bilindustrien

(Dagbladet): Amerikanske Sandra Bland (28) døde i fengsel 13. juli etter at hun tre dager tidligere ble arrestert for en mindre trafikkforseelse i Texas.

Et nytt videoopptak av pågripelsen sår tvil om myndighetenes teori om at Bland tok sitt eget liv på cella, skriver NY Post.

Statsadvokat Elton Mathis sier han vil innlede etterforskning for drap, ifølge NTB.

Saken føyer seg inn i rekken av saker der amerikansk politi får kritikk for behandlingen av afroamerikanere. I april var det store opptøyer i Baltimore etter at Freddie Gray, en afro-amerikansk mann, døde av skader han fikk under en pågripelse.

Ikke blinklys

Sandra Blands familie i Chicago sier hun hadde reist til Texas for å søke på en jobb på universitetet i Texas der hun hadde studert og tatt eksamen i 2009, og at hun var optimistisk og alt annet enn suicidal.

Videoopptaket viser at Bland ble stanset for ikke å ha brukt blinklys da hun skiftet fil i Prairie View, utenfor Houston.

Det hele starter pent med sjekk av førerkort, men da politimannen Brian Encinia ber henne slukke sigaretten hun røyker på i sin egen bil, eskalerer det, og det ender med at hun hales ut av bilen og kastes i bakken, og at Encinia sikter på henne med et våpen.

På en pressekonferanse tirsdag sa den demokratiske politikeren at etterforskningen av hendelsen skal skje i full åpenhet.

Også viseguvernør Dan Patrick kaller hendelsen en tragedie og sier det må undersøkes hvorfor hun døde i delstatens fengsel. Encinia selv, som er fritatt for patruljetjeneste, sier at hun sparket ham, og at han derfor måtte bruke makt mot henne og sette på henne håndjern før hun ble kjørt til politistasjonen og siktet for vold mot offentlig tjenestemann.

PÃ¥ videoen ser man hvordan de to bruker kjeft mot hverandre, og hvordan hun mot sin vilje blir dratt ut av bilen. Men den angivelige voldsbruken mot slutten av hendelsen skjer utenfor opptaket fra kameraet i politibilen.

Politiet mistenker at domkirken i Bergen ble forsøkt påtent natt til onsdag. Branntilløpet ble raskt slukket.

Politiet og brannvesenet rykket ut til stedet i 1-tiden etter at en automatisk brannalarm var blitt utløst, skriver Bergens Tidende.

– Vi var der etter fÃ¥ minutter, og det ble avdekket et branntilløp som noksÃ¥ kjapt ble slukket av brannvesenet, sier operasjonsleder Erik Hole i Hordaland politidistrikt.

Ifølge avisen var det både røyk og flammer da mannskapene kom fram til kirken. Politiet frykter at en brannstifter går løs, og hadde natt til onsdag mange patruljer ute i sentrum som undersøkte saken.

– Vi er interessert i Ã¥ komme i kontakt med personer som befant seg i nærheten av Domkirken, og da setter vi en ganske vid radius, i 1-tiden i natt. Hvis noen har opplysninger, ber vi dem om Ã¥ ta kontakt, sier Hole.

Bergen domkirke er en langkirke i stein fra 1150. Den har vært utsatt for flere branner på både 1200-, 1400- og 1600-tallet. Den ble restaurert i 1883 og 1884, ifølge Bergen byleksikon.

(NTB)

Norge har klart å stå opp for sine viktigste verdier etter at terroren rammet for fire år siden, mener NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg.

Onsdag er den tidligere Arbeiderparti-lederen til stede når de 77 som mistet livet i angrepet 22. juli, minnes i regjeringskvartalet og på Utøya.

- Jeg opplevde som statsminister at landet jeg leder ble utsatt for et terrorangrep, at partiet jeg ledet og steder jeg har et nært forhold til, ble angrepet.

Derfor er det også noe som jeg personlig har et veldig nært forhold til, sier Stoltenberg til NTB.

- Det var mennesker jeg jobbet sammen med i regjeringskvartalet, og mennesker jeg kjente fra AUF og Arbeiderpartiet. For meg er det å delta et personlig ønske om å vise respekt, legger han til.

På Utøya markeres tragedien med innvielsen av et nytt minnested som består av en ring med navnene til 60 av de 69 som ble drept på øya. Stoltenberg skal også delta når AUF, for første gang siden tragedien i 2011, arrangerer sin årlige sommerleir der mellom 7. og 9. august.

- Jeg opplever at det er viktig å være til stede for å vise at øya er et sted der man kan forene det å minnes og vise respekt, med det å ha aktivitet.

Selv har han deltatt på hver eneste sommerleir på Utøya siden 1974.

- Jeg har holdt taler og deltatt som AUF-er. Og jeg sa også i dagene etter 22. juli 2011 at jeg skulle komme tilbake når det igjen blir leir. Det er noe jeg opplever er riktig, sier han.

Siden 2011 har diskusjonen gått om AUF noensinne skulle ha leir på Utøya igjen og hvilken form øya skulle ha i fremtiden. Enkelte etterlatte og AUF-ere som var til stede for fire år siden, mener det er galt at den åpnes allerede.

- Jeg er glad for at AUF har brukt tid på å holde en tett dialog med de pårørende og støttegruppa, sier Stoltenberg.

- Sett fra utsiden opplever jeg at de har greid å finne en balanse mellom å minnes og vise respekt, men samtidig ta tilbake øya og bruke den igjen. Det er en veldig vanskelig balanse, legger han til.

Det har også vært strid om det nye informasjonssenteret som åpnes i regjeringskvartalet onsdag. Flere har reagert på at bombebilen til Anders Behring Breivik er en del av utstillingen.

- Jeg forstår behovet for å lage et informasjonssenter. 22. juli er en dramatisk hendelse i norgeshistorien. Det kan ikke forties, men må behandles med den verdighet og respekt som en så brutal hendelse må behandles med, sier Stoltenberg.

I flere taler i dagen som fulgte angrepet, manet den daværende statsministeren til «mer demokrati og mer åpenhet». Fire år etter er det mulig å si at Norge har lyktes i dette, mener han. — Jeg mener Norge har vist styrke, sier Stoltenberg.

- Det er lett å si at det bare er ord, men i denne sammenheng spiller det en rolle. Det handler om at vi sto opp for noen verdier, at vi er et samfunn preget av tillit og åpenhet. Det er vi fortsatt, sier han.

(NTB)

(Dagbladet): En mann i 60-åra er tirsdag kveld funnet død i en bil i Møre og Romsdal.

- Det er gjort funn på stedet som gjør at vi etterforsker dødsfallet som mistenkelig, men jeg vil ikke gå nærmere inn på dette nå, sier operasjonsleder Rolf Anders Korstad i Nordmøre og Romsdal politidistrikt til Dagbladet.

Gjenoppliving

Funnstedet er rett vest for Elnesvågen sentrum. Politiet ble varslet om funnet av den døde mannen klokka 18.51.

- Vedkommende blir sendt til obduksjon, sier operasjonsleder Korstad.

Politiet er i ferd med å varsle pårørende. Elnesvågen ligger i Fræna kommune.

- Ambulansepersonell gjorde forsøk på gjenoppliving før politiet kom til stedet, men livet sto ikke til å redde, opplyser operasjonslederen til NTB.

Det var Romsdals Budstikke som først omtalte saken.

- Ikke bistand

Konstituert avdelingsleder ved etterforskning i Molde, Dag Erling Austvik, sier til RB at de ikke kontakter Kripos for bistand.

- Vi er usikker på hva dette er, men vi gjør de undersøkelser vi må, sier han. Ettersom årsaken til dødsfallet ennå ikke er klarlagt, holder politiet alle muligheter åpne, sier Austvik.

Det er besluttet å gjennomføre obduksjon av avdøde torsdag.

Dagbladet følger saken.

(Dagbladet): En mann i 60-åra er tirsdag kveld funnet død i en bil i Møre og Romsdal.

- Det er gjort funn på stedet som gjør at vi etterforsker dødsfallet som mistenkelig, men jeg vil ikke gå nærmere inn på dette nå, sier operasjonsleder Rolf Anders Korstad i Nordmøre og Romsdal politidistrikt til Dagbladet.

Gjenoppliving

Funnstedet er rett vest for Elnesvågen sentrum. Politiet ble varslet om funnet av den døde mannen klokka 18.51.

- Vedkommende blir sendt til obduksjon, sier operasjonsleder Korstad.

Politiet er i ferd med å varsle pårørende. Elnesvågen ligger i Fræna kommune.

- Ambulansepersonell gjorde forsøk på gjenoppliving før politiet kom til stedet, men livet sto ikke til å redde, opplyser operasjonslederen til NTB.

Det var Romsdals Budstikke som først omtalte saken.

- Ikke bistand

Konstituert avdelingsleder ved etterforskning i Molde, Dag Erling Austvik, sier til RB at de ikke kontakter Kripos for bistand.

- Vi er usikker på hva dette er, men vi gjør de undersøkelser vi må, sier han. Ettersom årsaken til dødsfallet ennå ikke er klarlagt, holder politiet alle muligheter åpne, sier Austvik.

Det er besluttet å gjennomføre obduksjon av avdøde torsdag.

Dagbladet følger saken.

(Dagbladet): Rettssaken mot den tidligere presidenten og diktatoren i Tsjad, Hissène Habré, begynte denne uka, men allerede på rettergangens første dag endte det hele med fullstendig kaos.

75-Ã¥ringen, som er tiltalt for en rekke tilfeller av drap og tortur fra tiden da han regjerte i Tsjad, gjorde det klinkende klart at han ikke annerkjente retten.

- Dette er en farse. Dette er ingen rettsak, det er en maskerade, brølte han, før han ble slept ut av lokalet av fengselsvaktene. Associated Press beskrev scenene som «kaotiske».

- En drøm

Hissene Habre var fryktet i Tsjad, så mye at han ble kalt «Afrikas Pinochet». Mandag stilles eksdiktatoren for retten for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten.

- En drøm som har blitt til virkelighet, sier Abdourahmane Gaye om rettssaken. 

Han er blant om lag 2.500 ofre som skal gi vitnesbyrd når saken starter.

For det har nemlig tatt 25 år å stille Tsjads tidligere diktator for retten. 72-åringen anklages av menneskerettsgrupper for drap på 40.000 mennesker da han styrte det sentralafrikanske landet fra 1982 til 1990.

- 25 års ventetid er nok, sier Clement Abaifouta Dokhot, presidenten av en støttegruppe for ofre for forbrytelser og politisk undertrykkelse i Tsjad.

- Slutten på marerittet

Rettssaken mandag kommer etter at ofre og menneskerettsgrupper har kjempet i årevis for å få stilt eksdiktatoren for retten i Senegal, hvor han har vært siden han ble avsatt i et kupp i 1990.

- Saken kommer til å markere slutten på våre mareritt. Vi har overvunnet mange rettslige, menneskelige og økonomiske hindre de siste åra, sier advokat Jacqueline Moudeina, som representerer flere av ofrene.

Etter å ha rømt til Senegal og levd som en fri mann i 22 år, ble Habre pågrepet i hovedstaden Dakar i 2013. Dette er første gang en afrikansk nasjon har trukket en tidligere leder av et annet afrikansk land for retten.

Utsettelse

Der mandagen endte i kaos, endte tirsdagen med utsettelse da rettssaken ble gjenopptatt i den senegalesiske hovedstaden Dakar.

Habre nektet å godkjenne advokatene som skulle forsvare ham, og retten så seg nødt til å utnevne nye forsvarere. Disse har fått frist til 7. september på å forberede forsvaret og sette seg inn i saken.

Det er lite trolig at de nye forsvarerne vil falle i bedre jord hos den tidligere diktatoren, men dommeren i saken gjør det klart at saken vil fortsatte uansett.

- Advokatene vi nå har utnevnt plikter å forsvare den tiltalte. Selv om han nekter å samarbeide med advokatene, kommer rettssaken til å fortsette, sier Gberdao Gustave Kam til AP.

(Dagbladet): Trafikkpolitiet i Glouchester i Wales gjorde store øyne i går, da de oppdaget en bilist som forsøkte å taue en bil og en lett lastebil samtidig, melder Sky News.

Bilisten hadde fjernet forhjula på lastebilen, dyttet fronten ned i bagasjerommet på en bil, og festet den med en lastestropp. Bilen ble dratt med et vanlig slepeta. Politiet la i går ut bilder av taueforsøket på Twitter, til skrekk og advarsel.

- Det er en bil som tauer en bil som har en lastebil stroppet fast til seg. Føreren er anmeldt for farefull ferdsel, skrev de, og la til at bilen også manglet lys. På lasteplanet bakerst lå det også det som ser ut til å være metallskrap, også dette festet med en enkel stropp.

Politiet opplyser også at bilen og lastebilen til sammen veide langt mer enn bilen hadde lov til å trekke.

(Dagbladet): Dersom statistikken fra i fjor gjentar seg, vil hver åttende av oss se små barn i følge med overstadig berusede foreldre i sommer.

Det viser tall fra Europeiske Reiseforsikring. 

I helga skrev Dagbladet hvordan Sjømannskirken opplever at billig alkohol gjør at de må ta seg av barn mens mor og far blir edru på ferie i utlandet. 

- Forferdelig

- Vi har hørt om fedre som har samværsuke med barna, og tar dem med hit til Tyrkia. Men så er de ikke edru når de går av flyet engang. Det er forferdelig, sa vikarierende sjømannsprest i Alanya, John Arne Lund.

- Det verste du kan gjøre når du ser et barn som ikke har det bra, er å la være å si ifra, sier informasjonsrådgiver Sylwia Obuchowicz i Alarmtelefonen til Dagbladet. 

Men hva gjør man egentlig om man ser et barn bli utsatt for omsorgssvikt, enten det er av fysisk eller psykisk karakter, eller relatert til alkohol? 

Her er Alarmtelefonens råd: 

• Når du ser noe alvorlig og bekymringsfullt, bli igjen på stedet for å følge med mens du ringer ditt lokale barnevern, politiet eller Alarmtelefonen på telefon 116 111.

• Grunnen til at du bør bli igjen på stedet, er fordi politiet eller barnevern vil be om konkrete opplysninger om hvor familien oppholder seg, hvordan de er kledd, registreringsnummer på bilen eller andre kjennetegn som kan gjøre det enklere å finne familien og barna. 

• Er det virkelig alvorlig, kan du gripe inn og ta hånd om barna til barnevernet eller politiet har kommet til stedet. Dette er alvorlige tilfeller der man ikke kan stå og se på. 

• Det eneste du ikke må gjøre i en slik situasjon, er å la være å ringe politi eller barnevern i frykt for å ødelegge for familien. Ifølge Alarmtelefonen er det ytterst sjelden at de tar barna fra foreldrene uten videre. 

I sommermånedene juni, juli og august får Alarmtelefonen inn mellom 500 og 600 bekymringstelefoner, ifølge Obuchowicz.

- Så langt i sommer har vi hatt flere situasjoner knyttet til fyll. Det var en fortvilt voksen som ringte oss og sa de hadde kommet til en båthavn der det var fulle voksne med relativt små barn i båten. Da ble politiet kontaktet, sier hun.

- Kan skje alle 

-  Det har også vært saker relatert til barn som er på ferie i utlandet med foreldrene. Vi har fått henvendelser fra familiemedlemmer hjemme i Norge som er bekymra for hvor mye faren drakk med barna i utlandet. Da hadde barna ringt hjem og sagt de var så bekymret for ham at de ikke turte å la ham være alene.

- Da anbefalte vi familien Ã¥ sende noen hjem og ta seg av barna. Det er vanskeligere nÃ¥r det gjelder barn pÃ¥ ferie i utlandet – særlig om familien ikke har reist gjennom en turoperatør som kan gripe inn og snakke med og følge med pÃ¥ familien.

- Hva slags familier er det snakk om? 

- Om sommeren er det større variasjon, det kan skje hvilken som helst familie. Vi som jobber i Alarmtelefonen jobber ogsÃ¥ i barnevernvakten, og der ser vi resten av Ã¥ret at det i større grad er snakk om ressurssvake familier. Men om sommeren gjelder det alle familier – særlig nÃ¥r det er knytta til alkohol blant de voksne, sier Obuchowicz. 

Det kan være vanskelig å vurdere når det passer seg å gripe inn i situasjoner der barn ikke har det bra, innrømmer hun. 

- Det vi vet, er at det har vært eksempler der fremmede har grepet inn, og det har gått bra. I fjor var det en situasjon der båtfolk valgte å følge etter en båt der de voksne var fulle med barn i båten. De fikk dem til å kjøre inn til land, fikk dem inn til hytta og satt og venta mens de fikk tilkalt hjelp.

- Men i utgangspunktet er det best å ringe og be om bistand, sier hun. 

- Aha-opplevelse

Mange foreldre opplever det Alarmtelefonens Obuchowicz beskriver som en aha-opplevelse.Â

- De ender opp med å på en måte takke de som varslet. De angrer og er lei seg. I visse tilfeller blir det en aha-opplevelse for foreldrene. Én hendelse trenger ikke være et uttrykk for omsorgssvikt, det kan være en enkelthendelse der noen har vært stressa, noe har skjedd, eller noe annet ligger bak enkelthendelsen. 

- Men det finnes også foreldre som har stukket fra stedet, og da blir det tilnærmet umulig å spore dem opp. Det viktigste er å ringe, følge etter, ta registreringsnumre eller annen informasjon og oppholde seg i området.

- Én ting er å gripe inn der og da, men det andre er å få identifisert dem så andre instanser kan vurdere om dette er en familie som trenger hjelp. Om man «bare» griper inn og ikke møter ønsket reaksjon, og så går, så mister man den sjansen.

90 000 norske barn hadde i 2011 foreldre som misbruker alkohol, ifølge Folkehelseinstituttets rapport Barn av foreldre med psykiske lidelser eller alkoholmisbruk fra 2011. 

- Alkohol hver dag 

Rundt 70 000 barn hadde da foreldre med et såpass alvorlig alkoholmisbruk at det sannsynligvis går ut over daglig fungering, het det i 2011.

Alkovettorganisasjonen Av-og-til forteller Dagbladet at seks av ti drakk alkohol hver dag sist de var på sommerferie med barn eller ungdom. På sydenferie er tallet høyere: da oppga åtte av ti at de drakk alkohol hver dag.  

17 prosent innrømmet samtidig at de drikker mer alkohol sammen med barna sine på ferie i utlandet enn i Norge. 

- Gode opplevelser

- Det er høye tall som bør være en vekker for oss alle. Sommerferien er en av de periodene av Ã¥ret der det drikkes aller mest sammen med de yngste. Altfor mange barn vil oppleve at ferien preges av fulle foreldre i stedet for gode opplevelser, sier daglig leder Kari Randen. Â

Randen oppfordrer folk til å tenke over at barn trives best når de voksne oppfører seg som de pleier.  

- Og hvis du ser et barn som har det vanskelig pÃ¥ grunn av de voksnes alkoholbruk – ta kontakt med barnet. Hvis du tenker at det er fare for omsorgssvikt bør du ta kontakt med Alarmtelefonen for barn og utlandet, som man kan ringe ogsÃ¥ fra utlandet, sier hun. 

LES OGSÃ…: - Det er barna som betaler prisen for at vi ikke sier ifra.Â

LES OGSÅ: - Er all inclusive det beste for barnefamilier?