bilindustrien

Særlig har kvinners lønn vært på agandeaen. 

Den kjente skuespilleren Amanda Seyfried fra «Ted 2», «Mamma Mia» og «While We’re Young» kaster seg nÃ¥ inn i debatten. 

En tiendedel av menns lønn

- For et par år siden, da jeg spilte i en stor film, fant jeg ut at jeg ble betalt ti prosent av det min mannlige motspiller fikk, hevdet hun i et intervju i The Sunday Times.

Seyfried mener kvinner blir behandlet urettferdig i amerikansk filmbransje.

Hun legger til at de som får for dårlig lønn for arbeidet de gjør, ikke bør ta jobben. 

- Jeg tror folk tenker at fordi jeg er avslappet og med på mye, vil jeg godta så lav lønn som de tilbyr, sier hun. 

- Urettferdig

Det er ikke uvanlig at skuespillere fÃ¥r forskjellige betaling basert pÃ¥ hvor kjente de er eller hvor stor rolle de har.Â

I dette tilfellet mener Seyfried at status ikke var årsaken til at den mannlige skuespilleren skal ha fått langt bedre betalt. 

- Vi hadde ganske jevn status, sier hun. 

Seyfried understreker at det ikke dreier seg om penger. 

- Det handler ikke om hvor mye du får, det handler om hvor rettferdig det er. 

Seyfried har tidligere ytret bekymringer om filmbransjen.

I 2013 fryktet hun at filmen «Lovelace» skulle ødelegge hennes rykte som skuespiller grunnet filmens mange nakenscener. 

Det har dermed ikke vært lett for forskere å påvise at pentakvarker, som kan forandre vår forståelse av hvordan materier som nøytroner og protoner er bygd opp, eksisterer.

I nesten fem tiår har forskere undersøkt partikkelen. Forskerne har hele tiden ment det er teoretisk sannsynlig at partikkelen eksisterer. Opp gjennom åra har også flere påstått å oppdage partikkelen, men oppdagelsene har vært falske, skriver Wall Street Journal.

Nå er imidlertid forskerne ved partikkelakseleratoren Large Hadron Collider, mest kjent som «Big Bang»-maskina, sikre på at de har funnet det.

Materieforståelse

Etter årevis med forskning har nå LHCb, som er et av CERNs detektoreksperimenter, offentliggjort en observasjon av pentakvarker.

Denne oppdagelsen indikerer at det finnes en ny type materie. Riktignok kan det være snakk om materie som bare lever i en milliard billioner trilliondel av et sekund, før det forfaller. 

– Pentakvark er ikke bare en ny partikkel. Denne oppdagelsen vil hjelpe oss til Ã¥ forstÃ¥ hvordan ordinært materie, som nøytroner og protoner, er konstruert, sier LHCb talsperson, Guy Wilkinson, ifølge tidsskriftet Nature.

Nature kaller det subatomiske partikkelet eksotisk, og professor ved Syracuse University Sheldon Stone sier til tiddskrifter at forskerne nærmest var redde for å oppdage partikkelen.

- Vi studerte en annen ting på tidspunktet, så først ignorerte vi funnene. Av historiske gurnner følte vi oss hjemsøkt av ordet pentakvark, så vi sjekket det så godt vi kunne sier han.

Pentakvarker dannes av fire kvarker. Kvarker er den minste partikkelen som finnes, og i forskjellige kombinasjoner, danner de større partikler.

Partikkelens bestanddeler ble forstått av fysiker Murray Gell-Mann i 1964, en teori han vant nobelprisen i fysikk for i 1969, ifølge The Guardian.

Viktig funn

– Dette er et viktig funn, som viser en ny tilstand av materie, sier Sheldon Stone, professor ved Syracuse University, iføge The Guardian.

I fjor meddelte CERN at de hadde funnet den første partikkelen som besto at fire kvarker. Partikkelen var en tetraquark og fikk navnet Z (4430).

Teamet bak oppdagelsen har bekreftet forskningen i tidsskriftet Physical Review Letters, men har vært ekstremt varsomme i å bekrefte funnet.

– Med store datasett fra LHC og utmerket presisjon av vÃ¥r detektor, har vi undersøkt alle utfallene av disse signalene. VÃ¥r konklusjon er at det bare kan forklares med pentakvark, sier Thomasz Skwarnicki, fysiker ved LHCb.

Det ble skjebnesvangert for Olav Skjervheim og hytta han har i Myrkdalen ved Voss. I 2006 satte Skjervheim opp et nytt bygg på Mørkvesstølen, en støl som har tilhørt familien i lang tid, skriver Avisa Hordaland.

Skjervheim fikk seg et realt sjokk da han reiste opp til området i juli i år. Først da fikk han se resultatet av et snøras som gikk i januar og har dratt med seg tre hytter i området.

- Blir dyrt

Dagbladet snakker med Skjervheim onsdag morgen. Da er han på vei opp på Mørkvesstølen med en takstmann. Som bildene viser, er bygget fra 2006 nærmest blitt til pinneved.

- Det var et helvete å møte det synet. Alt lå strødd, og det eneste jeg fant som var i noenlunde stand er en gammel kubbestol. Den fant jeg flere meter fra hytta. Det er spredd overalt, sier Skjervheim til Dagbladet.

Slekta har hatt Mørkvesstølen – som tidligere var en melkeplass i utmarka – i mange Ã¥r. Selv om Skjervheim satt opp nybygget i 2006, har han lyst til Ã¥ bygge pÃ¥ nytt etter skredet.

- Dette blir dyrt! Det er dyrt å bygge nytt. Materialer må kjøres inn med traktor, og jeg er nødt til å bygge på et litt annet sted, sier han til Dagbladet.

- Det er en plass jeg vil bevare. Jeg er snart pensjonist, og den tida skal jeg nyte der oppe, sier han.

Advart om snømengder

Det enorme snøraset ovverasket ham. Løypetråkkerne i det nærliggende skianlegget advarte ham da snømengdene begynte å bygge seg opp og de så bevegelser i fjellsida. Men stølseieren hadde ikke trodd det skulle bli så ille.

- Jeg ble advart om at jeg måtte være forberedt på det verste. Det var imidlertid umulig å se hytta etter raset. Det snødde nesten halvannen meter den neste uka.

- Jeg er sikker på det var sju meter snø, sier Skjervheim om vinteren i fjellene rundt Voss.

Og snøen ligger fortsatt, når vi nå skriver 15. juli i kalenderen. Skjervheim selv har aldri opplevd skred på stølen.
 
- Det har gått skred lenger oppe før, og en gang ble en dør ødelagt av lufttrykk av et skred. Men noe slikt har vi aldri opplev før. Eldre folk har fortalt at det gikk et skred i 1895 som tok med seg noen støler, sier han til Avisa Hordaland.

Ni år etter at romsonden «New Horizons» ble skutt opp passerer den endelig Pluto tar den nå spektakulære bilder av dvergplaneten.

Det ferskeste av de ferskeste bildene av Pluto, viser det NASA sier er en fjellkjede på dvergplaneten.

Det høyeste av disse fjellene skal være over 3000 meter høye og av is.

Nasa har også publisert bilder av Plutos største måne, Charon. Bildet er tatt 13. juli, fra en avstand på 466 000 kilometer.

I juli i sommer skal sonden etter planen være på sitt aller nærmeste punkt fra Pluto, før den fortsetter ut i det store uutforskede verdensrommet.

Inntil da får vi klare oss med disse, noe uskarpe bildene av det som en gang var vårt solsystems minste planet.

Mistet planet-statusen

Samme år som sonden ble skutt opp i 2006 mistet Pluto sin status som planet. Forskerne i NASA mener likevel informasjon om Pluto, som nå blir kalt en dvergplanet, og om rommet rundt, vil gi dem ny spennende kunnskap om solsystemet vårt, og solsystemene utenfor.

Det var dr. Michael Brown og kolleger ved California Institute of Technology som var direkte årsak til at Pluto ikke skulle få smykke seg med tittelen planet lenger.

Dagbladet møtte ham i 2012, og fortalte at han fremdeles fikk sinte telefoner og e-poster av Pluto-tilhengere som spør han hvorfor Pluto ikke lenger er en planet.

– Jeg tror det er de samme sjetteklassingene som ble opprørt i 2006, som nÃ¥ er blitt voksne. De ringer alltid pÃ¥ fredager eller lørdager, og det er alltid lyden av fest i bakgrunnen, sa Brown til Dagbladet da.

Det er ved nasjonalforsamlingen at det greske parlamentet i kveld skal stemme over kriseavtalen med eurosonen.

En gruppe maskerte demonstranter har også satt fyr på et område på plassen, ifølge AFPs journalist på stedet.

Som svar mot demonstrantene har politiet svart med å avfyre tåregass.

Flere tusen mennesker demonstrerer

AFP skriver også at det er 12 500 mennesker som har samlet seg til demonstrasjonen på Syntagma-plassen for å vise at de tar avstand til avtalen det i kveld skal stemmes over.

Avtalen krever at Hellas vedtar en rekke reformer umiddelbart, blant annet en reform av pensjonssystemet. En omfattende privatisering er også inne i planene.

Statsminister Alexis Tsipras skrev mandag under på avtalen som vil føre til nye kutt, til tross for at han gikk til valg på å få slutt på innstrammingstiltakene. Det har splittet partiet hans, Syriza.

Kriseavtalen innebærer også at Hellas vil få opp til 86 millioner euro i kriselån.

Det er klokka ni i kveld norsk tid at kriseavtalen skal debatteres, mens stemmene etter planen skal avgis etter et par timer diskutering.

Daglig leder i Måløy Havneservice AS, Bent Hammersvik, forteller at de ikke vet hvordan dette kunne skje.