bilindustrien

(Dagbladet): Etter forrige kommunevalg ble det meldt om flere episoder hvor velgere hadde reagert på listebærerens oppførsel og agitasjon. Dagens valgordning gir velgerne mulighet til å endre rekkefølgen av kandidater på listen, samt å stryke kandidater.

Pågående listebærere har derfor tidligere benyttet seg av politiske symboler og politiske utrop foran inngangen til valglokalene for å påvirke velgere til å krysse av for forskjellige kandidater.

I forrige kommunevalg ble for eksempel en listebærer på Grønland torg politianmeldt på grunn av voldelig oppførsel foran stemmelokalet.

Listebærerne skal også ha blitt oppfattet som om de påtvang velgerne «sine» lister.

Pågående listebærere

Fungerende kommunikasjonsansvarlig for Valg i Oslo, Maren H. Blaalid, har foreløpig ikke fått inn meldinger om pågående listebærere ved årets valg.

- Ifølge Kommunal- og regionaldepartementets valghåndbok omfatter ikke lovens forbud mot valgagitasjon området utenfor den bygningen der valglokalet ligger. Det foreligger heller ingen retningslinjer for listebærere i Oslo kommune. Likevel har vi ikke fått inn meldinger om pågående listebærere, sier hun.

Men Dagbladet har fått rapportert om tilfeller hvor det har kommet reaksjoner på måten listebærere har agert utenfor valglokalene for forhåndstemming. Meldingene har gått ut på at enkelte listebærere for Arbeiderpartiet har gått til velgere som de tror har innvandrerbakgrunn, og bedt dem om å stemme på partiet og gi personstemme til en bestemt kandidat.

- Listebærerne er plassert

- Det virker som om listebærerne er plassert der av kandidaten som de ber velgerne krysse av på, sier valgforsker Bernt Aardal til Dagbladet.

Han har fulgt de siste kommune- og stortingsvalgene tett, og forteller at valgkampen har forandret seg mye i løpet av de siste ti åra.

- I utgangspunktet er det å rette seg mot spesielle målgrupper blitt veldig vanlig. Sånn har det alltid vært, men de innvandrerne som for eksempel er analfabeter har ikke satt seg inn i hva norsk politikk går ut på. Å påvirke slike velgere rett før de avgir stemme er å bevege seg i en gråsone, sier valgforskeren.

Fikk beskjed om å krysse av for kandidat

Dagbladets utsendte kan selv bekrefte hvordan én listebærer fra Arbeiderpartiet på Grønland torg utelukkende agerte mot potensielle velgere med innvandrerbakgrunn, og ba dem om å stemme på partiet og krysse av én spesifikk kandidat.

Da Dagbladets reporter skulle inn i stemmelokalet for å forhåndsstemme, kom listebæreren bort og ga ham beskjed om å stemme på Arbeiderpartiet og kandidat nummer 39 i Oslo, Elvis Chi Nwosu.

Ap-kandidaten bekrefter at det står en person på Grønland med T-skjorte med navn og kandidatnummeret til Nwosu, og deler ut stemmesedler.

- Ikke stem

I etterkant av forrige kommunevalg vurderte valgadministrasjonen om listebærere burde opptre på en annen måte ved neste valg, både når det gjelder hvor de plasserer seg og hvordan de opptrer overfor velgerne.

Det kan leder av valgstyret, Fabian Stang (H), bekrefte.

- Det vi har sett i alle valgkampanjer er at noen blir for ivrige. De opptrer på en måte som er utilbørlig. Men vi kan ikke regulere det ved å nedsette forbud mot listebærere, sier han.

Stang og resten av valgstyret har oppfordret partiene til å be listebærere sine om å oppføre seg riktig, men mener likevel at det ikke er noen grunn til bekymring.

- Dette er en sleip metode å sanke personstemmer på, men heldigvis er innvandrervelgerne i Oslo ganske smarte og blir ikke lurt av slike typer. Jeg oppfordrer folk til å ikke stemme på slike mennesker.

-Større problem at få stemmer

Arbeiderpartiets partisekretær i Oslo, Siri Gåsemyr Staalelsen, mener det er spennende at kandidatene ved lokalvalget kan kumuleres inn til fast plass.

- Oslo Arbeiderparti er opptatt av at alle våre frivillige og kandidater driver valgkamp på en skikkelig måte. Dette snakker vi med våre kandidater om, og det vil fortsette med, sier Staalelsen til Dagbladet uten å kommentere Nwosus valgkampstrategi.

Hun rekker også å sende et stikk til ordføreren.

- Jeg må si at det er underlig at Fabian Stang mener det å drive personvalgkamp er en sleip metode. Det er et mye større problem at så få bruker stemmeretten sin.

På vei hjem fra byen natt til i dag, ble Thomas Norbeck (19) – kjent fra slankeprogrammet The biggest loser – banket opp og og sprayet med maling.

Såvidt han kan se skjedde angrepet uten noen som helst grunn.

- Det var noen jenter og en fyr jeg ikke vet hvem er. De hadde bestemt seg for å lage dårlig stemning, sier han til Dagbladet.

- Skrek og hoiet

Over 30 timer senere, er han fortsatt sterkt forslått, og har måttet rense øynene for spraymaling på Legevakta.

Det begynte da han og tre venner gikk av bussen i et boligstrøk på Prinsdal. Det var sent på natta. Klokka var mellom tre og halv fire.

- Noen jenter fulgte etter oss. De skrek og hoiet.

Stemningen ble utrivelig, men Norbeck og de andre fortsatte å gå. De viste tydelig at de ikke ville ha noe trøbbel. Det var da det skjedde, det som etterlot Norbeck slik som bildene viser.

- Full panikk

- En av jentene kom løpende etter, og begynte å slå etter meg, forteller han. I det han prøvde å skyve henne unna, hørte han en mannsstemme bak seg.

- Jeg så ikke hvem det var, men han sprayet meg med malingspray. Så ble jeg slått bevisstløs. Det neste jeg husker, er at jeg våknet og hørte ukjente stemmer rundt meg, forteller Thomas Norbeck.

Også etter at han hadde svimt av, skal angriperen ha fortsatt å slå. Noen minutter senere kom han til seg selv, med øynene fulle av malingspray. Han skjønte ingenting av hva som skjedde rundt ham.

- Jeg fikk full panikk, mistet all kontroll, rett og slett.

- Tilfeldig angrep

Heldigvis var vennene fortsatt rundt ham.

- Det endte med at kjæresten til venninna mi ringte etter politi og sykebil. Så snakket jeg litt med politiet, og så var det rett på Legevakta for rensing av øyne og sjekk av slagene jeg hadde fått.

Først ved halv åtte tida søndag morgen var Norbeck hjemme.

- Hva tror du var grunnen til at dette skjedde?

- Det er mest sannsynlig bare en misforståelse. Jeg føler at det var et tilfeldig angrep, sier Thomas Norbeck.

Overvåkingskamera

Han har politianmeldt saken, og er godt fornøyd med hvordan politiet tok imot ham.

Fordi gjengen han mistenker for angrepet kom med samme nattbuss som han selv, har han godt håp om at politiet skal ta dem. Allerede der var det krangel og bråk.

- Og på bussen er det overvåkingskamera, sier Thomas Norbeck.

(Dagbladet): Mubarak Haji Ahmed (23) kom til Norge da han var ti år gammel. Et av de første minnene han har herfra, er at han og faren, Haji Taleb Ragueh, gikk for å kjøpe en fotballdrakt med den brasilske fotballstjerna Roberto Carlos’ navn på ryggen.

Like etterpå fikk han og familien beskjed om at de kunne bli værende. Da visste Ahmed ingenting om at han 13 år seinere kan risikere å måtte forlate Norge, fordi at storebroren og faren hadde løyet. Ved ankomst sa de at de var fra Somalia i stedet for Djibouti, for å øke sjansene for opphold.

- Alt jeg tenkte på da var fotball. Jeg tenkte i alle fall ikke på papirarbeid, sier Ahmed til Dagbladet.

- Jeg er norsk

Ahmed bor nå i Oslo. Han har gifta seg med en etnisk norsk kvinne, og sammen har de ei datter på to måneder. For kort tid siden fikk han beskjed om at han må forlate Norge innen 17. august, samme dagen dattera blir tre måneder.

- Jeg er norsk. Jeg har ingenting i Djibouti. Det har ikke dattera eller kona mi heller. De trenger en far, og en ektemann, sier han.

Ahmeds tre søstre har også fått beskjed om at de må forlate Norge. De er alle sykepleiere, og har også egne barn født i Norge.

Jostein Løken, familiens advokat, kjemper nå for at familiemedlemmene som er i Norge skal få bli.

- Vi har søkt om utsatt iverksettelse, og håper at vedtakene blir omgjort, sier han.

Mista faren i juli

Mubaraks bror, Benjamin Ahmed Kaleb, dro frivillig til Djibouti i april. Moren kom like etter, og i juli ble faren sendt på den lange reisen. Da var han alvorlig syk, og døde fem dager etter at han dro.

Flere leger advarte om hans dårlige helsetilstand, men Utlendingsnemnda mente likevel at de mange lege-erklæringene ikke var tilstrekkelig oppdaterte.  

- Mens pappa venta på å få svar fra Utlendingsnemnda, tok de fra ham alt. Søstera mi betalte husleia, maten og hjalp ham med alt. Det var hardt for ham. Da UNE fortsatte å mase om at han måtte dra, orket han ikke mer. Han var en gammel mann. Han var lei. Han visste at han kom til å dø, sier Mubarak.

Tre dager før han døde, snakket de sammen på telefonen.

- Han sa: «Sønnen min, jeg er helt ferdig. Jeg er så sliten». Men samtidig sa han at det gikk bra. En far vil ikke stresse sin sønn, sier han.

Mista broren på Utøya

I tillegg til å ha mista faren sin, mista han også broren i 2011. Storebroren Benjamin var politisk aktiv i Arbeiderpartiet, og hadde dratt med seg brødrene Mubarak og Ismail på sommerleir på Utøya.

Benjamin og Mubarak overlevde, men Ismail ble drept.

- Vi sov i samme telt. Jeg husker at vi hadde det veldig gøy, sier han.

Da de fikk beskjed om at det hadde skjedd et terrorangrep i Oslo, gikk Mubarak og broren Ismail til teltet sitt.

- Det var siste gang jeg så ham, sier han, og legger til:

- Da jeg så en politimann som gikk rundt og skjøt folk, trodde jeg det var krig i Norge. Hele mitt liv var ødelagt.

Siden terror-angrepet har han slitt med psykiske problemer. Han har også en hørselsskade etter å ha blitt skutt på.

- Jeg orker ikke mer. Jeg har kone og barn. Jeg vil bare bli frisk, og leve i Norge sammen med dem, sier han, og legger til:

- Jeg og søstrene mine har ikke gjort noe galt. Vi var barn da vi kom til Norge. Vi har ikke bare sittet i ro og tatt i mot penger fra NAV, vi har jobbet masse og blitt integrert. At vi må dra er urettferdig. Rett og slett.

Strenge krav

Sekssjonssjef i Utlendingsnemnda, Mats Risbakken, forklarer på generelt grunnlag at når et norsk statsborgerskap blir tilbakekalt, så er personen igjen å anse om utlending uten gyldig oppholdstillatelse. Da har man en plikt til å forlate landet.

- Det settes da en konkret frist for når man skal ha reist ut av Norge, skriver han i en e-post til Dagbladet, og fortsetter:

- Det at det er fattet vedtak om tilbakekall er i seg selv ikke til hinder for at man kan få ny tillatelse til å opphole seg i Norge. For å få ny tillatelse må det søkes om dette.

Man kan da søke om flere tillatelser, som familieinnvandring, studietillatelse og arbeidstillatelse, opplyser han. Han forklarer også at det er strenge krav til at psykiske helseproblemer alene kan danne grunnlag for opphold i Norge.

- Da må det etter UNEs praksis i utgangspunktet foreligge en alvorlig sinnlidelse. Det vil si at personen har en lidelse som innebærer at han er psykotisk eller en lidelse som kan sidestilles med psykose i alvorlighetsgrad, skriver han. 

(Dagbladet): Jan Arild Ellingsen, Fremskrittspartiet justispolitiske talsmann på Stortinget, slår fast overfor Dagbladet at det er uproblematisk at bare 60 norske innsatte foreløpig ønsker å sone fengselsstraffen i Nederland.

- Fengselet i Norgerhaven skal fylles opp uansett. Det er myndighetene og ikke kriminelle som bestemmer hvor de skal sone. Først og fremst skal utenlandske statsborgere sendes til Nederland for soning. De 242 plassene vi har leid, skal fylles opp, sier Ellingsen til Dagbladet.

- Ikke hotellopphold

- Frihetsberøvelse er ikke det samme som et hotellopphold. Begår du alvorlig kriminalitet, får det konsekvenser, sier Jan Arild Ellingsen.

Fremskrittsparti-politikeren viser til at om lag en  tredjedel av fangene i norske fengsler er utenlandske kriminelle.

- Nærhetsprinsippet, som innebærer at norske innsatte fortrinnsvis skal sone i nærheten av familien, mener Ellingsen har liten relevans for utenlandske kriminelle.

- Betyr det at Fremskrittspartiet vil bruke tvang for å sende dømte kriminelle til fengselet i Nederland?

- Avtalen med Nederland åpner selvfølgelig for at vi kan sende innsatte fra Norge med tvang, noe annet ville vært direkte oppsiktsvekkende, sier Jan Aril Ellingsen.

Lang soningskø

I dag står om lag 1200 personer i soningskø i Norge, og Ellingsen mener soningsavtalen – leie av fengselsplasser i Nederland – vil gi norske myndigheter et pusterom.

- Soningsavtalen med Nederland var helt nødvendig. Det har i mange år vært en nedprioritering av fengselsutbygging i Norge. Avtalen med Nederland gir kriminalomsorgen ro til å bygge opp en bedre fengselskapasitet i Norge.

- Avtalen var helt nødvendig, selv om dette er en midlertidig avtale. Regjeringen har nå fokus på å bygge opp fengselskapasiteten i Norge.

Justispolitikeren mener soningsavtalen med Nederland var nødvendig som følge av en nedprioritering av norsk fengselsutbygging over flere år.

- Midlertidig

Han er likevel klar på at denne avtalen er midlertidig, og understreker at regjeringen har et sterkt fokus på oppbygging av fengselskapasiteten i Norge.

- Dagens regjering har sittet i snart to år, har dere ikke hatt tid nok til å bygge nye fengselsplasser?

-Regjeringen har allerede fått på plass 130 nye fengselsplasser i Norge, og fikk nylig vedtatt bygging av 300 nye plasser i Agder. Videre har vi vedtatt en fengselsplan. Det betyr at vi vil få på plass minst 550 nye fengselsplasser innen 2020. Dette er helt nødvendig for å sørge for å fjerne soningskøen og sørge for nok varetektsplasser, sier Jan Arild Ellingsen.