilstrekkelig til å felle dom, og vi må passe oss for feiltolkninger. Men den er likevel en forutsetning for en opplyst offentlig debatt.
Dagbladet lanserer ikke en fiks ferdig tjeneste. Ingen statistikk er perfekt og vi har ikke all den informasjonen vi gjerne skulle ha. Men mer vil komme. Heldigvis fører stadig flere aktører stadig mer statistikk.
Vi ønsker derfor at du som tar i bruk tjenesten ikke bare bruker den til å disiplinere dine folkevalgte og informerer ditt valg i september, men også sier fra om ting som er feil:
Om datasett vi ikke har inkludert, om mangler i statistikken og om hvordan vi kan visualisere statistikken bedre, slik at den blir enklere å bruke.
Bare hvis folk bidrar kan denne tjenesten bli det verktøyet vi trenger for å holde politikerne i ørene.
Politikerne må også møtes med krav om mer åpenhet. Statistikken er ikke bedre enn den informasjonen som rapporteres inn. Ofte kan det å rapportere framstå som et byråkratisk krav som tar tid og ressurser fra viktige ting.
Enda verre, noen ganger er resultatene så dårlige at våre folkevalgte ikke ønsker å vise resultatene. Det kan de ikke slippe unna med. Uten data står borgerne tilbake uten tilstrekkelig informasjon til å holde sine folkevalgte i ørene.
Da fungerer ikke demokratiet.