bilindustrien

(Dagbladet): I Oslo tingrett fredag klokka 10.00 ble mulla Krekar framstilt for varetektsfengsling. Det er bedt om 7 nye uker varetektsfengsling for Krekar, denne påstanden ble opprettholdt av politiet fredag.

Tiltalen mot Krekar kommer på bakgrunn av et NRK-intervju den 25. februar i år hvor han i et intervju blant annet sa han ville sende en gave til en gave til den som dreper en navngitt kurder. Krekar ble pågrepet dagen etter intervjuet med NRK og har sittet i varetekt siden.

Riksadvokaten fattet i går beslutning om å tiltale Krekar for å oppfordring til straffbare handlinger.

Økt terrorfare

Politiet, ved Vegard Rødås, ønsker å holde varetektsfengslet fram til rettssaken på grunn av gjentakelsesfare. Han mener at samfunnet må beskyttes mot Krekar, og at dette veier tyngre enn at Krekar få gå fri.

Referatforbudet fra fengslingsmøtet ble opphevet.

- Han bidrar til en økt terrorfare i Norge. Tingretten har allerede vurdert oversoning tidligere, og det er ingen fare for det. Tingretten mente han kunne holdes fengslet fram til oktober, hvor det er sannsynlig at en hovedforhandling kan holdes, sier Rødås.

Krekars advokat Brynjar Meling er ikke overrasket over riksadvokatens avgjørelse om ta ut siktelse. Mulla Krekar benekter straffskyld noe han gjort hele veien. 

- Min klient begjærer seg løslatt. De kan ikke holde han på gjentakelsesfare på bakgrunn av oversoningsfare. Om han skulle bli funnet skyldig for dette, vil han allerede være ferdig sonet, sier Brynjar Meling til Dagbladet før rettsmøtet.

Kritiserer NRK

Meling var ikke overrasket i går da Riksadvokaten tok ut kjennelse. Ifølge Meling mener Krekar at han er beskyttet av ytringsfriheten.

- Det ville vært en stor nedtur for politiet om tiltalen ikke hadde kommet. Nå får vi se hvilke beviser som legges fram og legge opp vårt forsvar etter disse, sa Meling til Dagbladet.

Meling retter i retten kritikk mot NRK, og spesielt intervjuteknikken i intervjuet. Av hundrevis av henvendelser fra media, svarte han bare på fire henvendelser. Blant annet revyavisa til Kyrksæterøra, NRK og al-Jazeera.

Meling mener at tidligere retter har overdrevet Krekars mål om å uttale seg så mye som mulig i media, og at dermed gjentakelsesfaren for å oppfordre til straffbare handlinger ikke er høy.

- NRK trekker fram det mest kontroversielle fra et stort råmateriale. Dette råmateriale har NRK nektet å gi ut, og man vil be tingretten om å pålegge NRK å utlevere dette råmaterialet, sier Meling i fengslingsmøtet, som mener at dette materialet er svært viktig for sakens opplysning.

(Dagbladet): Bagasjestuere på Arlanda-flyplassen utenfor Stockholm fant i dag morges en mann som hadde gjemt seg i bagasjerommet på et Etiopian Airlines-fly, melder Aftonbladet.

Henrik Kelfve, pressetalsperson i flyplasselskapet Swedavia, sier til avisa at mannen tok seg om bord i bagasjerommet i Etiopia.

Flyplasspolitiet sier til Expressen at de tror mannen vil søke asyl i Sverige.

- Vi har aldri sett noe liknende, sier Stefan Färdigs, sjef for Arlanda-politiet, til Expressen.

Anders Mattsson, vakthavende i Stockholm-politiet, sier at mannen har det «ganske ok».

- Det er en sykepleier som ser til ham nå, sier Mattsson til Aftonbladet.

Mannen ble funnet da bagasjen ble lastet av flyet.

(Dagbladet): I løpet av de siste 18 åra har Arbeiderpartiet hatt kunnskapsministeren i totalt 18 måneder. Det er ikke godt nok, mener partiets nestleder Trond Giske.

- Vi burde tatt den posten i 2009. Vi skulle kjempet hardere og ikke gitt oss, sier han til Dagbladet.

I 2005 gikk Arbeiderpartiet (Ap) til valg for første gang siden 1954, med et regjeringsalternativ som innebar et samarbeid med andre partier. Resultatet ble til en koalisjonsregjering med Sosialistisk Venstreparti (SV) og Senterpartiet (Sp) som varte i åtte år.

Burde aldri skjedd

Nestleder i SV, Øystein Djupedal ble valgt til kunnskapsminister i 2005. Da regjeringen ble gjenvalgt i 2009, var det SVs leder Kristin Halvorsen som overtok ministerposten.

Skal vi tro Giske, burde aldri dette skjedd. 

- Det er bare Arbeiderpartiet som har tyngde nok til å ta kampen med Høyre om skolepolitikken. Vi, som Norges største parti, fikk ikke posisjonert oss i debatten om utdanning og skulle derfor hatt ministerposten i minst én av regjeringsperiodene. SV er et lite parti. Høyre er så mye større, og for å kunne stå imot dem trengs Ap, sier Giske til Dagbladet.

Vanskelig å stå imot

Etter en intern diskusjon i 2009 endte SV opp med kunnskapsministeren. SV spilte sitt sterkeste kort, Kristin Halvorsen, og det ble vanskelig for Ap å stå imot.

- Skole har jo alltid vært en av SVs fanesaker, og da de ville ha sin partileder som sjef for kunnskapsdepartementet, var slaget tapt. Men dette har ført til at Ap har blitt for lite synlige i skolepolitikken. sier Giske.

Skolepolitikk noe av det viktigste for velgerne. Her ligger kjernen av mange saker, og det danner grunnlaget for mye annen politikk. I mange år var Ap et verksted for skolepolitikk, men motoren har de siste åra stilnet og Ap har mistet posisjonen som reformator.

Kunnskapsløftet

Med Kristin Clemet (H) bak spakene som kunnskapsminister og Kjell Magne Bondevik i sjefsstolen, ble skolereformen Kunnskapsløftet vedtatt juni 2004. Reformen ble innført i skoleåret 2006/07, med enkelte justeringer fra Stoltenberg-regjeringen, som da hadde overtatt regjeringskontorene.

- Dette er et godt eksempel på en viktig politisk avgjørelse hvor vi var ikke synlige nok i arbeidet, og Høyre fikk derfor for mye spillerom, sier Giske. Dette sier jeg ikke for å distansere meg fra den politikken vi førte sammen med de andre partiene vi satt i regjering med. Vi fikk til mye bra sammen.

Ikke fornøyd

Men alt er han likevel ikke fornøyd med.

- SV brukte ministerposten til å fremme enkelte andre ting enn vi ville gjort hvis det var vi som hadde den posisjonen, sier han og trekker fram skolemat som et eksempel.

SV vil ha et gratis måltid for elever og mener at læring og ernæring henger sammen, fordi sunn mat er med på å øke konsentrasjonsevnen og dermed læringen. Dette ville ikke Giske kalle skolepolitikk.

- Epler og pærer er ikke det som først og fremst fremmer læringen. Hadde vi hatt ministerposten, ville vi gjort skolemat til helsepolitikk. Men SV valgte dette som sin kampsak i skolepolitikken.

Yrkesfag

Giske forklarer at for Ap hadde yrkesfagene blitt et sterkere satsingsområde hvis de hadde styrt departementet.

- Vi har en større nærhet til fagbevegelsen og næringslivet. Yrkesfagenes status er viktig for oss, og for de 15-åringene som skal velge studieretning har det stor betydning at fagbrevet har høy anseelse, sier han.

- Men dere satt jo i regjering med SV, så helt upåvirkelige kan dere ikke ha vært?

- Det er vanskelig å gå inn på områder andre styrer. Det er en del av reglene når man sitter i koalisjonsregjering.

18 måneder

Sist kunnskapsministeren gikk med Ap-rosa i knapphullet, var i 2001. Da var det Giske selv som var minister. Etter 18 måneder tok Høyre over regjeringskvartalene, og Kristin Clemet ble minister.

Om to år det igjen klart for stortingsvalg, og Ap vil gå inn mot valget med tre satsingspunkter.

- Nå skal vi jobbe for skole, arbeid og eldreomsorg, sier Giske.

- Vil du gjenerobre jobben som kunnskapsminister?

- Nja. Kanskje skal vi la noen fra en yngre generasjon slippe til denne gangen. Men Arbeiderpartiet må ha posten. I 2017 vil det være 16 år siden sist.

Tidligere leder for SV og kunnskapsminister Kristin Halvorsen sier til Dagbladet at hun regner dette som en inter debatt i Ap, og ønsker derfor ikke å legge seg opp i saken.

Dagbladet har også vært i kontakt med Øystein Djupedal. Han ønsker ikke å kommentere saken.

(Dagbladet): Chelsea-manager Jose Mourinho (52) og klubblegen Eva Carneiro (41) har havnet i den mest omtalte konflikten i britisk fotballpresse den siste uka.

Carneiro ble refset og senere fjernet fra sine vanlige oppgaver på kampdag og treninger etter 2-2 mot Swansea i serieåpningen. Mourinho mente støtteapparatet ikke gjorde jobben sin tilstrekkelig.

Bilder fra Sky Sports viser seansen og avslører hva som blir sagt. Nå hevder Daily Mail å avsløre ordene som ble vekslet mellom Mourinho og Carneiro i kampens hete:

«Filho da puta» er de portugisiske ordene Mourinho bruker.

Fritt oversatt til norsk blir det «sønn av ei hore».

Leppeleser

I tillegg hevder en leppeleser på oppdrag fra Daily Mail at Mourinho sier følgende:

«Hey, hey. Kom deg av banen nå. Søren heller», sier Mourinho.

Mourinho var nemlig rasende på sidelinja da klubblege Carneiro og fysioterapeut Jon Fearn entret banen i sluttminuttene for å behandle stjernespiller Eden Hazard.

Bilder fra situasjonen viser derimot at støtteapparatet trolig handlet på en korrekt måte. Hazard lå på gresset og så mot lagbenken, trolig i påvente av hjelp. Samtidig gjorde dommer Michael Oliver det klart at støtteapparatet kunne entre banen.

- Avslappet

Daily Mirror har intervjuet moren til Carneiro – Lourdes – som bor i Gibraltar:

- Eva er avslappet fordi hun vet hun gjorde jobben sin. Det er ikke bra å bli behandlet på denne måte, men det er noe hun bare må akseptere. Hun har gjort jobben sin og får støtte fra fans og andre, sier mor Lourdes til avisa.

Sunday Times-journalist Duncan Castles hevder at det er langt mer enn helgas hendelse som ligger bak Mourinhos frustrasjon. Det skriver Castles i en artikkel på nettstedet OneWorldSports.

Kilder tett på Chelsea skal ha bekreftet at Mourinho har vurdert å begrense Carneiros arbeidsoppgaver det siste året.

- Det er ingen tvil om hennes profesjonelle kvaliteter, men Mourinho er bekymret for at dynamikken i garderoben påvirkes av en kvinnes tilstedeværelse, skriver Duncan Castles.

Sammy Margo, den første kvinnelige fysioterapeut i engelsk fotball, mener Mourinhos utbrudd kom fordi Carneiro er kvinne.

- Å være kvinne i fotballen tiltrekker mer oppmerksomhet, sier Margo til The Guardian.

Peter Brukner, fremtredende sportslege i England, mener Mourinho må be om unnskyldning:

- Det er en forferdelig oppførsel fra manageren, sier Brukner til samme avis.

Dommen

Slik lød Mourinhos dom i det mye omtalte intervjuet på direkten i helga:

- Jeg var ikke fornøyd med legen og det medisinske apparatet i denne kampen, for selv om man sitter på benken som lege eller legesekretær, så må man forvente at man forstår spillets gang, sa Mourinho om episoden.

- Legen som går ut på banen for å hjelpe en spiller må vite om spilleren er skikkelig skadd. I dette tilfellet var det snakk om et lite slag hos en svært sliten spiller. Mourinho.

- De legene jeg hadde med i denne kampen gjorde at jeg sto igjen med åtte spillere på banen i et kontraangrep etter noe som må karakteriseres som en helt normal situasjon, la portugiseren til.

Chelsea møter Mancheser City i Premier League søndag. Trolig uten Eva Carneiro på benken.

(Dagbladet): 50 er bekreftet omkommet og over 700 er skadd etter de to store eksplosjonene som rammet den kinesiske byen Tianjin onsdag kveld.

Og ingen vet foreløpig hva som utløste de to massive smellene i havnebyen.

Ulykkesstedet ser fortsatt ut som en krigssone og kinesiske myndigheter opplyser at 217 militære eksperter er på plass for å granse åstedet.

Den første eksplosjonen er sporet tilbake til et varelager som inneholdt «farlige og kjemiske varer». Bygningen eies av Tianjin Dongjiang Port Ruihai International Logistics, men det er foreløpig ukjent hva som forårsaket det hele.

Tilbakeholdne

Ifølge nettstedet EjInsight, som siterer den kinesiske avisa Ming Pao, brukte lokal presse over ti timer på å rapportere fra hendelsene.

Eksplosjone skjedde rundt halv elleve om kvelden lokal tid.Det var tyst i lokalt tv i ti timer, og det ble heller prioritert koreanske dramaserier, skriver avisa.

Avisa skriver også at nyhetssendingene morgenene etter viet ett minutt til eksplosjonen, uten å nevne antall døde eller skadde.

Flammer før eksplosjonen

Torsdav var det usikkerhet rundt kjemiske stoffer i lufta. Dette førte til at redningsarbeid og brannslokking ble utsatt.

Det statlige nyhetsbyrået Xinhua meldte om flere småbranner og veier som ikke var tilstrekkelig ryddet.

BBC skriver at allerede før eksplosjonene var det flere brannmenn som arbeidet ved stedet for å kontrollere flammer. Dette er trolig grunnen til at 17 av 50 omkomne er brannmenn.

Stormet av scene

Kinesiske medier melder at av 700 skadde så er 71 av disse kritisk skadd.

En gruppe tjenestemenn som stilte opp på en pressekonferanse om eksplosjonene torsdag, ble pepret med spørsmål om hvilke kjemikalier som ble lagret i tankene som eksploderte, melder NTB. De kunne imidlertid ikke gi noen klare svar, og seansen endte brått med at gruppen stormet av scenen.

De militære ekspertene sjekket blant annet lufta. i området for giftige gasser. Redningspersonell på ulykkesstedet har fått ordre om å bruke verneutstyr på grunn av faren for å bli utsatt for giftige kjemikalier, melder det kinesiske nyhetsbyrået Xinhua.

Sent torsdag arbeidet redningsmannskapene blant annet med å fjerne 700 tonn natriumcyanid fra ulykkesstedet, melder kommunistpartiets avis Folkets Dagblad.

USA mistenker angivelig opprørerne i Den islamske staten (IS) for å ha brukt sennepsgass mot kurdiske styrker i Irak.

Påstanden står på trykk i The Wall Street Journal, som viser til anonyme amerikanske tjenestemenn.

Avisen, som eies av den konservative mediemogulen Robert Murdoch, bringer ingen øvrige opplysninger som underbygger påstanden, men spekulerer i om IS kan ha fått tilgang til sennepsgass enten i Syria eller Irak.

– Vi har troverdig informasjon om at det er brukt sennepsgass i et angrep, sier en anonym kilde til avisen.

Fant ingenting

Irak hadde for mange år tilbake store lagre av kjemiske våpen, også sennepsgass, men disse ble ødelagt under internasjonalt oppsyn etter den første golfkrigen.

Da USA invaderte landet i 2003, var det under påskudd av at Saddam Hussein fortsatt hadde kjemiske og biologiske våpen.

Årevis med leting fulgte, men det ble aldri funnet spor etter verken lagre eller produksjonsanlegg for slike våpen i Irak.

Ufarlig smørje

De fleste kjemiske stridsmidler har en holdbarhet på knapt fem år, før de ender opp som en ufarlig smørje.

Bruk av kjemiske stridsmidler som sennepsgass forutsetter også at man selv oppholder seg på god avstand fra målet, at vindretningen er gunstig og at man har et effektivt våpensystem som sørger for at stridsmiddelet effektivt spres i dampform over målet.

Syriske lagre

Syria hadde også tidligere kjemiske stridsmidler i sitt arsenal, men president Bashar al-Assad gikk i 2013 med på å kvitte seg med dem og åpnet landet for internasjonale inspektører.

Syrias kjemiske stridsmidler er siden fraktet ut av landet og destruert i en internasjonal operasjon, og produksjonsanleggene er ødelagt under oppsyn av utenlandske inspektører.

- Kan ha gjemt unna

Amerikansk etterretning stoler imidlertid ikke på Assad og tror ifølge The Wall Street Journal at han har gjemt unna lagre av kjemiske stridsmidler.

Hvor disse eventuelt befinner seg, og hvordan IS har fått hånd om dem, sier avisens kilder ingenting om.

IS er fra før anklaget for å ha brukt klorgass mot kurdiske styrker i Nord-Irak, men dette regnes ikke som et ulovlig kjemisk stridsmiddel.

Påstanden om at IS har benyttet slik gass er heller ikke dokumentert.

(NTB)