bilindustrien

ARENDAL/ÅLESUND/OSLO (Dagbladet): – Jeg oppmuntrer norske kommuner til å delta i det viktige arbeidet med å bosette og integrere flyktninger fra Syria. Denne dugnaden skal vi få til, skriver Erna Solberg i en uttalelse.

Beskjeden går stikk i strid med det Solbergs egen finansminister uttalte på Frp’s valgkampåpning i Ålesund lørdag. Der oppfordret Siv Jensen norske kommuner om å sabotere Syria-avtalen som ble vedtatt på Stortinget i vår.

- Jo flere kommuner som sier nei til å ta imot flyktninger, jo større sannsynlighet er det for at avtalen ikke gjennomføres, sa Siv Jensen i Ålesund i dag.

- Må vise hvem som er sjefen

I Syria-avtalen gikk Høyre, Ap, Sp, KrF, Venstre og MDG inn for å ta imot 8000 Syria-flyktninger over tre år. Men det er kommunene som må bosette dem, noe finansministeren nå forsøker å stoppe.

Utspillet har ført til kraftige reaksjoner fra både Ap og SV, og KrF-leder Knut Arild Hareide mener Solberg nå må vise hvem som er sjefen:

- Enda en gang må Erna Solberg vise hvem som er sjefen. Solberg har gitt oss forsikringer på at avtalen som Stortinget har vedtatt skal følges opp i regjering, og nå må hun fortelle sine statsråder – inkludert Siv Jensen – hvor skapet skal stå, sier Hareide til Dagbladet.

Forsikrer Hareide

Erna Solberg forsikrer nok en gang at avtalen skal gjennomføres:

- Dette er en kommunevalgkamp og FrP må få argumentere for det som er deres politikk i kommunene. Det er riktig som Fremskrittspartiet påpeker at Syria-avtalen skal evalueres i forbindelse med budsjettet for 2017.  Jeg vil imidlertid forsikre om at regjeringen følger opp Syria-avtalen, uttaler hun.

Solberg presiserer at for å avhjelpe situasjonen for syriske flyktninger i en svært vanskelig situasjon må vi både hjelpe i nærområdene og her hjemme.

- Alle vet at FrP ikke ville gå like langt på Stortinget som det ble enighet om. De andre partiene ville ha 10.000 syriske flyktninger over to år, mens avtalen ble 8000 på tre år.

Trakk seg

I juni ble alle partiene på Stortinget – bortsett fra SV og Frp – enige om å ta imot 8000 Syria-flyktninger over tre år.

Frp trakk seg fra forhandlingene bare dager før avtalen var i havn. Dagen etter holdt partiet krisemøte, hvor de kom fram til at de ville fremme forslag om en folkeavstemning om Syria-avtalen. Et forslag betegnet som skamløs populisme, blant annet av Dagbladet på lederplass. Forslaget ble også raskt skutt ned av alle de andre politiske partiene.

(Dagbladet): «Modern Family»-skuespillerinnen Ariel Winter har gjennomgått en brystreduksjon etter at hun over lengre tid har hatt store smerter og blitt trakassert på Internett.

17-åringen, som ble en del av suksesserien i en alder av 11, forteller i et intervju med magasinet Glamour, at hun ble seksualisert både i pressen og i sosiale medier på grunn av størrelsen på puppene.

- Det var stort sett alt jeg var kjent for, og det gjorde meg trist. Jeg følte meg virkelig ukomfortabel for som en kvinne i denne bransjen blir vi seksualisert og objektivisert med en gang. Hver eneste artikkel som handlet om meg på den røde løperen handlet om «Ariel Winters ville kløft» eller «Ariel Winter viser fram store pupper». Det er alt folk kjente meg for. De tenkte ikke at «hun gjør en bra jobb på ‘Modern Family’», sier hun.

Smertefullt

Winter har også slitt med fysiske smerter i tillegg til den psykiske påkjennelsen. Lange timer på settet til serien gjorde at hun sto oppreist store deler av dagen. Det tok på.

- Det var så smertefullt. Jeg hadde store problemer med ryggen, og til slutt taklet jeg ikke smertene lenger. Jeg klarte ikke stå oppreist over lengre perioder, sier hun.

Etter operasjonen forteller Winter at hun «føler seg som et nytt menneske», og at selvtilliten som før var nærmest ikkeeksisterende er tilbake.

Hun sier også at det ikke bare var de helsemessige årsakene, fysiske såvel som fysiske, som var grunnen til at hun fikk gjennomført operasjonen. Hun tenkte også på karrieren sin.

- Det ble et tema at jeg ikke lenger kunne spille i yngre roller. Jeg kunne ikke lenger være 12, 13 eller 14. De hadde villet sende meg ut som en 18- eller 19-åring, men problemet er at jeg er ikke så gammel ennå. Da hadde heller valgt noen som faktisk var 18 eller 19, sier Winter.

Prisdryss

Den 16. juli i år ble Emmy-nominasjonene offentliggjort, og i år som tidligere er «Modern Family» godt representert.

I tillegg til å være nominert til prisen for beste komiserie, er den noe utradisjonelle situasjonskomedien blant annet på listene for beste mannlige birolle (Ty Burrell) og beste kvinnelige birolle (Julie Bowen) i tillegg til tre andre priser.

I fjor vant serien tre priser, og årene i forveien hadde både to, tre og fire priser kommet deres vei. Et prisdryss som skapte reaksjoner på sosiale medier.

- Jeg begynner å hate «Modern Family». De er i ferd med å bli Yankees fra tidlig 2000-tallet. Slutt å gi dem alle prisene, skrev en Twitter-bruker

- Jeg er lei av at «Modern Family» vinner hele tida, skrev en annen.

I en lang rekke meldinger er det flere som gir uttrykk for at det begynner å bli «lite kreativt» å skulle gi så mange priser til komiserien, og at det er på tide å vurdere andre kandidater.

(Dagbladet): At nordmenns interesse for engelsk fotball er skyhøy, det er ikke noe nytt. Men i mengden av supportere er det noen som alltid skiller seg ut.

Dette er historien om Scarborough-supporteren Are Guttelvik. Supporterunionen i Norge kåret ham til årets supporter forrige sesong.

Denne uka har det kommet flere overskrifter på engelske nettsteder som ITV presentert historien om en nordmann som gir Scarborough håp om en ny stadion ved å investere flere hundre tusen.

- Det er ikke riktig. Pengene jeg har investert er øremerket den sportslige satsingen, sier Guttelvik til Dagbladet.

Konkurs

Laget som spiller på nivå åtte i England gikk konkurs i 2007. Stadionet tok kommunen over og den nyoppstartede klubben ble tvunget til å spille sin hjemmekamper i nabobyen Bridlington tre mil unna. Der spiller de fortsatt sine hjemmekamper.

Nå skal de endelig få sitt eget hjem igjen. Ved årsskiftet 2016/2017 er den nye arenaen klar.

- Jeg vet ikke hvordan det har blitt til at jeg har investert i den nye banen, forteller Guttelvik.

Forvirringen kan skyldes at han har investert en gode dose penger i klubben ved flere anledninger.

- I fjor ga jeg 20 000 pund. De pengene var øremerket spillerlønninger. Vi trengte noen ekstra spillere for å rykke opp. Da havnet et par spillere og noen i støtteapparatet på lønningslista mi.

Kvart million

Læreren fra Lørenskog ga over 200 000 i håp om et opprykk. Scarborough endte to poeng bak opprykk. Før denne sesongen har han spyttet inn halvparten.

- I tillegg har jeg utfordra lokale fans og næringslivet til å bidra.

Men hva får en lærer fra Lørenskog til å bli forelska i en klubb langt ned i divisjonssystemet i England og i tillegg investere 400 000 kroner?

- Jeg skjønner at det er spesielt. Jeg reiste over første gangen i 1989. Jeg følte jeg kom hjem, forteller Guttelvik.
 

Fascinert

Han hadde tidligere vært i området Yorkshire. Et sted som fascinerte Lørenskog-mannen. I 1987 registrerte han at Scarborough ble den første klubben som rykket direkte opp til ligasystemet. Da var det hele i gang – og to år senere så han sin første kamp. Klubbens manager: Neil Warnock.

20 år etter gikk det galt og klubben gikk konkurs. Mange med Scarborough i hjertet gikk sammen og startet opp en ny klubb. Guttelvik inkludert.

- Vi prøvd å reise som fugl føniks siden. Det har vært en suksess med to opprykk. Denne sesongen går de for et nytt.

Han er en av få som er utnevnt til æresmedlem i klubben og han prater jevnlig med klubbens formann og manager.

- Klubben har økt sitt eget budsjett. Nå er det mye vilje i klubben, men det har vært et slit med å få med det lokale næringslivet. Gamleklubben har hatt et dårlig rykte.

To ganger har han altså investert store beløp i klubben. Det er likevel langt fra første gang han bistår klubben med sårt tiltrengte kroner. Tidligere har han sponset spiller og supporterbussen til bortekamper.

- Det blir bare verre og verre, smiler Guttelvik.

Galskap

«Bli med på galskapen» har TV 2 promotert sine sendinger for engelsk ball med. Galskap vil nok mange kalle Guttelsvik lidenskap og.

- Jeg tok meg fri fra jobben et år og flyttet over. Da fulgte jeg laget i samtlige kamper, både borte og hjemme.

For denne sesongen er allerede en 5-6 turer bestilt.

- Den dagen jeg pensjonerer meg, har jeg skumle planer om å flytte over. Det er 99,9 prosent sikkert.

ÅLESUND (Dagbladet): Marcus Pedersen var i mange år en av Norges mest lovende spisser. Etter storspill i Strømsgodset som tenåring ble han kjøpt av nederlandske Vitesse som 20-åring.

Siden det har den hardtarbeidende målsniken prøvd seg i både danske OB og engelske Barnsley. I tillegg storspilte han for Norge da de tok bronse i U21-EM i Israel.

Men der majoriteten av de øvrige fra bronselaget har etablert seg på A-landslaget, har ikke fortsettelsen vært like rosenrød for 25-åringen fra Hamar.

Etter oppholdet i Barnsley, vendte Pedersen snuta hjem til Norge i fjor sommer. I stedet for å takke ja til tilbudet fra Molde og bli både serie- og cupmester med romsdalingene, valgte spydpissen Brann og Bergen.

Det var ikke hans beste valg i karrieren.

Angrer ikke

Han ble lovet en millionbonus om Brann holdt plassen, men rødtrøyene rykket ned. Derfor har den tidligere Nederland- og England-proffen i år levd en lite glamorøs tilværelse i OBOS-ligaen.

- Jeg angrer ikke på at jeg valgte Brann. Der og da føltes det riktig. Jeg må stå for de valgene jeg tar, sier Pedersen til Dagbladet.

Han legger imidlertid ikke skjul på at OBOS-ligaen på ingen måte er en liga hvor han føler seg hjemme.

- Nei, jeg passer ikke inn i OBOS-ligaen. Det er ikke der jeg skal spille. Det var viktig for meg at det oppholdet ble kortest mulig. For å redde karrieren min måtte jeg videre. Det er godt å komme seg vekk fra OBOS-ligaen, sier den tidligere Brann-spissen.

Han har ikke noe negativt å si om Brann og Bergen, men er glad for at han er tilbake i Strømsgodset og Drammen.

- Det er Godset som er klubben min. Det er godt å ikle seg den blå drakta igjen. Jeg er glad for å være tilbake, sier han.

Uvant med tempoet i Tippeligaen

Pedersen gjorde comeback i Godset-trøya mot Aalesund i går. Det ble ikke et drømmecomeback i 1-2-tapet.

Hamar-gutten markerte seg vært lite, ble pakket inn av AaFK-forsvaret og stod kun igjen med et gult kort etter Tippeliga-comebacket.

- Det var veldig tungt. Jeg merker at forskjellen på Tippeligaen og OBOS-ligaen er stor. Tempoet her er mye større enn det jeg har vært vant med de siste månedene. Det er uvant for meg, så det tar nok litt tid å komme tilbake i toppslag, innrømmer Pedersen.

Men det skal han med tiden. 25-åringen har nemlig fortsatt store ambisjoner på fotballbanen.

- Nå som jeg er tilbake i Tippeligaen igjen, er det mulig å få fart på karrieren igjen. Det må jeg jobbe knallhardt med fremover. Jeg har store ambisjoner og har et mål om å komme på landslaget igjen, avslører Godsets nye spiss.

ARENDAL (Dagbladet): – Jeg tror ikke regjeringssamarbeidet ryker selv hvis vi får et samlet valgresultat på under 10 prosent, sier Atle Simonsen, leder for Fremskrittspartiets Ungdom.

- Men jeg tror på ingen måte at vi får under 10 prosent. Jeg tror vi kommer til å gjøre et godt valg, sier han.

Ny situasjon

- Min generasjon i Frp har bare opplevd framgang for partiet, så for oss er det en ny situasjon.
- Men jeg får ikke akkurat mindre lyst til å drive valgkamp av dårlige målinger. Da går det en faen i meg, sier Atle Simonsen til Dagbladet under en frokost i Pollen under Arendalsuka.

Bryte ut?

Han opplever ikke at det er stemning i partiorganisasjonen for å trekke seg ut av Solberg-regjeringen.

- Jeg ser ikke for meg hva vi skulle tjene på å bryte nå.

- Mitt inntrykk er at de aller fleste medlemmene våre er fornøyde med hva regjeringen leverer, for eksempel når det gjelder bilavgifter, veibygging og kriminalitetsbekjempelse, sier FpU-lederen.

Bompengene

FpU-lederen tror bompengesaken er hovedgrunnen til at velgere nå svikter Frp.

- Mange er skuffet over at vi ikke har fjernet bompengene, men vi har vedtatt en bompengereform som kan redusere satsene med 20-30 prosent.
- De er nok skuffet, men er klar over at det er de andre partiene som har satt ned foten. Tipper at de fleste av dem har satt seg på gjerdet og dermed havner i vet-ikke-gruppa.

Forventer mye

- Mellom 10 og 20 prosent av de som stemte på oss under stortingsvalget i 2013 mener at vi ikke har levd opp til forventningene de hadde til oss. Det betyr ikke at vi har gjort feil ting, men at vi bør innfri mer. Vår utfordring er nå å dokumentere alt vi har fått til i regjering, sier Atle Simonsen.

- Det er nok mange velgere som har gått fra oss fordi de har forventet flere gjennomslag for Frp-politikk i regjering.

- Våre velgere forventer mye. Jeg tror de vil komme tilbake dersom man fører mer Frp-politikk, jeg tror ikke de ønsker andre partiers politikk, sier FpU-lederen.

Hagens evne

Atle Simonsen er født og oppvokst i Sola. Han meldte seg inn i partiet som 13-åring.

- Jeg synes det sier litt om Carl I. Hagen og de øvrige Frp-toppenes evne til å formidle politiske tanker, når en ung tenåring som meg forsto hva de snakket om på TV, sier Atle Simonsen i dag.

Stor tillit

26-åringen har utdanning i økonomi, men de siste årene har det meste av tida gått med til politikk. Rogalendingen har allerede lang fartstid i Fremskrittspartiets sentralstyre og nyter stor tillit i partiet.

- Jeg drømmer om et samfunn der staten ikke stikker av med mer enn halvparten av lønna di.

- Rike folk merker ikke avgiftene. Det er de familiene som såvidt får økonimien til å gå rundt som rammes. Derfor forstår jeg ikke hvorfor ikke Arbeiderpartiet er opptatt av å gjøre noe med avgiftstrykket, sier Atle Simonsen.

Byråkrati-kutt

Avgiftsfjerning og skattelette vil FpU finansiere med kraftige kutt i byråkratiet.

- Frp i regjering har fått gjort noe med effektivisering av statsbyråkratiet, men vi ønsker oss langt tøffere tiltak, sier Simonsen.

FpU-sjefen ønsker seg større offensivitet av partileder Siv Jensen når hun legger fram budsjettet for 2016.

- 600.000 nordmenn, mange av dem unge, står til enhver tid utenfor arbeidslivet. Vi mener regjeringen kan gjøre mye mer for å bidra til flere arbeidsplasser og lavere fravær. Her er vår 10-punktsliste for hva Siv bør prioritere for å få flere i jobb, sier Atle Simonsen.

1. Senk skatten for næringslivet

Det er det private næringslivet som skaper de fleste arbeidsplassene og står for verdiskapningen i Norge. Dersom vi senker selskapsskatten vil næringslivet ha råd til å investere i flere ansatte.

2. Mer fleksibel arbeidslovgivning

I dag har vi et strengt regelverk som gjør det vanskelig for arbeidsgiver å angre hvis de har ansatt en som ikke duger til jobben. Dette gjør at arbeidsgivere sjelden tør å ta sjanser ved å ansette noen som er unge, uerfarne eller som har vært utenfor arbeidslivet over en lengre tid. I et mer fleksibelt arbeidsliv kan arbeidsgivere i større grad gi en sjanse til de som trenger det.

3. Lærlingkrav i offentlige sektor

Staten og kommunene er de største arbeidsgiverne i landet. Dermed bør de også ta sin del av ansvaret ved å gi lærlinger jobb. Alle offentlige institusjoner bør pålegges å ta inn lærlinger for å gi dem et innpass i arbeidslivet.

4. Lavere skatt for den enkelte arbeider

Hvis vi skal motivere flere mennesker ut i arbeidslivet må ikke gulroten være skatt på arbeid. De færreste jobber fordi de har lyst til å betale skatt, men fordi de ønsker å beholde sine egne penger. Dersom man senker skattene får folk flest mer penger til å bruke der de selv vil. Dette skaper igjen nye arbeidsplasser der pengene blir brukt.

5. Senk terskelen for nyetableringer

Frita nye bedrifter for arbeidsgiveravgift de 24 første månedene. Store papirmøller og endeløst byråkrati hever terskelen for nyetableringer. Dette hindrer at nye arbeidsplasser blir skapt i Norge. Myndighetene bør komme seg ut av veien og la entrepenørene få frihet til å skape verdier og arbeidsplasser.

6. Bygg landet

Norge har et enormt etterslep på infrastruktur. Vi trenger et samferdselsløft både ved å vedlikehold av eksisterende strekninger og utbygging av nye. Vei og jernbane er noe av det mest lønnsomme vi som nasjon kan investere i. Slik får vi enorme samfunnsøkonomiske gevinster og titusenvis av arbeidsplasser.

7. La folk jobbe på søndager

Skoleelever og studenter har liten mulighet til å jobbe i ukedagene. Derfor er det meningsløst at ungdom skal bli forhindret fra å kunne jobbe i butikk på søndager. I et fleksibelt arbeidsliv er nettopp søndagsåpne butikker en gylden mulighet for å kunne tjene litt ekstra penger i helgen.

8. Ta i bruk gradert sykemelding

Mennesker med nedsatt arbeidsevne som et resultat av sykdom eller skade bør ikke falle utenfor arbeidslivet. Vi vil oppfordre arbeidsplasser til å tilpasse arbeidet og arbeidstiden i henhold til situasjonen til arbeidstaker. Om man sliter med å jobbe hele arbeidsdager kan man f.eks.  jobbe halve dager. Da mottar man 50 prosent sykelønn og 50 prosent lønn fra arbeidsgiver.

9. Fjern lærlingskatten

Det er ingen grunn til at staten skal gi lærlingtilskudd med den ene hånden og ta lærlingskatt med den andre. Fjerner vi arbeidsgiveravgift på lærlinger kan bedrifter ta seg råd til å ta inn flere lærlinger.

10. Utvide ordningen med arbeidsavklaringspenger

Unge bør få bedre oppfølgning i det de havner utenfor arbeidslivet fremfor å bli ført over på uføretrygd. Uføretrygd er som å gi opp folk, mens personer som mottar arbeidsavklaringspenger fremdeles får nøye oppfølgning. Derfor kan det være hensiktsmessig at flere unge går lengre på arbeidsavklaringspenger før de eventuelt blir overført til uføretrygd.