bilindustrien

(Dagbladet): Torsdag skrev Aura Avis om Fartun Abdi fra Sunndalsøra som opplevde at naboen sjikanerte henne, hennes barn og hennes naboer i mÃ¥nedsvis. Abdi kom til Norge for 13 Ã¥r siden, og har bodd i Sunndalsøra siden 2009. I dag jobber hun som helsefagsarbeider.Â

Dagbladet plukket opp saken. Den har skapt stor debatt og er delt mer enn 1 000 ganger på Facebook.

Dagbladet har vært i kontakt med både Fartun og hennes naboer fredag ettermiddag. Naboen sier nå at de har skværet opp med Fartun og at de snakket sammen i et kvarters tid i går.

- Han kom i går kveld og sa unnskyld. Jeg sa at det var okey. Alle kan gjøre feil, og jeg vil bare være i fred. Nå kan vi leve videre her, og vi vil ikke flytte fra nabolaget og Sunndal som vi er så glad i, sier Fartun til Dagbladet.

- Uakseptabelt

Ordføreren i Sunndal kommune mener at det som har skjedd er helt uakseptabelt. Han ønsker å komme i kontakt med Fartun. Han mener det er greit at folk forsoner seg, men at man ikke kan tolerere slik oppførsel i utgangspunktet.

– Jeg vil gjerne møte henne, og høre hennes historie. Foreløpig har jeg bare lest om det, og det hadde vært fint Ã¥ ta en prat med henne. Det er jo helt uakseptabelt at noen blir utsatt for slik oppførsel og slike holdninger, sier ordfører, StÃ¥le Refstie til Dagbladet.

300 flyktninger

Sunndal kommune har tatt imot flyktninger siden 1986, og har i løpet av disse åra blitt hjem for mer enn 800 flyktninger. I dag bor 300 av dem fortsatt i Sunndal.

РDet er tungt n̴r noe som dette skjer. Spesielt her, hvor vi har tatt imot flyktninger i s̴ mange ̴r, sier Retstie.

Siden mai har Fartun oppdaget at naboen hennes har tatt post fra postkassa hennes, og til de andre kvinnene med somalisk og eritreisk bakgrunn i nabolaget. I forrige uke la naboen ut et bilde på Facebook av det naboen mente var en feilparkering på fellesparkeringa til nabolaget. Denne bildeteksten fulgte innlegget:

«Nye biler hver forbanna dag!!!!!!! dør til dør aksjon blir i kveld». Videre kommenterte naboen under innlegget at «Storrøra (sotrøra) har blitt til en ghetto uten like. Å jeg er drit lei frekke utakknemlige folk som lever av skattepengene mine».

«Drittnegere»

Fartun forteller at hun og ei venninne parkerte på fredag, og da ropte naboen ut av vinduet at de måtte fjerne bilene og kalte dem for «drittnegere».

– Mitt inntrykk har vært at folk i Sunndal er positive til flyktningene som kommer hit, og blir en del av bygda. Men dette bør vi ta som et varselsignal. Flyktninger er den naturlig del av bybildet vÃ¥rt, men nÃ¥r slike holdninger kommer for en dag, viser det at vi absolutt har noe Ã¥ jobbe med, sier Refstie.

Politiet i Sunndal har vært i kontakt med naboen til Fartun etter at hun fortalte dem om saken.

– Vi ga da denne mannen en anmodning om at han mÃ¥tte avstÃ¥ fra Ã¥ komme sÃ¥nne ytringer, sier Hallvard Vermøy, lensmann i Sunndal. Hvis det blir noe mer av dette, sÃ¥ har vi bedt henne om Ã¥ ta kontakt med oss pÃ¥ nytt. Dersom naboen fortsetter, blir det en straffesak hvor vi setter i gang med etterforskning, sier Hallvard Vermøy.

(Dagbladet): – Det er en helt uholdbar løsning Ã¥ pÃ¥tvinge Langøya lagring av avfallet. Dette er en ansvarsfraskrivelse av regjeringen, sier Nils Bøhmer, Bellonas fagrÃ¥dgiver i atomspørsmÃ¥l, til Dagbladet.

Bøhmer reagerer sterkt på VGs opplysninger om at regjeringen ønsker å lagre radioaktivt avfall på Langøya i Oslofjorden. En utredning er satt ut på anbud, selv om de fagansvarlige ved Norsk Avfallshåndtering (Noah) to ganger har kommet til at det ikke lar seg gjøre.

Frykter lekkasje

Langøya, som ligger midt i et populært utfartsområde mellom Holmestrand og Hurum, har siden 1993 vært brukt til lagring og omdanning av farlig avfall i regi av Noah. Selskapet akter å avslutte driften om noen år, og planen er å omgjøre øya til friområde.

- Det kan bli vanskelig å få til dersom man sitter på en radioaktiv kilde. Hvis avfallet lekker ut i grunnvannet, er øya ødelagt for all evighet, sier han.

Avfallet det er snakk om, er ca. 1200 tonn slam fra Søve gruver i Nome i Telemark, som etter krigen ble brukt til utvinning av metall til bruk i USAs atomvåpeneksperimenter. Det har lenge vært et ønske om å få avfallet bort fra lokalmiljøet, men Noah sier altså at de ikke er i stand til å håndtere stoffene.

Stoffene Noah håndterer på Langøya i dag, lar seg kjemisk omdanne og ufarliggjøres. Det er ikke mulig med avfallet fra Telemark, som består av radioaktive isotoper med tusenvis av års halveringstid.

- Handler om penger

Bøhmer mener regjeringen ønsker å plassere avfallet på Langøya som en kostnadsbesparelse. Det er satt et tak på 20 millioner kroner for prosjektet.

- Avfallsanlegget i Gulen (i Sogn og Fjordane, som i dag mottar radioaktivt avfall fra Nordsjøen) er langt bedre egnet, men trenger en oppgradering som koster mye mer enn 20 millioner, og var derfor ikke med i den forrige anbudsrunden, fordi inntektsgrunnlaget var for lite, sier atomeksperten.

Han mener hensynet til sikker lagring trumfer kostnadene.

- Regjeringen må betale det det koster for å gjøre dette ordentlig, konkluderer Nils Bøhmer.

- Sak for kontrollkomiteen

Bøhmers sjef i Bellona, Frederic Hauge, mener saken «likner myndighetsmisbruk på sitt aller verste».

- Hvordan i all verden kan Solberg-regjeringen tvinge en bedrift til å gjennomføre en komplisert aktivitet som de ikke har søkt om, ikke har kompetanse til og ikke ønsker? Her må Justisdepartementets lovavdeling på banen og forklare om dette er lovlig. Dette er en sak for regjeringsadvokaten og kontroll- og konstitusjonskomiteen, tordner Hauge overfor Dagbladet.

Venstre-nestleder Ola Elvestuen, som også leder Stortingets energi- og miljøkomité, er heller ikke nådig overfor regjeringens handlemåte i saken.

- Dette kan de ikke gjøre. De kan ikke overkjøre fagmiljøet når det fins alternativer både i Norge og utlandet, sier Elvestuen til Dagbladet.

Håper på løsning

Han etterlyser det han kaller en grundig prosess med utredning før avfallets endelige skjebne skal avgjøres.

- Hva vil dere i Venstre gjøre overfor regjeringen?

- Det er ingen grunn til at dette skal føre til noen konflikt. Jeg håper vi kan diskutere oss fram til en løsning som er faglig god, avslutter Ola Elvestuen.

(Dagbladet): Regjeringen forbereder en anbudsprosess for Ã¥ lagre radioaktivt avfall i Oslofjorden, pÃ¥ ei øy tilhørende selskapet Noah (Norsk AvfallshÃ¥ndtering) utenfor Holmestrand.Â

Dette på tross av at Norsk Avfallshåndtering (Noah) selv ikke ønsker å ta i mot avfallet.

På en epost til Dagbladet skriver Næringsminister Monica Mæland (H) at at Statens Strålevern mener at Langøya har en konsensjon for å ta i mot avfallet.

Hun understreker likevel at det ikke er aktuelt å overprøve Noah for å få lagret avfallet. 

- Vi kommer selvsagt aldri til å overprøve eller instruere et privat selskap. Så er det likevel slik at staten må ta ansvar for dette avfallet og finne gode løsninger på hvordan det kan lagres. Vi har derfor bedt om en vurdering av avfallet, og det jobber vi med, skriver ministeren i eposten. 

Sten Arthur Sælør, styreleder i Noah, mener at statsråden har gjort en klok beslutning.

- Slik jeg hører hennes sitat, vil statsråden finne en annen løsning. Vi vil aldri kunne lagre radioaktivt eller farlig avfall på Langøya. Vi kan kun ta imot avfall som vi kan behandle. Det går ikke med radioaktivt avfall, sier Sten Arthur Sælør, styreleder i Noah.  

Han legger til at det ikke finnes noen behandlingsløsning for radioaktivt avfall. 

- Vi driver med avgiftning av avfall, og kan ikke lagre noe farlig avfall. Vi hadde hjulpet hvis vi hadde hatt en behandlingsløsning, men det har vi altså ikke. Langøya er ikke noe noe egnet lagringssted, sier Sælør. 

Carl Hartmann er administrerende direktør for Noah. Han legger vekt på at selskapet sjeldent sier nei til forespørsler om å ta i mot avfall. 

- I denne saken ønsker vi ikke å ta imot avfallet. Vi har gjort to faglige vurderinger av forespørselen, og begge gangene har vi konkludert med at det er utenfor hva vi kan og skal behandle av avfall, sier Hartmann til Dagbladet.

Han henviser til uttalelsen fra styreleder Sten-Arthur Sælør i VG.

- Når vi driver i denne typen virksomhet, er det viktig at vi kan gå med rett rygg. Heldigvis går selskapet vårt bra, og pengene styrer ikke alt, sier Hartmann.