Mer fra Dagbladet Meninger:
«De som lagde atombomba var lamslåtte, av hva de hadde fått til»
De som lagde atombomba, var lamslåtte av hva de hadde fått til, skriver Morten Strand.
Da Andy Warhol designet egen buksesmekk til Rolling Stones
«Sticky Fingers» er sommerens nostalgi-klenodium.
Styringen av Osloskolen er gammeldags
Det høyresiden kaller “kunnskapsskolen” er bygd pÃ¥ en naiv forenkling av undervisning, læring og skole.
Jeg fikk anoreksi etter at helsesøster veide meg
Veiing av elever er ute av kontroll i skolen.
Aksel Braanen Sterri motarbeider progressive krefter i islam
Liberale muslimer blir kritisert fra alle kanter.
Send oss en kronikk eller et debattinnlegg!
(Dagbladet): I dag er det 70 år siden Hiroshima. Byens navn er så selvforklarende at vi nøyer oss med det. Hiroshima er bildet på den store katastrofen.
DE SOM LAGDE atombomba, var lamslåtte av hva de hadde fått til. De innså det dramatiske vendepunktet verdens verste masseødeleggelsesvåpen var for kommende krigføring.
Atombombas far, Robert Oppenheimer, sa det slik: «Verdens folk må komme sammen, ellers vil de gå til grunne».
Han innså også at hans navn for alltid ville bli en forbannelse hvis atomvåpen noen gang skulle bli brukt massivt. Oppenheimer krevde derfor at atomproduksjon måtte komme under streng internasjonal kontroll.
POENGET MED kjernefysiske våpen har hele tida etter Hiroshima vært at de er for farlige til noen gang å kunne brukes. Det er våpnenes avskrekkende virkning som er deres vesen.
De er Рkort sagt Рlaget for ikke ̴ brukes. Bortsett fra de to bombene over Hiroshima og Nagasaki for 70 ̴r siden. Noe som forteller oss at det er ingen regel uten unntak.
Derfor var det mange som hadde mange søvnløse netter under Cuba-krisen i 1962. Vi levde i en skjør verden, før Sovjetunionen til slutt trakk sine atomvåpen ut av Cuba etter sterkt og nervepirrende amerikansk press.
RUSTNINGSKAPPLØPET mellom USA og Sovjetunionen etter 2. verdenskrig handlet i størst grad om avskrekking.
USA gjennomførte sin første kjernefysiske prøvesprenging 16. juli, bare tre uker før bombene over Hiroshima og Nagasaki ble sluppet. Fire år etter hadde Sovjetunionen gjennomført sin første prøvesprenging.
Antagonistene under Den kalde krigen kunne nå slå hverandre ut mange ganger, og de kan ennå gjøre det, selv om nedrustningsavtaler har senket antallet atomvåpen i verden til rundt 1500.
MINST SEKS av disse bombene skal være i hendene til Nord-Koreas diktator Kim Jong Un, mannen med kvaliteter til å gå rett inn i Hollywoods skrekk-kabinett selv om han i høyeste grad er virkelig.
Og det er de regionale konfliktene som er de største utfordringene for ikke-spredningsregimet av atomvåpen. For det er flere av dem.
En er i Øst-Asia, der Nord-Korea er den løse kanonen på dekk. Men det er ikke bare Nord-Korea, også Kinas sabelrasling med sine territoriale krav og bygging av kunstige øyer i Sør-Kina havet har en potensiell kjernefysisk dimensjon.
Potensialet for et lokalt kjernefysisk rustningskappløp i Øst-Asia er stort. Sør-Korea har kapasitet til å lage en atombombe på kort varsel, og ifølge meningsmålinger vil to tredeler av sørkoreanerne ha egne atomvåpen, til tross for USAs sikkerhetsgarantier.
DE ANDRE regionale konfliktene er den mellom India og Pakistan, der begge land har atomvåpen, og en uavklart konflikt i Kashmir som flere ganger har ført til begrensede kriger.
Midtøsten er et evig konfliktsenter, der Israel har atomvåpen selv om landet ikke har villet bekrefte det.
Sommerens atomavtale med Iran er ingen garanti for at det prestestyrte landet ikke utvikler atomvåpen en gang i framtida. Hvis det skulle skje er det store muligheter for at store sunni-land som Saudi-Arabia og Egypt også vil prøve å skaffe seg det.
IKKESPREDNINGSARBEIDET er viktig. Men ånden er ute av flaska, har vært det i 70 år, og er vanskelig å få tilbake igjen på flaska.
Riktignok sa USAs president Obama i 2009 at hans visjon var en atomvåpenfri verden. Det samme sa den russiske presidenten. Problemet var at han da het Dmitrij Medvedev.
Russland har skapt en ny dimensjon i debatten om atomvåpen det siste året. Sittende president Vladimir Putin har i forbindelse med konflikten med Ukraina flere ganger funnet det hensiktsmessig å minne om at Russland er en atomvåpensupermakt.
I forbindelse med annekteringen av Krim i fjor sa han at han var klar til å stille det russiske atomforsvaret i beredskap.
Han aktiviserer med det bÃ¥de de avskrekkende sidene ved atomvÃ¥pnene, men under slike uttalelser ligger det ogsÃ¥ en trussel om utpressing, at de kan brukes, hvis ikke…
Atomtrusselen henger altså ennå over oss, 70 år etter Hiroshima.