bilindustrien

(Dagbladet): Konkurstruede Hellas, som nå har sagt nei til sine europeiske kreditorer, har liten eller ingen innvirkning på norsk økonomi, mener eksperter.

- Hellas har utrolig lite med Norge å gjøre. Dessuten er sannsynligheten for en ny økonomisk krise i Europa på grunn av situasjonen i Hellas svært liten, påpeker sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Swedbank overfor Dagbladet.

Andreassen mener det er helt andre grunner til å frykte for den norske økonomiske framtida.

- Skiftet i Norge er spennende, men har fint lite med Hellas å gjøre. Alt som har gjort Norge spesielt, er ikke spesielt lenger. Norge har ikke lenger en særstilling. Lønnsevnen i Norge vokser ikke på samme måte som før, og olja bidrar nå negativt, sier Andreassen og utdyper:

- Norge har hatt medvind på alle bauger og kanter. Nå har vi motvind. Vi opplever motvind både på olje og andre råvarer, sier Harald Magnus Andreassen.

Økonomieksperten trekker fram som negativt for Norge at Kina ser ut til å ha fått pengebremsene på.

- Jobber forsvinner

- Er vi heldige, slipper vi unna med lavere inntektsvekst, noe som faktisk allerede har skjedd. Er vi uheldige, må vi ha en korreksjon ned i norsk økonomi. Det kan skje, men jeg tror ikke helt på det, sier Andreassen.

Sjeføkonomen påpeker at til nå har 22000 av 330000 oljejobber i Norge forsvunnet.

- Minst dobbelt så mange jobber vil forsvinne, før nedturen er ferdig, sier han.

Oljeanalytiker Thina Saltvedt i Nordea Markets deler Andreassens bekymring for at Kina nå ser ut til å sette ned farta.

- Det er ikke bra for oljemarkedet, og kan føre til at utfordringene i Norge vil vare lenger, sier Saltvedt.

Hun påpeker at norsk oljeproduksjon nådde toppen allerede i 2001, og at vi siden den gang har surfet godt på en god oljepris. I de siste åra er det Kina som har stått for veksten i bransjen. I tillegg frykter Saltvedt at Iran vil pøse 7-8000 fat olje inn i et marked som allerede flyter over.

- Det ser ikke så bra ut for oljeprisen og oljeselskapene. Jo lenger prisen forblir lav, dess mer usikkert ser det ut for norsk oljebransje, sier Thina Saltvedt.

Omstilling

I et stort fellesintervju med Dagbladet nylig påpekte Erna Solberg og Siv Jensen at omstillingen fra oljealderen til et framtidsrettet, konkurransedyktig næringsliv er den største oppgaven framover.

- Det overordnede kommer til å være omstillingsevnen og konkurransekraften vår. Folk må ta inn over seg hvor vanskelig og langsiktig det er å bygge opp nye, konkurransedyktige arbeidsplasser. Selv om vi har kuttet i formuesskatten, har vi fortsatt en særnorsk skatt. Prognoser fra Statistisk Sentralbyrå viser økt vekst i investeringer framover. Men det kompenserer ikke for fallet i oljeinvesteringene, sier statsministeren til Dagbladet.

Finansminister Siv Jensen minner om at Norges viktigste handelspartner, EU, fortsatt sliter.

- Det er ikke akkurat full fart i våre konkurransemarkeder.  Vi er litt avhengig av økt vekst der ute også. Og hadde det bare vært et midlertidig setback i vår økonomi, hadde det vært enklere å møte med virkemidler. Men vi vet at oljesektoren skal bli mindre. Da betyr det at arbeidskraft skal derfra over til andre næringer.

SSB venter at arbeidsledigheten i Norge skal stige til 3,9 prosent i år, fra 3,5 prosent i fjor. Men ledigheten var i april allerede kommet opp i 3,9 prosent, og nedgangen i oljebransjen får skylda.

Historisk lav rente

18. juni satte Norges Bank styringsrenta til historisk lave 1,00 prosent.

- Vi har satt renta ekstremt lavt før vi har opplevd nedgang i gjeld og boligpriser. Det betyr at den underliggende vekstkraften ikke har vært god. Vi har økt gjelda ved å bytte hus med hverandre til høy pris. En slik kunstig vekst, gjennom økt gjeld og et sterkt boligmarked, er å bygge sitt hus på sandgrunn, sier Harald Magnus Andreassen som slett ikke ser for seg greske tilstander i et Norge med større utfordringer.

- Grekerne har tatt en gresk en og kuttet lønna med 20 til 30 prosent. Vi har tatt en norsk en og kuttet kronekursen med 17 prosent, noe som gir høyere prisvekst og lavere reallønnsvekst på sikt.

Avviser boligkrakk

Førsteamanuensis og dekan ved Markedshøyskolen, Erling Dokk Holm, ser ikke for seg at det vil bli noen krise i boligmarkedet på landsbasis.

- Prisene øker ikke like mye overalt, og det er viktig å være obs på regionale forskjeller i boligmarkedet.

Holm tror det blir mye mer differensiering i boligpriser. Stavanger er interssant fordi det er så mye oljejobber der, de er helt oljeavhengige.

- Paradoks: Boligprisene synker ett sted, men øker et annet; boligprisene i Oslo øker, mens de faller i Stavanger. At folk drar dit jobbene fins, er medvirkende til det (folk mister jobben i Stavanger, søker seg til Oslo) og bidrar til å øke etterspørselen her. Men hvis arbeidsledigheten kommer opp i 6-7  prosent, går ingen fri, mener Holm.

- «Krise» er relativt

Senior porteføljeforvalter i Storebrand Kapitalforvaltning, Olav Chen, tror arbeidsløsheten vil stige, «at Norge har det verste foran seg», og at vi ennå ikke har sett bunnen av oljeomslaget. Han tror ledigheten kan øke med 0,5-1 prosentpoeng – det tilsvarer flere titusener flere uten arbeid.

- «Krise» er et normativt begrep, og relativt. De 4-5 siste åra har Norge hatt det uvanlig bra pga. høye oljepriser, og de som tror det vil fortsette slik, kan oppleve «krise».
 
Selv om ledigheten fortsetter å stige, tror ikke Chen at boligprisene vil stagnere. Hvis ledigheten kommer opp i seks, sju prosent, som ikke er umulig, og kan skje dersom ledigheten smitter fra Vestlandet, kan boligprisene bli «korrigert».

(Dagbladet): En mann er funnet død i Trondheimsveien på Sofienberg i Oslo. Det skriver politiet på Twitter. De fikk melding via AMK klokka 05.45.

Krimvakta og krimteknisk avdeling i Oslo politidistrikt har i morgentimene i dag undersøkt åstedet.

Operasjonsleder Rune Ullsand i Oslo politidistrikt sier til Dagbladet at mannen ble funnet på bakken utenfor ei blokk.

- Vitner kan bekrefte at mannen falt fra et vindu sier han.

Politiet utelukker ikke at det kan ha skjedd noe kriminelt.

- Vi må undersøke åsteset og snakke med vitner. Kriminalteknikere er på stedet nå og har fått en oversikt. Vi vet ennå ikke hvilken etasje han har falt fra, sier operasjonsleder Tor Grøttum til Dagbladet.

Dagbladet kommer med mer

Alexander Kristoff (28) har ikke alltid gjort det like skarpt på brostein, men mener at han har reelle vinnersjanser under dagens 4. etappe i Tour de France.

Etappen fra Seraing i Belgia til Cambrai i Frankrike er 203 kilometer lang, og til sammen sju partier med brostein utgjør 13,3 kilometer av den.

– Jeg skal prøve å henge med. Vi får se. Jeg likte det ikke så godt på brosteinen i fjor, men jeg får prøve i år. Det blir en tøff etappe, og det kommer sikkert til å komme flere velt, spådde Kristoff.

Han mente uansett at det kunne ha vært verre.

- Det er ikke som Paris-Roubaix, og hvis det ikke regner, som det gjorde i fjor, så er det ikke så ille. Det er bare 13,3 kilometer med brostein. Det kan skille litt, men det blir nok ikke altfor store avstander, mente han.

Boasson Hagen ser også fram mot etappen.

– Det blir absolutt spennende med brostein og greier. Det blir en kamp det også som på alle andre etapper. Nå er det både klatrere, sprintere, klassikere og alt som er som skal kjempe. Normalt på brostein handler det bare om klassikere. Det blir en hard kamp for å komme seg inn først der, og det gjelder å ha litt krefter igjen.

- Hvilke ambisjoner har du?

– Det kommer an på taktikken, men jeg håper å komme lenger fram på resultatlistene enn jeg har gjort de to siste dagene, sa Boasson Hagen.

(NTB)

(Dagbladet): Det går unna når NASCAR-feltet konkurrerer. Så også natt til mandag. Under Sprint Cup Series-løpet «Coke Zero 400» i Daytona, ble tilskuerne vitner til en utrolig ulykke – som heldigvis endte godt.

I en fart rundt 300 km/t gikk det galt. En liten krasj i front førte til at Austin Dillons bil ble skvist mellom flere biler, før den lettet – fløy over flere konkurrenter og inn i sikkerhetsveggen.

En rekke andre biler var også involvert i ulykken. Austins bil ble fullstendig knust i krasjen før den ble truffet av en annen bil etterpå.

Flere titalls personer løp mot bilen for å bistå Austin, mens publikum fulgte spent med. Derfor var lettelsen stor da støtteapparatet ga tommelen opp. Etter kort tid fikk Austin ut av bilen, og sjåføren gikk selv bort fra banen, mens han ga tegn om at alt var bra.

- Det var brutalt. Jeg opplevde at jeg rullet rundt flere ganger og sikkerhetsbeltene ble mer og mer løse. Jeg forsøkte å holde så hardt jeg kunne i rattet. Jeg er sikker på at jeg finner flere skrammer på min kropp de neste dagene, men nå har jeg det greit, sa Austin Dillon etter ulykken ifølge USA Today.

Fem tilskuere ble kjørt til sykehus etter å ha blitt truffet av bildeler.

(Dagbladet): Får han rett, er sola på vei inn i sin svakeste periode på 400 år. Det kan bety noen kjølige tiår for Norge og Nord-Europas del.

Solforsker Pål Brekke ved Norsk Romsenter, forteller det er mye som kan tyde på at sola er på vei inn i dvale. Får han rett, vil det ha konsekvenser, både fysisk og forskningsmessig.

400 år siden sist

Får hvis solas styrke reduseres til et minimum, er det grunn til å anta at en «mini-istid» er på vei til Norge. Sist gang sola var så svak forskeren tror at den kan bli, opplevde Norge, Nord-Europa og østlige deler av USA Den lille istida, for 400 år siden.

- Vi er inne i den svakeste solsyklusen på 100 år. Blir den neste syklusen enda svakere, er det mye som tyder på at sola er på vei inn i et kraftig minimum som kan vare i 30 til 50 år, sier Pål Brekke.

Det var NRK som først omtalte saken.

Bre- og klimaforsker Atle Nesje ved Bjerknessenteret har fortidsklima og istider som spesialfelt. Han bekrefter at utviklingen i solaktivitet ligner den Norge og Nord-Europa opplevde for 400 år siden.

- Ja, det kan faktisk skje at vi får oppleve en ny liten istid. Vi kan i så fall få flere kjølige vårer og somre, slik vi har opplevd i år, sier Nesje til NRK.

Det er solas magnetfeltstyrke som bestemmer om den flammende planeten er svak eller sterk. Antall solflekker varierer i takt med variasjoner i solas magnetfelt. Solstråling øker i takt med solflekker. De siste tiårene har det imidlertid vært færre og svakere solflekker å spore, forklarer Brekke.

Fortsetter utviklingen, holder prognosene stand.

Kan gi viktige klimasvar

Får solforskeren fra norsk romsenter rett, vil den svake sola også kunne gi klimaforskere viktige svar om global oppvarming. Det er kanskje det viktigste – i forskningens navn.

Lenge har nemlig klimaforskere gitt Co2 brorparten av skylda for global oppvarming. Brekke er blant mindretallet av forskerne som stiller spørsmålstegn ved hvor stor effekt Co2 egentlig har.

Samtidig tillegger han vår livgivende varmekilde større viktighet enn de fleste andre klimaforskere gjør.

- Klimadebatten har i stor grad vært en kamp mellom viktigheten av Co2 og sola. Det mener jeg drar debatten i feil retning. Det er mye, mye mer som også spiller inn. Klimaendringer er uhyre komplekst, og man har gjort det for enkelt, sier Brekke.

- Menneskeskapte klimaendringer eksisterer helt klart og det mener også de fleste såkalte klimaskeptikere. Jeg mener at naturlige variasjoner kan være langt mer vesentlige enn det konsensus innen klimaforskningen kommer fram til, som sier at sola og andre naturlige variasjoner har minimal innvirkning.

- Eksperiment fra naturen

Hvis temperaturen begynner å stige raskt de neste årene, mens sola er svak, vil det si at sola betyr minimalt for global oppvarming, ifølge Brekke.

- Og hvis temperaturen ikke stiger, eller går ned, betyr det at klimaforskere flest har tatt feil. Dette er som et stort eksperiment fra naturens side, og det blir veldig spennende, sier Brekke.

Blir sola svakere, slår en ny internasjonal forskningsrapport fast at temperaturene i Nord-Europa, samt deler av USA, kommer til å gå noe ned.

Rapporten, som blant annet blir omtalt av britiske The Guardian, hevder i motsetning til Brekke at den svake varmekilden ikke kommer til å ha så mye og si for temperaturene ellers i verden.

I beste fall slår rapporten fast, vil den svake temperaturendringen sakke ned konsekvensene av klimagassutslipp med rundt to år.

Men det er altså naturen selv som får siste ord, poengterer Brekke.

- Vi kommer til å vite veldig mye mer om 10 år hvis prognosene slår til og solas styrke avtar en periode nå.

(Dagbladet): Natt til tredje mai sto amerikanske Floyd Mayweather igjen som vinneren av det som lenge hadde blitt omtalt som tidenes dyreste og største boksekamp mot Manny Pacquiao.

I etterkant uttalte han at han aktet å gi fra seg alle beltene sine, WBO-, WBC- og WBO-tittelen i weltervekt, men nå har den avgjørelsen blitt tatt for ham. Det bekrefter WBO i en pressemelding i natt.

- Komiteen sitter ikke igjen med noen andre alternativer enn å ta fra Mr. Floyd Mayweather Junior hans tittel som WBO-mester i weltervekt, og gjøre tittelen ledig. Dette for å følge de reglene som er satt, skriver de i meldingen.

Bakgrunnen for at tittelen nå blir tatt fra den ubeseirede bokseren (48 seiere) er at han ikke har betalt inn et sanksjoneringsbeløp på 200 000 dollar. Noe som er som småpenger å regne for mannen som sikret seg 180 millioner i samme valuta bare for kampen mot Pacquiao.

Han har heller ikke sagt fra seg juniortitlene i mellomvekt, og det heter også i WBO-reglementet at en bokser bare kan holde titler i én vektklasse om gangen.

- WBO har all respekt for Mayweather og alt han har utrettet gjennom sin lange karriere. Han har sagt seg enig i og forstår at verdensmestere har privilegier, men også ansvar for å følge reglene satt av WBO, skriver de videre.

Timothy Bradley vil dermed overta beltet til Mayweather, som fortsatt holder titlene i både WBC og WBA.