bilindustrien

(Dagbladet): Minnestedet for terroraksjonen pÃ¥ Utøya 22. juli skulle etter planen ha inngravert navnene til alle de 69 som ble drept av Anders Behring Breivik for fire Ã¥r siden.Â

Men nÃ¥r «Lysningen» – som minnesmerket heter – offentliggjøres onsdag er det 60 navn som er stanset ut i merket. De pÃ¥rørende av ni ofre ønsket ikke at navnet pÃ¥ deres sønn eller datter skulle benyttes.

- Det er leit, men jeg respekterer fullt ut at noen av de etterlatte ønsker å gjøre det på denne måten, sier Lisbeth Kristine Røyneland, leder for Den nasjonale støttegruppen etter 22. juli-hendelsene.

Onsdag er fireårsdagen for terroraksjonen mot Oslo og Utøya, og offentliggjøringa av «Lysningen» markerer gjenåpninga av Utøya som AUFs faste tilholdsted sommerstid. 

- Forskjellig sorgprosess

Minnesmerket er utformet som en stålring, hengende 1,5 meter over bakken i stålvaiere. Ringen ligger på øyas høyeste punkt.

De inngraverte navnene gÃ¥r i sirkel – ingen navn kommer først, ingen kommer sist. Men ni navn mangler altsÃ¥ – deres plass pÃ¥ stÃ¥lringen er tom. 

- Er dette en protestmarkering mot minnestedet, AUF eller Den nasjonale støttegruppa?

- Nei, jeg tolker det absolutt ikke slik. Det er helt naturlig at det er noen som trenger mer tid, sier Røyneland.

Vanessa Svebakk er en av dem som ikke ønsket datterens navn på minnesmerket. Hun mistet datteren, Sharidyn Svebakk Bøhn, på Utøya. Sharidyn var det yngste offeret, bare 14 år gammel. Svebakk leder Landsforeningen for etterlatte etter drap (LED), der flere av de Utøya-etterlatte er representert. 

Hun forteller at LED initierte et møte med AUF og Utøya AS med advokat til stede, der de diskuterte seg fram til løsningen om at familiene som ikke ønsket deres barns navn på minnesmerket, skulle bli respektert.

En del av avtalen var også at det skulle være mulig å få navnet inngravert ved et senere tidspunkt, dersom familiene ønsker det. 

- For meg har det ikke vært noen politiske motiver bak. Min datter var den yngste som døde på Utøya, og hennes søsken er fortsatt svært unge. Vi diskuterte det i familien og det var blandede følelser rundt det, sier hun og fortsetter: 

- 11-åringen min sa at hun ikke ønsket at søsterens navn skulle være på minnesmerket før vår yngste datter var gammel nok til å forstå det og godkjenne det. Det synes jeg var fint, og derfor ønsket vi å gjøre det sånn. 

Sendte brev

AUF-leder Mani Hussaini sier til Dagbladet at han har full forstÃ¥else for beslutningen de etterlatte har tatt. Han forteller at de sendte ut et brev til alle de etterlatte og ba om lov til Ã¥ bruke navnet pÃ¥ deres familiemedlem. Ni familier sa de ikke var klare enda.Â

- Vurderte dere å gå en annen vei, slik at ingen av ofrene ble utelatt?

– Gruppen som arbeidet med minnestedet hadde en stÃ¥lring med inngraverte navn pÃ¥ de som døde som utgangspunkt da arbeidet startet, svarer Hussaini og legger til:

- Det er nettopp derfor vi har Ã¥pna for at familiene – nÃ¥r de blir klare, om de blir klare – kan fÃ¥ inngravert navn pÃ¥ deres sønn eller datter. Det er et tilbud som stÃ¥r for alltid, enten de etterlatte ønsker Ã¥ gjøre det i morgen eller om ti Ã¥r.

(Dagbladet): Franske Raphaël Toledano og Jean-Sebastien Raul gjorde nylig en spesiell oppdagelse ved det rettsmedisinske instituttet i Strasbourg.

9. juli åpnet de ei dør ved instituttet som viste seg å skjule glemte levninger fra nazi-eksperimenter, skriver nyhetsbyrået Associated Press.

- Det var et sjokk å oppdage at disse krukkene var der, sier historikeren Raphaël Toledano til AP.

Tilhørte 86 ofre

Beinrester og nærmest intakte lik fra 86 personer ble i 1944 funnet etter at Strasbourg var befridd fra Nazi-Tyskland. De fleste var jøder og brukt til såkalt forskning av nazisten og anatomiprofessoren August Hirt.

Personene var drept i tysk fangenskap i 1943 – sÃ¥ fraktet til Strasbourg i Øst-Frankrike for eksperimenter.

Toledano har i flere tiår forsket og undersøkt nazisme i blant annet Frankrike og sammen med direktøren ved Strasbourg-instituttet Jean-Sebastien Raul, gjorde han det spesielle funnet. Flere av likene fra 1944 var brent eller lemlestet.

Gammelt brev

Bakgrunnen for de nye funnene er et brev datert til 1952 fra Camille Simonin, som var direktør ved Universitetet i Strasbourg. Raphaël Toledano fant nettopp dette brevet der Simonin nevnte krukker som blant annet inneholdt «hudvev fra de 86 ofrene».

Brevet var opprinnelig ment i en rettssak mot den brutale August Hirt, der det ble spurt om innholdet fra krukkene kunne bidra i en rettsprosess.

Men prøvene ble glemt – helt til Toledano og Raul dukket opp 9. juli i Ã¥r.

Ifølge Toledano fant de krukker og reagensrør som inneholdt «fragmenter av hud og andre kroppsprøver».

Lokale myndighetene i Strasbourg fortalte mandag at de ønsker å returnere levningene til det jødiske samfunnet i byen.

August Hirt ble forøvrig dømt til døden for sine grusomheter av en fransk domstol i 1952, ifølge AP. Men på dette tidspunktet visste ikke franske myndigheter at Hirt døde allerede i 1945.

(Dagbladet): En mann i 40-åra ringte selv til politiet og varslet om at han fyllekjørte på E18.

Ferden endte i en husvegg i Oslo sentrum Рetter en tur p̴ rundt sju mil.

- Det var en mann som ringte inn og var litt fortvilet. Han ringte flere ganger og det viste seg at han var på E18 ved Askim. Han var beruset og vi prøvde å posisjonere oss for å stoppe ham, sier operasjonsleder Håkon Nilsen i Follo politidistrikt til Dagbladet.

- Vi varslet politiet i Oslo som senere fikk kontroll på ham. Vi har ikke fått noen meldinger om personskader, men det var minst en annen bil som fikk ødelagt et speil, sier operasjonsleder Nilsen.

Mannen skal ha kjørt fra Mysen i Østfold til Oslo sentrum. Bilen krasjet rett ved Karl Johans gate.

- Jeg sitter ikke på noen statistikk på hvor mange som kjører i beruset tilstand og som ringer inn til oss, men det er veldig sjelden, sier operasjonsleder Nilsen i Follo politidistrikt.

Politiet i Oslo ble varslet klokka 01.55 i natt om fyllekjøringa.

- Han er døddrukken. Ordentlig beruset, sier operasjonsleder Finn Belle i Oslo politidistrikt til TV 2.

- Det er helt utrolig at han har kommet seg så langt. Han skulle til og med kjøre videre etter han krasjet, og politiet måtte pågripe ham. Han var ikke helt tam, sier Belle.

Mannen hadde kjørt i rundt sju mil da bilen endte i husveggen.

(Dagbladet): Svenske Lisa Holm (17) ble funnet drept fem dager etter at hun forsvant 7. juni i Kinnekulle.

Siden har politiet gjort undersøkelser blant annet ved et gårdsanlegg noen kilometer unna der hun forsvant.

Nye bilder fra stedet viser at en liten brakke fra gården er blitt fjernet.

Til svenske Expressen ønsker ikke politiet Ã¥ si hvorfor hele brakken – eller skuret – er borte.

- Jeg kan ikke kommentere etterforskningen. Vi venter på svar fra NFC (Nasjonalt rettsmedisinske senter), og det endelige svaret fra obduksjonen. Det kan ta tre uker, og det er først da vi kan komme med mer informasjon, sier etterforskningsleder Lars Johansson til Expressen.

Tilbakeholden

Statsadvokat Anette Olsson forteller:

- Vi kommenterer ikke detaljer rundt etterforskningen, sier Olsson til avisa.

På spørsmål om brakken har gitt funn av interesse, svarer statsadvokaten:

- Det eneste svaret jeg kan gi er: Vi har ingen kommentar til etterforskningen, sier statsadvokat Olsson.

I helga kunne politiet bekrefte at de har funnet mopedhjelmen til den drepte 17-åringen, men politiet ville ikke si i hvilken stand hjelmen var, når den ble funnet eller hvilken betydning den vil ha som bevis.

Funn

I går meldte Göteborgs-Posten at Holm ikke ble drept på stedet der likfunnet ble gjort.

- Jeg kan si at etterforskningen som nå pågår hovedsaklig dreier seg som analyse av de funnene som er gjort i saken, sa statsadvokat Olsson til Dagbladet mandag.

Den eldste av de to brødrene fra Litauen er siktet i saken, mens den yngste mannen og kvinnen er løslatt. De har reist tilbake til Litauen, ifølge statsadvokaten.

- Om etterforskningen går dithen at vi kan ta ut tiltale mot de mistenkte, så blir de kalt inn. De er borgere av et EU-land, så det blir ikke så vanskelig å få dem til å komme hit, sa Olsson til Dagbladet.

De tre litauerne ble pågrepet i boligen de delte, som ligger rundt 500 meter fra kafeen der Lisa jobbet. Derfra fører en skogsbilvei til gårdsanlegget der Lisa ble funnet drept.

(Dagbladet): Gjennom Umoe Restaurants AS eier Jens Ulltveit-Moe (72) Burger King-restaurantene i Norge. Nå står han midt i en bitter konflikt med selskapet som vasket restaurantene.

LO mener at Nenad Renhold, som vasket for Burger King, har drevet «grov utnyttelse av utenlandsk arbeidskraft». De ansatte skal ha jobbet gratis eller for helt ned til 35 kroner i timen.

Ulltveit-Moe mener selv at han er ført bak lyset, og har nå sagt opp samtlige renholdskontrakter med selskapet.

- Slikt lureri er dessverre vanskelig å gardere seg mot, sier Ulltveit-Moe til Dagbladet.

Vasket for Burger King

Renholderne har vasket for Burger King i tidsperioden 2012 – februar 2015. De vasket Burger Kings lokaler pÃ¥ Oslo Sentralstasjon, Strømmen Storsenter, Metro Storsenter, Ullevaal stadion, Vestby, Vinterbro og Tønsberg.

Dagbladet har fått tak i timelister fra seks Burger King-renholdere. Hvis timelistene er riktige har flere av renholderne jobbet timevis uten å få betalt og fått timelønn helt ned til 35 kroner i timen. De ansatte har vært ansatt i selskapet Nenad Renhold, som drives av Nenad Trychevski.

LO har nå tatt ut tre stevninger mot selskapet, på grunn av det de mener er grov underbetaling.

Jens Ulltveit-Moe var president for Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) fra 2000 til 2004. Da representerte milliardæren arbeidsgiverne til mer enn 560 000 ansatte over hele landet.

I dag er Ulltveit-Moe en av Norges fremste næringslivsledere, med en personlig formue som er anslått til mellom fem og seks milliarder kroner.

Arbeidstilsynet avdekket

April 2014 avslørte Arbeidstilsynet en rekke lovbrudd hos Nenad Renhold. Nenad renhold fikk hele 13 pålegg, og det var blant annet «avvik på verneorganisasjon, systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid». Siden har Arbeidstilsynet avdekket en rekke lovbrudd.

Mars 2015 fikk Nenad Renhold en rekke påbud fra Arbeidstilsynet, blant annet fordi arbeidsavtalen ikke var i tråd med arbeidsmiljøloven og brudd på arbeidstidsbestemmelser.

- Nenad har etter kontroll fra Arbeidstilsynet fått påpekt enkelte forhold ved sine rutiner. Disse vil det nå ordnes opp i, sier Nenads advokatfullmektig, Peter Onsager Steen, til Dagbladet.

Plikt til å sjekke

Renholdsbransjen er allmenngjort, det vil si at de som vasker har rett på en lovpålagt minstelønn. Alle oppdragsgivere er lovpålagt å sjekke lønns- og arbeidsvilkårene i selskapene de kjøper tjenestene av, den såkalte påseplikten. Det betyr at Jens Ulltveit-Moe og Burger King har plikt til å sjekke at renholdsselskapene følger loven og betaler de ansatte lovpålagt minstelønn.

- Umoe Restaurants erkjenner at vi har en «påseplikt». Den har vi oppfylt og, slik saken viser, har vi også selv avdekket og korrigert feil, sier Ulltveit-Moe, som viser til at Burger King sommeren 2014 avdekket at en ansatte jobbet 14 dager i strekk, uten å få skikkelig betalt for det.

Direktør for King Food, Rune Sandvik, sier til Dagbladet at de tok opp forholdene.

- Vi trodde Nenad ryddet opp. Dessverre har det vist seg at det ikke er tilfelle, sier Sandvik, som peker på at Arbeidstilsynet tidligere har vært fornøyd med deres oppfølging av på-se-plikten.

Dette er andre gang Dagbladet avdekker lovbrudd hos renholdsfirmaet som vasker Burger King-restaurantene. I 2012 avslørte Dagbladet at en fembarnsfar vasket Burger Kings lokaler for helt ned i 36 kroner i timen. Burger Kings renholdere ble utsatt for systematisk underbetaling, konkluderte Arbeidstilsynet seinere.

- Ført bak lyset

Jens Ulltveit-Moe fastholder på sin side at han og selskapet har sjekket lønns- og arbeidsforhold godt nok.

- I dette konkrete tilfellet er vi blitt ført bak lyset av vår leverandør. Nenad Renhold har overfor oss bekreftet at de oppfyller våre krav. De timelister vi er forelagt og den timelønn vi er blitt lovet utbetales den enkelte renholder stemmer ikke med de faktiske forhold, sier Ulltveit-Moe-Moe.

Nenad Renhold mener på sin side at påstandene fra Burger King, LO og de ansatte ikke stemmer.

«De timelistene som de ansatte og fagforbundet bygger sin sak på, samsvarer ikke med de originale timelistene som arbeidsgiver har dokumentert overfor retten», skriver Steen.

Han påstår at timelistene er konstruert av de ansatte i etterkant, og at dette er grunnen til at de ansatte ble sagt opp:

«De påstander som er framsatt, har medført at Nenad urettmessig er fratatt sitt inntektsgrunnlag, ved at avtalene med Burger King er oppsagt, uten at Nenad er gitt mulighet til å forsvare seg. Det foreligger ingen ulovligheter ved virksomheten til Nenad».

Eksplosjoner og skyting kunne høres i Burundis hovedstad Bujumbura mandag, dagen før et omstridt presidentvalg.

Minst tre kraftige eksplosjoner gjenlød i byens gater, og flere runder med skyting kunne høres, uten at det var mulig å si hvor.

Vitner hevdet at ukjente menn hadde åpnet ild mot politimenn i forstaden Ngagara, og at politiet hadde svart på ilden. Minst to av eksplosjonene ble hørt i samme område, og det ble også hørt eksplosjoner i andre bydeler.

Opposisjonen har krevd boikott av valget, der president Pierre Nkurunziza stiller til en tredje periode, noe det ikke er adgang til i henhold til grunnloven.

Trass i uro i flere måneder og appeller fra det internasjonale samfunnet om å utsette valget til situasjonen er roligere, har Nkurunziza besluttet at valget skal gå sin gang som planlagt.

(NTB)

NORDFJORDEID/OSLO (Dagbladet):  Politiadvokat Erling Melvær i Sogn og Fjordane politidistrikt sier at siktelsen mot de tre som er pågrepet kan bli utvidet dersom det kan føres bevis for at den seksuelle omgangen er begått av flere personer i fellesskap.

En av de tre siktede er blitt løslatt i dag fordi politiet mener det ikke foreligger fare for bevisforspillelse. Siktelsen mot vedkommende blir opprettholdt. Politiet gjennomfører avhør av de to andre siktede i ettermiddag.

16 års fengsel

- Vi har tatt ut en foreløpig siktelse for seksuell omgang med barn under 16 år. Den fornærmede er mellom 14 og 16 år gammel. Den bestemmelsen har en strafferamme på inntil seks år i fengsel. Dersom siktelsen blir utvidet til seksuell omgang begått av flere i fellesskap, vil strafferammen være inntil 15 år i fengsel, sier politiadvokat Erling Melvær til Dagbladet.

Festivalsjef ved Malakoff Rockfestival i Nordfjordeid, Arnt-Ivar Naustdal, synes dette bare er trist.

- Ikke på våre tretten år som festival har vi opplevd noe slikt. Dette er en trist sak, sier Naustdal til Dagbladet.

Skår i gleden

Naustdal og en rekke frivillige er i full gang med å rigge ned etter det Naustdal beskriver som en svært vellykket festival.
Men festivalsjefen legger ikke skjul på at saken, der ei mindreårig jente angivelig skal ha blitt seksuelt misbrukt av tre menn i slutten av tenårene, legger en skygge over gleden.

Leier inn politi

- Det er trist, også fordi vi alltid har hatt trygghet for våre besøkende som første prioritet.
Samarbeidet med politiet er topp, og vi leier inn både politifolk og personell fra et vaktselskap for å trygge sikkerheten til gjestene.

- Og noe slikt har dere ikke opplevd tidligere?

- Nei, men klart vi har hatt forskjellige episoder, men ikke noe slikt som dette. Nå skjedde dette i sentrum, utenfor vårt område og vår sikkerhet, men like vel er det en forbindelse. Nå står det i politiets makt å løse saken, sier Naustdal.

Det var i 2003 Naustdal og to andre kamerater startet festivalen, som i år trakk hele 22.000 mennesker til lille Nordfjordeid i Sogn og Fjordane.

Tekniske undersøkelser

(Dagbladet): En 77 Ã¥r gammel mann i kveld anholdt, mistenkt for skadeverk pÃ¥ en bil pÃ¥ Holmenskjæret i Asker. PÃ¥ Twitter skriver politiet at han ikke ble pÃ¥grepet «pga ‘voksen’ alder».

- Han er mistenkt for å ha ripet opp en bil. Vanligvis ville han måttet ta en tur i arresten, men alderen hans tatt i betraktning droppet vi det, sier Tor Arne Bakken, operasjonsleder i Asker og Bærum politidistrikt, til Dagbladet.

Han sier mannen ikke hadde noen forklaring til skadeverket.

- Vi kommer til å følge opp etter hvert, sier Bakken.